FLOGVIT
.bible

JobKapittel 21

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Då tok Job til orde og sa:
Da tok Job til orde og sa:
Høyr vel på orda mine, lat det vera trøysta de gjev meg.
Hør nøye på mine ord, og la dette være trøsten dere gir meg.
Ha tolmod med meg så eg får tala, og når eg har tala, kan de spotta.
Tål meg, så jeg kan tale, og etter at jeg har talt, kan dere spotte.
Er det eit menneske eg klagar til? Skulle ikkje ånda mi då vera utolmodig?
Er det mot et menneske jeg retter min klage? Hvorfor skulle jeg da ikke være utålmodig?
Vend dykk mot meg og ver forundra, legg handa for munnen!
Vend dere mot meg og bli forferdet, og legg hånden over munnen.
Når eg tenkjer på det, blir eg skrekkslagen, kroppen min skjelv.
Når jeg tenker på det, blir jeg redd, og skjelving griper kroppen min.
Kvifor får dei ugudelege leva, bli gamle og auka i makt?
Hvorfor lever de ugudelige og blir gamle og vokser seg sterke i makt?
Avkomet deira står fast framfor dei, etterkomarane er for augo deira.
Deres etterkommere er trygge hos dem, og deres avkom er for deres øyne.
Husa deira har fred, utan frykt, og Guds ris rammar dei ikkje.
Deres hus har fred, uten frykt, og Guds stav rammer dem ikke.
Oksen deira parrar utan å missa, kua kalvar utan å kasta.
Deres okse parer og svikter ikke, deres ku kalver og mister ikke fosteret.
Dei sender borna sine ut som ein saueflokk, og ungane deira hoppar og dansar.
De sender ut sine barn som en flokk, og deres små danser omkring.
Dei syng til tamburin og lyra og frydar seg til tonar frå fløyta.
De synger til tamburin og lyre og gleder seg til fløytens lyd.
Dei lever dagane sine i velstand og fer stilt ned til dødsriket.
De tilbringer sine dager i velstand, og i et øyeblikk går de ned til dødsriket.
Dei seier til Gud: 'Hald deg borte frå oss! Vi vil ikkje vita av dine vegar.'
De sier til Gud: 'Vik fra oss! Vi ønsker ikke å kjenne dine veier.
'Kva er Den allmektige at vi skulle tena han? Kva gagn har vi av å be til han?'
Hva er den Allmektige at vi skulle tjene ham? Og hva gagner det oss å be til ham?'
Men lukka deira ligg ikkje i deira eiga hand. Dei ugudelege sine råd er langt frå meg.
Se, deres lykke er ikke i deres egen hånd. De ugudeliges råd er langt fra meg.
Kor ofte blir lampa til dei ugudelege sløkt? Kor ofte kjem ulukka over dei? Deler han ut smerter i sin vreide?
Hvor ofte slukkes de ugudeliges lampe, og ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem lidelser i sin vrede?
Blir dei som halm for vinden, som agner stormen fører bort?
Hvor ofte blir de som halm for vinden, som agner stormen river med seg?
'Gud sparer straffa hans til borna hans,' seier de. Lat han løna mannen sjølv så han merkar det!
Dere sier: 'Gud sparer hans straff til hans barn.' La ham heller gjengjelde ham selv, så han får kjenne det!
Lat hans eigne auge sjå undergangen, lat han drikka av Den allmektige sin vreide!
La hans egne øyne se hans undergang, og la ham drikke av den Allmektiges vrede.
For kva bryr han seg om huset sitt etter seg, når talet på månadene hans er avskore?
For hva bryr han seg om sitt hus etter sin død, når tallet på hans måneder er avskåret?
Kan nokon læra Gud kunnskap, han som dømer dei høge?
Kan noen lære Gud kunnskap, han som dømmer de høye?
Ein døyr midt i si fulle kraft, trygg og i fred.
Den ene dør i sin fulle kraft, helt trygg og i ro.
Sidene hans er fulle av feitt, og mergen i beina er saftig.
Hans kar er fulle av melk, og margen i hans ben er saftig.
Ein annan døyr med bitter sjel, utan å ha smaka det gode.
En annen dør med bitterhet i sjelen og har aldri smakt lykke.
Saman ligg dei i molda, og makken dekkjer dei begge.
Sammen ligger de i støvet, og makk dekker dem begge.
Sjå, eg kjenner tankane dykkar og dei vonde planar de har mot meg.
Se, jeg kjenner deres tanker og de onde planer dere legger mot meg.
For de seier: 'Kvar er huset til stormannen? Kvar er teltet der dei ugudelege budde?'
For dere sier: 'Hvor er fyrstens hus? Og hvor er teltet der de ugudelige bodde?'
Har de ikkje spurt dei vegfarande? Kjenner de ikkje att teikna deira?
Har dere ikke spurt de veifarende? Kjenner dere ikke deres tegn?
At den vonde blir spart på ulukkedagen, berga unna når vreiden kjem?
At den onde spares på ulykkens dag, at de ledes forbi på vredens dag.
Kven seier han i andletet kva vegen hans er? Og det han har gjort, kven løner han for det?
Hvem kunngjør hans vei for hans ansikt? Og hvem gjengjelder ham for det han har gjort?
Han blir ført til grava, og det blir halde vakt over gravhaugen hans.
Han blir båret til graven, og det våkes over hans gravhaug.
Jordklumpane i dalen er søte for han. Alle menneske følgjer etter han, og uteljelege har gått føre.
Jordklumpene i dalen hviler lett over ham, og alle mennesker følger etter ham, og foran ham er det utallige.
Korleis kan de då trøysta meg med tom tale? Svara dykkar er berre svik!
Hvordan kan dere da trøste meg med tomhet? Av svarene deres gjenstår bare troløshet.
←→