Sakarja (profet)

Oversettelsen gjengir den greske teksten relativt nøyaktig. Uttrykket «prisen for den verdsatte, den som Israels barn hadde satt pris på» forsøker å bevare det greske ordspillet med τιμή (pris) og τιμάω (verdsette/sette pris på). Verset har gjennomgått flere revisjoner for å finne den beste balansen mellom nøyaktighet og lesbarhet. Nåværende versjon er den klareste hittil, selv om den greske dobbeltbetydningen er vanskelig å gjengi fullt ut på norsk.

Det greske verset inneholder et markant ordspill med tre former av samme rot: τιμήν (pris/verdi), τετιμημένου (den verdsatte, perfektum partisipp passiv av τιμάω) og ἐτιμήσαντο (de verdsatte/fastsatte prisen, aorist medium). Ordspillet understreker ironien: den 'prisen' som ble satt på 'den verdsatte' er bare tretti sølvpenger — prisen for en slave (jf. 2 Mos 21:32). Mediumformen ἐτιμήσαντο kan antyde at Israels barn fastsatte prisen for seg selv, altså på eget initiativ.

Sitatet tilskrives Jeremia, men innholdet er hovedsakelig hentet fra Sakarja 11:12–13, med mulige allusjoner til Jeremia 18:2–3 (pottemakeren) og Jeremia 32:6–9 (kjøp av en åker). Dette har vært gjenstand for mye diskusjon. Noen mener Matteus kombinerer profetier fra begge, og nevner den mest kjente profeten. Andre forklarer det med at Jeremia sto først i profetsamlingen og derfor kunne brukes som samlebetegnelse. Enkelte håndskrifter utelater navnet helt eller skriver 'Sakarja'.

Tretti sølvpenger var i gammeltestamentlig lov prisen for en slave som ble drept av en okse (2 Mos 21:32). Summen var altså bevisst nedvurderende — det var den laveste mulige prisen å sette på et menneskeliv. I Sakarja 11:12–13 brukes dette som et ironisk uttrykk for Guds folks forakt for sin hyrde.

Noen håndskrifter leser Ζαχαρίου (Sakarja) i stedet for Ἰερεμίου (Jeremia), trolig som en harmoniserende korrigering ettersom sitatet primært stammer fra Sakarja 11:12–13. De fleste og beste håndskriftene (inkludert א, B, og de fleste majuskler) har imidlertid 'Jeremia', og dette regnes som den opprinnelige lesemåten etter lectio difficilior-prinsippet.

Den greske teksten bruker «ἔδωκαν αὐτὰ εἰς» som kan oversettes enten «gav dem for» eller «brukte dem til å kjøpe». Oversettelsen «gav dem for pottemakerens åker» gjenspeiler at sølvpengene ble brukt som betaling for åkeren. Alternativet «gav dem til pottemakerens åker» ville vært mer bokstavelig, men mindre idiomatisk på norsk.

«καθὰ συνέταξέν μοι κύριος» betyr bokstavelig «slik som Herren befalte/påla meg». Verbet «συντάσσω» innebærer å gi instruksjoner eller ordne noe. «Påla» er et godt valg på norsk for å formidle den autoritative karakteren i befalingen.

Sitatet tilskrives Jeremia (v.9), men innholdet ligner mest på Sakarja 11:12–13, med mulige allusjoner til Jeremia 18:2–3 (pottemakerens hus) og Jeremia 32:6–15 (kjøp av en åker). Det har vært mye diskusjon om hvorfor Matteus tilskriver sitatet Jeremia. Noen forskere mener det er en sammensatt sitering der den mest prominente profeten nevnes, mens andre peker på at Jeremia-bokrullen i den jødiske kanon kan ha inkludert mindre profeter.

Pottemakerens åker (τὸν ἀγρὸν τοῦ κεραμέως) ble ifølge Apg 1:19 kjent som «Blodåkeren» (Hakeldama) og ble brukt som gravplass for fremmede. Keramikkindustrien var vanlig i Hinnoms dal ved Jerusalem, og brukte jord kunne gjøre en åker uegnet til jordbruk men egnet til gravplass.

Noen håndskrifter har varianter i ordlyden, men den overordnede teksten er godt bevitnet. Enkelte manuskripter har «Ζαχαρίου» (Sakarja) i stedet for «Ἰερεμίου» (Jeremia) i vers 9, noe som tyder på at kopister var klar over den tilsynelatende uoverensstemmelsen. Majoriteten av manuskriptene beholder likevel «Jeremia».