Eit menneske, fødd av ei kvinne, lever berre ei kort tid og er full av uro.nbEt menneske, født av kvinne, lever bare kort tid og er full av uro.
אָ֭דָם יְל֣וּד אִשָּׁ֑ה קְצַ֥ר יָ֝מִ֗ים וּֽשְׂבַֽע־רֹֽגֶז׃
Ingen orddata tilgjengelig
Som ein blome sprett det fram og visnar, det flyktar som ein skugge og varer ikkje ved.nbHan springer fram som en blomst og visner, han flykter som en skygge og består ikke.
כְּצִ֣יץ יָ֭צָא וַיִּמָּ֑ל וַיִּבְרַ֥ח כַּ֝צֵּ֗ל וְלֹ֣א יַעֲמֽוֹד׃
Ingen orddata tilgjengelig
Og likevel opnar du auga dine mot ein slik, og fører meg fram for dommen din.nbLikevel holder du øynene åpne for ham og fører meg til dom med deg.
אַף־עַל־זֶ֭ה פָּקַ֣חְתָּ עֵינֶ֑ךָ וְאֹ֘תִ֤י תָבִ֖יא בְמִשְׁפָּ֣ט עִמָּֽךְ׃
Ingen orddata tilgjengelig
Kven kan få noko reint ut av det ureine? Ingen!nbHvem kan bringe noe rent ut av det urene? Ikke én!
מִֽי־יִתֵּ֣ן טָ֭הוֹר מִטָּמֵ֗א לֹ֣א אֶחָֽד׃
Ingen orddata tilgjengelig
Dagane hans er fastsette, talet på månadene hans er hos deg. Du har sett ei grense han ikkje kan gå over.nbHans dager er fastsatt, antall måneder er bestemt hos deg. Du har satt hans grenser som han ikke kan overskride.
אִ֥ם חֲרוּצִ֨ים ׀ יָמָ֗יו מִֽסְפַּר־חֳדָשָׁ֥יו אִתָּ֑ךְ *חקו **חֻקָּ֥יו עָ֝שִׂ֗יתָ וְלֹ֣א יַעֲבֽוֹר׃
Ingen orddata tilgjengelig
Vend blikket bort frå han så han får fred, til han kan glede seg over dagen sin, som ein dagarbeidar.nbVend blikket bort fra ham så han kan få hvile, til han som en dagsarbeider kan glede seg over sin dag.
שְׁעֵ֣ה מֵעָלָ֣יו וְיֶחְדָּ֑ל עַד־יִ֝רְצֶ֗ה כְּשָׂכִ֥יר יוֹמֽוֹ׃
Ingen orddata tilgjengelig
For eit tre har von: Blir det hogge ned, kan det spire på nytt, og skota vil ikkje slutte å kome.nbFor et tre er det håp: Om det blir hugget ned, kan det skyte frem igjen, og dets skudd vil ikke opphøre.
כִּ֤י יֵ֥שׁ לָעֵ֗ץ תִּ֫קְוָ֥ה אִֽם־יִ֭כָּרֵת וְע֣וֹד יַחֲלִ֑יף וְ֝יֹֽנַקְתּ֗וֹ לֹ֣א תֶחְדָּֽל׃
Ingen orddata tilgjengelig
Sjølv om rota blir gammal i jorda og stubben døyr i molda,nbOm roten blir gammel i jorden og stubben dør i støvet,
אִם־יַזְקִ֣ין בָּאָ֣רֶץ שָׁרְשׁ֑וֹ וּ֝בֶעָפָ֗ר יָמ֥וּת גִּזְעֽוֹ׃
Ingen orddata tilgjengelig
så spirer det ved lukta av vatn og skyt lauv som ein nyplanta vekst.nbvil den ved duften av vann springe ut og skyte grener som en nyplantet vekst.
מֵרֵ֣יחַ מַ֣יִם יַפְרִ֑חַ וְעָשָׂ֖ה קָצִ֣יר כְּמוֹ־נָֽטַע׃
Ingen orddata tilgjengelig
Men når ein mann døyr, ligg han kraftlaus der. Når eit menneske andast, kvar er han då?nbMen en mann dør og ligger kraftløs. Et menneske utånder, og hvor er han da?
וְגֶ֣בֶר יָ֭מוּת וַֽיֶּחֱלָ֑שׁ וַיִּגְוַ֖ע אָדָ֣ם וְאַיּֽוֹ׃
Ingen orddata tilgjengelig
Som vatnet forsvinn frå sjøen, og ei elv tørkar ut og blir borte,nbSom vannet forsvinner fra sjøen og elven tørker ut og blir borte,
אָֽזְלוּ־מַ֭יִם מִנִּי־יָ֑ם וְ֝נָהָ֗ר יֶחֱרַ֥ב וְיָבֵֽשׁ׃
Ingen orddata tilgjengelig
slik legg mennesket seg ned og reiser seg ikkje att. Før himmelen forgår, vaknar dei ikkje og blir ikkje vekte frå søvnen sin.nbslik legger mennesket seg ned og reiser seg ikke igjen. Før himmelen forgår, vil de ikke våkne og ikke vekkes fra sin søvn.
וְאִ֥ישׁ שָׁכַ֗ב וְֽלֹא־יָ֫ק֥וּם עַד־בִּלְתִּ֣י שָׁ֭מַיִם לֹ֣א יָקִ֑יצוּ וְלֹֽא־יֵ֝עֹ֗רוּ מִשְּׁנָתָֽם׃
Ingen orddata tilgjengelig
Å, om du ville gøyme meg i dødsriket, skjule meg til vreiden din har lagt seg, setje ei tid for meg og så hugse på meg!nbOm du bare ville gjemme meg i dødsriket, skjule meg til din vrede har lagt seg, sette en tid for meg og så huske på meg!
מִ֤י יִתֵּ֨ן ׀ בִּשְׁא֬וֹל תַּצְפִּנֵ֗נִי תַּ֭סְתִּירֵנִי עַד־שׁ֣וּב אַפֶּ֑ךָ תָּ֤שִׁ֥ית לִ֖י חֹ֣ק וְתִזְכְּרֵֽנִי׃
Ingen orddata tilgjengelig
Når ein mann døyr, kan han leva att? Alle dagane i mi teneste ville eg vente, til mi avløysing kom.nbHvis en mann dør, kan han leve igjen? Alle mine tjenestedager vil jeg vente til min avløsning kommer.
אִם־יָמ֥וּת גֶּ֗בֶר הֲיִ֫חְיֶ֥ה כָּל־יְמֵ֣י צְבָאִ֣י אֲיַחֵ֑ל עַד־בּ֝֗וֹא חֲלִיפָתִֽי׃
Ingen orddata tilgjengelig
Du ville kalle, og eg ville svare deg. Du ville lengta etter verket av dine hender.nbDa ville du kalle, og jeg ville svare deg. Du ville lengtet etter dine henders verk.
תִּ֭קְרָא וְאָנֹכִ֣י אֶֽעֱנֶ֑ךָּ לְֽמַעֲשֵׂ֖ה יָדֶ֣יךָ תִכְסֹֽף׃
Ingen orddata tilgjengelig
Men no tel du kvart steg eg tek. Ville du ikkje då la vere å halde auge med synda mi?nbFor nå teller du mine skritt; ville du da ikke lenger vokte på min synd?
כִּֽי־עַ֭תָּה צְעָדַ֣י תִּסְפּ֑וֹר לֹֽא־תִ֝שְׁמ֗וֹר עַל־חַטָּאתִֽי׃
Ingen orddata tilgjengelig
Brotet mitt er forsegla i ein pung, og du smetar over mi skuld.nbMin overtredelse er forseglet i en pung, og du dekker over min skyld.
חָתֻ֣ם בִּצְר֣וֹר פִּשְׁעִ֑י וַ֝תִּטְפֹּ֗ל עַל־עֲוֺנִֽי׃
Ingen orddata tilgjengelig
Men som eit fjell fell saman og smuldrar, og som ein klippe blir flytta frå staden sin,nbMen som et fjell forvitrer og faller, og som klippen flytter seg fra sitt sted,
וְ֭אוּלָם הַר־נוֹפֵ֣ל יִבּ֑וֹל וְ֝צ֗וּר יֶעְתַּ֥ק מִמְּקֹמֽוֹ׃
Ingen orddata tilgjengelig
som vatn sliper ned stein, og flaumvatn skyler bort molda på jorda – slik gjer du mennesket si von til inkjes.nbsom vannet sliper ned steiner og flommen skyller bort jordens støv, slik ødelegger du menneskets håp.
אֲבָנִ֤ים ׀ שָׁ֥חֲקוּ מַ֗יִם תִּשְׁטֹֽף־סְפִיחֶ֥יהָ עֲפַר־אָ֑רֶץ וְתִקְוַ֖ת אֱנ֣וֹשׁ הֶאֱבַֽדְתָּ׃
Ingen orddata tilgjengelig
Du overmannar han for alltid, og han går bort. Du forandrar andletet hans og sender han av stad.nbDu overvinner ham for alltid, og han går bort. Du forandrer hans ansikt og sender ham av sted.
תִּתְקְפֵ֣הוּ לָ֭נֶצַח וַֽיַּהֲלֹ֑ךְ מְשַׁנֶּ֥ה פָ֝נָ֗יו וַֽתְּשַׁלְּחֵֽהוּ׃
Ingen orddata tilgjengelig
Borna hans får ære, men han veit det ikkje. Dei blir vanæra, men han merkar det ikkje.nbHans sønner blir æret, men han vet det ikke. De blir fornedret, men han merker det ikke.
יִכְבְּד֣וּ בָ֭נָיו וְלֹ֣א יֵדָ֑ע וְ֝יִצְעֲר֗וּ וְֽלֹא־יָבִ֥ין לָֽמוֹ׃
Ingen orddata tilgjengelig
Han kjenner berre sin eigen kropp som har vondt, og si eiga sjel som sørgjer.nbBare over sin egen kropp kjenner han smerte, og bare over seg selv sørger hans sjel.
אַךְ־בְּ֭שָׂרוֹ עָלָ֣יו יִכְאָ֑ב וְ֝נַפְשׁ֗וֹ עָלָ֥יו תֶּאֱבָֽל׃ פ
Ingen orddata tilgjengelig