JobKapittel 21

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Da tok Job til orde og sa:

Hør nøye på mine ord, og la dette være trøsten dere gir meg.

Tål meg, så jeg kan tale, og etter at jeg har talt, kan dere spotte.

Er det mot et menneske jeg retter min klage? Hvorfor skulle jeg da ikke være utålmodig?

Vend dere mot meg og bli forferdet, og legg hånden over munnen.

Når jeg tenker på det, blir jeg redd, og skjelving griper kroppen min.

Hvorfor lever de ugudelige og blir gamle og vokser seg sterke i makt?

Deres etterkommere er trygge hos dem, og deres avkom er for deres øyne.

Deres hus har fred, uten frykt, og Guds stav rammer dem ikke.

Deres okse parer og svikter ikke, deres ku kalver og mister ikke fosteret.

De sender ut sine barn som en flokk, og deres små danser omkring.

De synger til tamburin og lyre og gleder seg til fløytens lyd.

De tilbringer sine dager i velstand, og i et øyeblikk går de ned til dødsriket.

De sier til Gud: 'Vik fra oss! Vi ønsker ikke å kjenne dine veier.

Hva er den Allmektige at vi skulle tjene ham? Og hva gagner det oss å be til ham?'

Se, deres lykke er ikke i deres egen hånd. De ugudeliges råd er langt fra meg.

Hvor ofte slukkes de ugudeliges lampe, og ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem lidelser i sin vrede?

Hvor ofte blir de som halm for vinden, som agner stormen river med seg?

Dere sier: 'Gud sparer hans straff til hans barn.' La ham heller gjengjelde ham selv, så han får kjenne det!

La hans egne øyne se hans undergang, og la ham drikke av den Allmektiges vrede.

For hva bryr han seg om sitt hus etter sin død, når tallet på hans måneder er avskåret?

Kan noen lære Gud kunnskap, han som dømmer de høye?

Den ene dør i sin fulle kraft, helt trygg og i ro.

Hans kar er fulle av melk, og margen i hans ben er saftig.

En annen dør med bitterhet i sjelen og har aldri smakt lykke.

Sammen ligger de i støvet, og makk dekker dem begge.

Se, jeg kjenner deres tanker og de onde planer dere legger mot meg.

For dere sier: 'Hvor er fyrstens hus? Og hvor er teltet der de ugudelige bodde?'

Har dere ikke spurt de veifarende? Kjenner dere ikke deres tegn?

At den onde spares på ulykkens dag, at de ledes forbi på vredens dag.

Hvem kunngjør hans vei for hans ansikt? Og hvem gjengjelder ham for det han har gjort?

Han blir båret til graven, og det våkes over hans gravhaug.

Jordklumpene i dalen hviler lett over ham, og alle mennesker følger etter ham, og foran ham er det utallige.

Hvordan kan dere da trøste meg med tomhet? Av svarene deres gjenstår bare troløshet.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 21

Hovedtema: Job avviser vennenes enkle gjengjeldelseslære ved å vise at de onde ofte lever lykkelig og dør i fred.

Innhold: Job ber vennene lytte ordentlig før de svarer (v. 2-6). Han beskriver hvordan de ugudelige ofte lever i velstand med familie, rikdom og trygghet, selv om de avviser Gud og sier «Vik fra oss!» (v. 7-16). Job spør retorisk hvor ofte de onde virkelig rammes av ulykke (v. 17-21), og påpeker at både rettferdige og urettferdige ender i samme grav (v. 23-26). Han avslutter med å avvise vennenes trøst som tom og svikefull (v. 34).

Nøkkelord/bilder:

De ondes velstand (v. 7-13): De ugudelige lever lenge, blir mektige, har trygge hjem og barn som leker – stikk i strid med gjengjeldelseslæren.
«Vik fra oss, Gud» (v. 14-15): De onde avviser Gud åpent, men lider likevel ingen konsekvenser.
Felles grav (v. 26): Både den lykkelige og den bitre legges i støvet – døden utjevner alt.
Tom trøst (v. 34): Job avviser vennenes svar som meningsløs svik (hebr. ma'al).

Historisk kontekst

Hendelser og skikker

Job 21 inneholder flere referanser til begravelsesskikker i den gamle nære Østen. I vers 32-33 beskrives det hvordan den ugudelige «føres til graven» og hvordan «dalens jordklumper er søte for ham» – en poetisk beskrivelse av gravlegging. Uttrykket om at «alle mennesker følger etter ham» reflekterer den eldgamle skikken med gravfølge, der hele lokalsamfunnet deltok i begravelsesprosesjon. At det også «våkes over gravhaugen» (גָּדִישׁ) peker på tradisjonen med å vokte eller samles ved graven i tiden etter begravelsen, noe som var vanlig i mesopotamiske og kanaaneiske kulturer for å beskytte den avdøde og vise respekt.

Nøkkelbegreper

Ordet «שֵׁבֶט אֱלוֹהַּ» (Guds stav/tuktelse) i vers 9 er et sentralt uttrykk som kombinerer bildet av hyrdens stav med guddommelig disiplin. I visdomslitteraturen representerte «staven» både beskyttelse og korreksjon. Job observerer at de ugudelige tilsynelatende unnslipper denne guddommelige tuktelsen.

I vers 17 brukes bildet «נֵר רְשָׁעִים» (de ugudeliges lampe), et vanlig visdomsmotiv som symboliserer liv, velstand og familielinje. At lampen «slukkes» betydde ikke bare død, men at ens ettermæle og slekt ble utslettet. Job utfordrer her direkte vennenes påstand (sml. Bildads tale i 18:5-6) ved å spørre: «Hvor ofte skjer egentlig dette?»

Uttrykket «חֲבָלִים יְחַלֵּק בְּאַפּוֹ» (han utdeler ulykker i sin vrede) i vers 17 bruker ordet «חֲבָלִים», som kan bety både «rep/bånd», «fødselssmerter» og «ødeleggelse/ulykke» – en bevisst flertydig term som forsterker bildet av guddommelig dom.

Personer

Ingen kjente personer i dette kapittelet.

Viktige ord8

Elifas — En av Jobs tre venner som kom for å trøste og tale med Job i hans prøvelser.
Job — Hovedpersonen i boken, en rettskaffen mann som opplever store lidelser og prøver å forstå Guds vilje.
Rettferdighet — En moralsk kvalitet som innebærer å handle i samsvar med guddommelige eller moralske lover og prinsipper.
Lidelse — Fysisk eller psykisk smerte, nød eller ubehag som Job opplever gjennom hele boken.
Visdom — Evnen til å bruke kunnskap og erfaring for å ta gode beslutninger og dømme riktig.
Guds frykt — Respekt og ærefrykt for Gud, anerkjent som en viktig del av å leve et rettskaffent liv.
Trøst — Støtte og omsorg som Elifas og de andre vennene prøver å gi Job under hans prøvelser.
Prøvelser — De vanskelige situasjonene og utfordringene Job må møte som et resultat av hans lidelser.