JobKapittel 22

Då tok Elifas frå Teman til orde og sa:
וַ֭יַּעַן אֱלִיפַ֥ז הַֽתֵּמָנִ֗י וַיֹּאמַֽר׃ ‬
Kan eit menneske vera til nytte for Gud? Kan ein vis mann vera til gagn for han?
הַלְאֵ֥ל יִסְכָּן־גָּ֑בֶר כִּֽי־יִסְכֹּ֖ן עָלֵ֣ימוֹ מַשְׂכִּֽיל׃ ‬
Er det til glede for Den allmektige at du er rettferdig? Har han vinning av at du lever ulastande?
הַחֵ֣פֶץ לְ֭שַׁדַּי כִּ֣י תִצְדָּ֑ק וְאִם־בֶּ֝֗צַע כִּֽי־תַתֵּ֥ם דְּרָכֶֽיךָ׃ ‬
Er det for din gudsfrykt han refsar deg og går i rette med deg?
הֲֽ֭מִיִּרְאָ֣תְךָ יֹכִיחֶ֑ךָ יָב֥וֹא עִ֝מְּךָ֗ בַּמִּשְׁפָּֽט׃ ‬
Er ikkje vondskapen din stor, og er det nokon ende på syndene dine?
הֲלֹ֣א רָעָֽתְךָ֣ רַבָּ֑ה וְאֵֽין־קֵ֝֗ץ לַעֲוֺנֹתֶֽיךָ׃ ‬
For du tok pant frå brørne dine utan grunn og kledde av folk så dei vart nakne.
כִּֽי־תַחְבֹּ֣ל אַחֶ֣יךָ חִנָּ֑ם וּבִגְדֵ֖י עֲרוּמִּ֣ים תַּפְשִֽׁיט׃ ‬
Du gav ikkje den trøytte vatn å drikka, og du heldt brød tilbake frå den svoltne.
לֹא־מַ֭יִם עָיֵ֣ף תַּשְׁקֶ֑ה וּ֝מֵרָעֵ֗ב תִּֽמְנַֽע־לָֽחֶם׃ ‬
Den mektige mannen eigde landet, og den høgt ære fekk bu der.
וְאִ֣ישׁ זְ֭רוֹעַ ל֣וֹ הָאָ֑רֶץ וּנְשׂ֥וּא פָ֝נִ֗ים יֵ֣שֶׁב בָּֽהּ׃ ‬
Enkjer sende du tomhendte bort, og armane på farlause vart knuste.
אַ֭לְמָנוֹת שִׁלַּ֣חְתָּ רֵיקָ֑ם וּזְרֹע֖וֹת יְתֹמִ֣ים יְדֻכָּֽא׃ ‬
Difor er det snarer rundt deg, og brå redsle skræmer deg.
עַל־כֵּ֭ן סְבִיבוֹתֶ֣יךָ פַחִ֑ים וִֽ֝יבַהֶלְךָ פַּ֣חַד פִּתְאֹֽם׃ ‬
Eller ser du ikkje mørkret og vassflaumen som dekkjer deg?
אוֹ־חֹ֥שֶׁךְ לֹֽא־תִרְאֶ֑ה וְֽשִׁפְעַת־מַ֥יִם תְּכַסֶּֽךָּ׃ ‬
Er ikkje Gud høgt oppe i himmelen? Sjå kor høgt stjernene står!
הֲ‍ֽלֹא־אֱ֭לוֹהַּ גֹּ֣בַהּ שָׁמָ֑יִם וּרְאֵ֤ה רֹ֖אשׁ כּוֹכָבִ֣ים כִּי־רָֽמּוּ׃ ‬
Då seier du: 'Kva veit Gud? Kan han døma gjennom det mørke skydekket?'
וְֽ֭אָמַרְתָּ מַה־יָּ֣דַֽע אֵ֑ל הַבְעַ֖ד עֲרָפֶ֣ל יִשְׁפּֽוֹט׃ ‬
Skyene løyner han, så han ikkje ser, og han vandrar på himmelkvelven.
עָבִ֣ים סֵֽתֶר־ל֭וֹ וְלֹ֣א יִרְאֶ֑ה וְח֥וּג שָׁ֝מַ֗יִם יִתְהַלָּֽךְ׃ ‬
Vil du følgja den gamle stigen som vonde menneske har gått på?
הַאֹ֣רַח עוֹלָ֣ם תִּשְׁמֹ֑ר אֲשֶׁ֖ר דָּרְכ֣וּ מְתֵי־אָֽוֶן׃ ‬
Dei vart rivne bort før tida, ein flaum vart utaust over grunnvollen deira.
אֲשֶֽׁר־קֻמְּט֥וּ וְלֹא־עֵ֑ת נָ֝הָ֗ר יוּצַ֥ק יְסוֹדָֽם׃ ‬
Dei sa til Gud: 'Gå bort frå oss! Kva kan Den allmektige gjera for oss?'
הָאֹמְרִ֣ים לָ֭אֵל ס֣וּר מִמֶּ֑נּוּ וּמַה־יִּפְעַ֖ל שַׁדַּ֣י לָֽמוֹ׃ ‬
Men han hadde fylt husa deira med gode ting – råda til dei ugudelege er langt frå meg!
וְה֤וּא מִלֵּ֣א בָתֵּיהֶ֣ם ט֑וֹב וַעֲצַ֥ת רְ֝שָׁעִ֗ים רָ֣חֲקָה מֶֽנִּי׃ ‬
Dei rettferdige ser det og gleder seg, og den skuldlause spottar dei ugudelege.
יִרְא֣וּ צַדִּיקִ֣ים וְיִשְׂמָ֑חוּ וְ֝נָקִ֗י יִלְעַג־לָֽמוֹ׃ ‬
'Sanneleg, fiendane våre er utsletta, og det som var att etter dei, har elden fortært.'
אִם־לֹ֣א נִכְחַ֣ד קִימָ֑נוּ וְ֝יִתְרָ֗ם אָ֣כְלָה אֵֽשׁ׃ ‬
Forlik deg no med han og finn fred, så skal det gå deg godt.
הַסְכֶּן־נָ֣א עִמּ֑וֹ וּשְׁלם‪[c]‬ בָּ֝הֶ֗ם תְּֽבוֹאַתְךָ֥ טוֹבָֽה׃ ‬
Ta imot rettleiing frå hans munn, og legg orda hans på hjartet.
קַח־נָ֣א מִפִּ֣יו תּוֹרָ֑ה וְשִׂ֥ים אֲ֝מָרָ֗יו בִּלְבָבֶֽךָ׃ ‬
Om du vender om til Den allmektige, skal du bli bygd opp att. Hald urett borte frå teltet ditt.
אִם־תָּשׁ֣וּב עַד־שַׁ֭דַּי תִּבָּנֶ֑ה תַּרְחִ֥יק עַ֝וְלָ֗ה מֵאָהֳלֶֽךָ׃ ‬
Legg gullet ditt i støvet, og Ofir-gullet mellom steinane i bekken.
וְשִׁית־עַל־עָפָ֥ר בָּ֑צֶר וּבְצ֖וּר נְחָלִ֣ים אוֹפִֽיר׃ ‬
Då skal Den allmektige vera skatten din og dyrebart sølv for deg.
וְהָיָ֣ה שַׁדַּ֣י בְּצָרֶ֑יךָ וְכֶ֖סֶף תּוֹעָפ֣וֹת לָֽךְ׃ ‬
For då skal du gleda deg i Den allmektige og lyfte andletet ditt mot Gud.
כִּי־אָ֭ז עַל־שַׁדַּ֣י תִּתְעַנָּ֑ג וְתִשָּׂ֖א אֶל־אֱל֣וֹהַּ פָּנֶֽיךָ׃ ‬
Du skal be til han, og han skal høyra deg, og du skal oppfylla lovnadene dine.
תַּעְתִּ֣יר אֵ֭לָיו וְיִשְׁמָעֶ֑ךָּ וּנְדָרֶ֥יךָ תְשַׁלֵּֽם׃ ‬
Det du avgjer, skal lukkast for deg, og lys skal skina over vegane dine.
וְֽתִגְזַר־א֭וֹמֶר וְיָ֣קָם לָ֑ךְ וְעַל־דְּ֝רָכֶ֗יךָ נָ֣גַֽהּ אֽוֹר׃ ‬
Når folk blir audmjuka, seier du: 'Oppreising!' For den som slår augo ned, frelser han.
כִּֽי־הִ֭שְׁפִּילוּ וַתֹּ֣אמֶר גֵּוָ֑ה וְשַׁ֖ח עֵינַ֣יִם יוֹשִֽׁעַ׃ ‬
Han friar ut den uskyldige, og du skal bli berga ved reinleiken i hendene dine.
יֽ͏ְמַלֵּ֥ט אִֽי־נָקִ֑י וְ֝נִמְלַ֗ט בְּבֹ֣ר כַּפֶּֽיךָ׃ פ ‬