FLOGVIT
.bible

JesajaKapittel 8

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Herren sa til meg: «Ta deg ei stor tavle og skriv på henne med vanlege bokstavar: 'Snart rov, raskt bytte.'»
Herren sa til meg: «Ta deg en stor tavle og skriv på den med vanlig skrift: 'Rask rov, hurtig bytte'.»
Og eg tok meg pålitelege vitne: presten Uria og Sakarja, son til Jeberekja.
Og jeg skaffet meg pålitelige vitner: presten Uria og Sakarja, sønn av Jeberekja.
Eg gjekk inn til profetkvinna, og ho vart med barn og fødde ein son. Då sa Herren til meg: «Gjev han namnet Maher-Sjalal-Hasj-Bas.»
Jeg gikk inn til profetinnen, og hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa Herren til meg: «Kall ham Maher-Sjalal Hasj-Bas.»
For før guten kan seia 'far' og 'mor', skal rikdomen i Damaskus og byttet frå Samaria førast bort framfor kongen i Assyria.
For før gutten kan si 'far' og 'mor', skal rikdommen i Damaskus og byttet fra Samaria bæres bort til kongen av Assyria.
Herren tala endå ein gong til meg og sa:
Herren fortsatte å tale til meg og sa:
«Fordi dette folket har vraka vatnet frå Siloa, som renn stilt, og frydar seg over Resin og over son til Remalja,
«Fordi dette folket har forkastet Siloahs stille rinnende vann og fryder seg over Resin og Remaljas sønn,
sjå, difor lèt Herren vatnet frå elva koma over dei, det veldige og mektige – kongen i Assyria og all hans herlegdom. Det skal stiga over alle sine løp og flyta over alle sine breidder.
derfor, se, Herren lar elvens mektige og veldige vann komme over dem – kongen av Assyria med all hans herlighet. Den skal stige over alle sine leier og gå over alle sine bredder.
Det skal fløyma inn i Juda, oversvøyma og strøyma over, til det når opp til halsen. Vengene hans skal breia seg ut og fylla heile breidda av landet ditt, Immanuel.»
Den skal flomme inn i Juda, oversvømme og skylle over, den skal nå helt til halsen. Med utspente vinger skal den fylle hele bredden av ditt land, Immanuel.»
Kjenn redsle, de folk, og bli knuste! Lyd etter, alle de i fjerne land! Rust dykk og bli knuste! Rust dykk og bli knuste!
Ras og skjelv, dere folk, og bli sønderknust! Lytt, alle dere fjerne land! Rust dere, men bli knust! Rust dere, men bli knust!
Legg planar, dei skal mislukkast! Tal eit ord, det skal ikkje stå seg! For Gud er med oss.
Legg planer, men de skal bli til intet! Tal et ord, men det skal ikke stå seg! For Gud er med oss.
For så sa Herren til meg då handa hans greip meg med kraft, og han åtvara meg mot å gå på vegen til dette folket:
For slik talte Herren til meg med kraftig hånd, og han advarte meg mot å gå på dette folkets vei:
«De skal ikkje kalla alt det for samansverjing som dette folket kallar samansverjing. De skal ikkje frykta det dei fryktar, og ikkje skjelva for det.
«Dere skal ikke kalle sammensvergelse alt det som dette folket kaller sammensvergelse. Frykt ikke det de frykter, og vær ikke redde.
Herren over hærskarane, han skal de halda heilag. Han skal de frykta, og for han skal de skjelva.
Herren over hærskarene, ham skal dere holde hellig. Han skal være deres frykt, han skal være deres redsel.
Han skal vera ein heilagdom, men òg ein støytestein og ein snublestein for begge Israels hus, ei snare og ei felle for dei som bur i Jerusalem.
Han skal være en helligdom, men også en snublestein og en klippe til fall for begge Israels hus, en snare og en felle for dem som bor i Jerusalem.
Mange av dei skal snubla, falla og knusast, bli fanga i snara og tekne til fange.
Mange blant dem skal snuble, falle og bli knust, bli fanget i snaren og tatt til fange.
Bind saman vitnemålet, forsegl læra hos læresveinane mine.
Bind sammen vitnesbyrdet, forsegl læren blant mine disipler.
Eg vil venta på Herren, han som løyner andletet sitt for Jakobs hus. Til han set eg mi von.
Jeg vil vente på Herren, han som skjuler sitt ansikt for Jakobs hus, og jeg vil sette mitt håp til ham.
Sjå, her er eg og borna som Herren har gjeve meg. Vi er teikn og under i Israel frå Herren over hærskarane, han som bur på Sion-fjellet.
Se, her er jeg og barna som Herren har gitt meg. Vi er tegn og under i Israel fra Herren over hærskarene, han som bor på Sion-fjellet.
Når dei seier til dykk: «Søk råd hos dødningemanarar og spåmenn som kviskrar og mumlar» – skal ikkje eit folk søkja sin Gud? Skal ein spørja dei døde for dei levande?
Når de sier til dere: «Søk råd hos åndemanere og spåmenn som hvisker og mumler» – skal ikke et folk søke sin Gud? Skal man spørre de døde på vegne av de levende?
Til lova og til vitnemålet! Dersom dei ikkje talar i samsvar med dette ordet, har dei inga morgonraud.
Til loven og til vitnesbyrdet! Hvis de ikke taler i samsvar med dette ord, er det fordi det ikke finnes noen morgenrøde for dem.
Han skal fara gjennom landet, plaga og svolten. Og når han svelt, skal han bli rasande og forbanna kongen sin og guden sin. Han vender seg oppover,
De skal vandre gjennom landet, hardt rammet og sultne. Når de sulter, skal de bli rasende og forbanne sin konge og sin Gud, og de skal vende ansiktet oppover.
og han ser mot jorda, men sjå, der er berre naud og mørker, trengsle og stummande mørker, og ut i mørkret er han driven.
Så skal de se ned mot jorden, og se, det er nød og mørke, angstens mulm, og de er støtt ut i det tette mørket.
Men mørkret skal ikkje vara for det landet som no er i naud. I tidlegare tid førte han vanære over Sebulons land og Naftalis land, men i framtida skal han føra ære over vegen ved havet, landet på hi sida av Jordan, Galilea der heidningane bur.
Men det skal ikke alltid være mørke der det nå er trengsel. I den første tid førte han vanære over Sebulons land og Naftalis land, men i den siste tid skal han føre ære over veien ved havet, på den andre siden av Jordan, hedningenes Galilea.
←→