FLOGVIT
Tema
.bible

JobKapittel 12

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Da tok Job til orde og sa:
Ja, visst er dere folket, og med dere vil visdommen dø ut!
Men også jeg har forstand, like mye som dere. Jeg står ikke tilbake for dere. Hvem vet ikke slike ting som dette?
Jeg er blitt til latter for mine venner, jeg som ropte til Gud og han svarte meg – den rettferdige og ulastelige er blitt til latter.
En foraktet fakkel i den trygges tanker – klar for den som snubler med foten.
Røvernes telt har fred, og de som utfordrer Gud, lever trygt – de som bærer sin gud i egen hånd.
Men spør bare dyrene, så skal de lære deg, og himmelens fugler, så skal de fortelle deg.
Eller tal til jorden, så skal den lære deg, og havets fisker skal fortelle deg.
Hvem blant alle disse vet ikke at Herrens hånd har gjort dette?
I hans hånd er alt levendes sjel og ånden i hvert menneske av kjøtt og blod.
Prøver ikke øret ord, slik ganen smaker mat?
Hos de gamle finnes visdom, og med et langt liv kommer forstand.
Hos ham er visdom og styrke, hos ham er råd og forstand.
Se, når han river ned, kan ingen bygge opp. Når han stenger inne et menneske, kan ingen åpne.
Se, han holder vannet tilbake, og det tørker ut. Han slipper det løs, og det velter jorden.
Hos ham er kraft og klokskap. Den som feiler og den som fører vill, tilhører ham.
Han fører rådgivere bort som fanger og gjør dommere til dårer.
Han løser kongenes lenker og binder et belte om deres hofter.
Han fører prester bort som fanger og styrter de mektige.
Han gjør de betrodde stumme og tar fra de eldste deres dømmekraft.
Han øser forakt over fyrster og svekker de mektiges kraft.
Han avdekker det dype ut av mørket og fører dødsskyggen fram i lyset.
Han gjør folkeslagene store og ødelegger dem, han utbrer folkeslagene og fører dem tilbake.
Han tar fra jordens ledere forstanden og lar dem vandre vill i øde villmark uten vei.
De famler i mørke uten lys, og han lar dem rave som drukne.
←→