JobKapittel 22

Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
וַ֭יַּעַן אֱלִיפַ֥ז הַֽתֵּמָנִ֗י וַיֹּאמַֽר׃ ‬
Kan et menneske være til nytte for Gud? Kan en klok mann være til nytte for ham?
הַלְאֵ֥ל יִסְכָּן־גָּ֑בֶר כִּֽי־יִסְכֹּ֖ן עָלֵ֣ימוֹ מַשְׂכִּֽיל׃ ‬
Er det noen glede for Den Allmektige om du er rettferdig? Har han noen vinning av at dine veier er ulastelige?
הַחֵ֣פֶץ לְ֭שַׁדַּי כִּ֣י תִצְדָּ֑ק וְאִם־בֶּ֝֗צַע כִּֽי־תַתֵּ֥ם דְּרָכֶֽיךָ׃ ‬
Er det for din gudsfrykts skyld han refser deg og går i rette med deg?
הֲֽ֭מִיִּרְאָ֣תְךָ יֹכִיחֶ֑ךָ יָב֥וֹא עִ֝מְּךָ֗ בַּמִּשְׁפָּֽט׃ ‬
Er ikke din ondskap stor og dine synder uten ende?
הֲלֹ֣א רָעָֽתְךָ֣ רַבָּ֑ה וְאֵֽין־קֵ֝֗ץ לַעֲוֺנֹתֶֽיךָ׃ ‬
For du tok pant fra dine brødre uten grunn, og du rev klærne av de halvnakne.
כִּֽי־תַחְבֹּ֣ל אַחֶ֣יךָ חִנָּ֑ם וּבִגְדֵ֖י עֲרוּמִּ֣ים תַּפְשִֽׁיט׃ ‬
Du ga ikke den utmattede vann å drikke, og du nektet den sultne brød.
לֹא־מַ֭יִם עָיֵ֣ף תַּשְׁקֶ֑ה וּ֝מֵרָעֵ֗ב תִּֽמְנַֽע־לָֽחֶם׃ ‬
Men den mektige mannen – han eide landet, og den fornemme fikk bo der.
וְאִ֣ישׁ זְ֭רוֹעַ ל֣וֹ הָאָ֑רֶץ וּנְשׂ֥וּא פָ֝נִ֗ים יֵ֣שֶׁב בָּֽהּ׃ ‬
Enker sendte du tomhendte bort, og de farløses armer ble knust.
אַ֭לְמָנוֹת שִׁלַּ֣חְתָּ רֵיקָ֑ם וּזְרֹע֖וֹת יְתֹמִ֣ים יְדֻכָּֽא׃ ‬
Derfor er det snarer rundt deg, og plutselig redsel skremmer deg.
עַל־כֵּ֭ן סְבִיבוֹתֶ֣יךָ פַחִ֑ים וִֽ֝יבַהֶלְךָ פַּ֣חַד פִּתְאֹֽם׃ ‬
Eller mørke, så du ikke kan se, og en flom av vann dekker deg.
אוֹ־חֹ֥שֶׁךְ לֹֽא־תִרְאֶ֑ה וְֽשִׁפְעַת־מַ֥יִם תְּכַסֶּֽךָּ׃ ‬
Er ikke Gud høyt oppe i himmelen? Se hvor høyt stjernene står!
הֲ‍ֽלֹא־אֱ֭לוֹהַּ גֹּ֣בַהּ שָׁמָ֑יִם וּרְאֵ֤ה רֹ֖אשׁ כּוֹכָבִ֣ים כִּי־רָֽמּוּ׃ ‬
Og du sier: 'Hva vet Gud? Kan han dømme gjennom det tette mørket?'
וְֽ֭אָמַרְתָּ מַה־יָּ֣דַֽע אֵ֑ל הַבְעַ֖ד עֲרָפֶ֣ל יִשְׁפּֽוֹט׃ ‬
Skyene er et skjul for ham så han ikke ser, og han vandrer på himmelens hvelving.
עָבִ֣ים סֵֽתֶר־ל֭וֹ וְלֹ֣א יִרְאֶ֑ה וְח֥וּג שָׁ֝מַ֗יִם יִתְהַלָּֽךְ׃ ‬
Vil du holde fast ved den gamle veien som syndige mennesker har gått?
הַאֹ֣רַח עוֹלָ֣ם תִּשְׁמֹ֑ר אֲשֶׁ֖ר דָּרְכ֣וּ מְתֵי־אָֽוֶן׃ ‬
De ble rykket bort før sin tid, deres grunnvoll ble skylt bort som en elv.
אֲשֶֽׁר־קֻמְּט֥וּ וְלֹא־עֵ֑ת נָ֝הָ֗ר יוּצַ֥ק יְסוֹדָֽם׃ ‬
De sa til Gud: 'Gå bort fra oss! Hva kan Den Allmektige gjøre for oss?'
הָאֹמְרִ֣ים לָ֭אֵל ס֣וּר מִמֶּ֑נּוּ וּמַה־יִּפְעַ֖ל שַׁדַּ֣י לָֽמוֹ׃ ‬
Men han hadde fylt deres hus med gode ting – de ugudeliges råd er langt fra meg!
וְה֤וּא מִלֵּ֣א בָתֵּיהֶ֣ם ט֑וֹב וַעֲצַ֥ת רְ֝שָׁעִ֗ים רָ֣חֲקָה מֶֽנִּי׃ ‬
De rettferdige ser det og gleder seg, og den uskyldige spotter dem:
יִרְא֣וּ צַדִּיקִ֣ים וְיִשְׂמָ֑חוּ וְ֝נָקִ֗י יִלְעַג־לָֽמוֹ׃ ‬
'Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ilden har fortært det de hadde igjen.'
אִם־לֹ֣א נִכְחַ֣ד קִימָ֑נוּ וְ֝יִתְרָ֗ם אָ֣כְלָה אֵֽשׁ׃ ‬
Bli kjent med ham og ha fred, så skal det gode komme til deg.
הַסְכֶּן־נָ֣א עִמּ֑וֹ וּשְׁלם‪[c]‬ בָּ֝הֶ֗ם תְּֽבוֹאַתְךָ֥ טוֹבָֽה׃ ‬
Ta imot lære fra hans munn, og legg hans ord på ditt hjerte.
קַח־נָ֣א מִפִּ֣יו תּוֹרָ֑ה וְשִׂ֥ים אֲ֝מָרָ֗יו בִּלְבָבֶֽךָ׃ ‬
Hvis du vender tilbake til Den Allmektige, skal du bli bygget opp igjen. Hold urett borte fra ditt telt.
אִם־תָּשׁ֣וּב עַד־שַׁ֭דַּי תִּבָּנֶ֑ה תַּרְחִ֥יק עַ֝וְלָ֗ה מֵאָהֳלֶֽךָ׃ ‬
Legg ditt gull i støvet, og Ofir-gullet blant bekkenes steiner.
וְשִׁית־עַל־עָפָ֥ר בָּ֑צֶר וּבְצ֖וּר נְחָלִ֣ים אוֹפִֽיר׃ ‬
Da skal Den Allmektige være ditt gull og sølv i overflod for deg.
וְהָיָ֣ה שַׁדַּ֣י בְּצָרֶ֑יךָ וְכֶ֖סֶף תּוֹעָפ֣וֹת לָֽךְ׃ ‬
Da skal du fryde deg i Den Allmektige og løfte ditt ansikt mot Gud.
כִּי־אָ֭ז עַל־שַׁדַּ֣י תִּתְעַנָּ֑ג וְתִשָּׂ֖א אֶל־אֱל֣וֹהַּ פָּנֶֽיךָ׃ ‬
Du skal be til ham, og han skal høre deg, og du skal innfri dine løfter.
תַּעְתִּ֣יר אֵ֭לָיו וְיִשְׁמָעֶ֑ךָּ וּנְדָרֶ֥יךָ תְשַׁלֵּֽם׃ ‬
Det du bestemmer deg for, skal lykkes for deg, og lys skal skinne over dine veier.
וְֽתִגְזַר־א֭וֹמֶר וְיָ֣קָם לָ֑ךְ וְעַל־דְּ֝רָכֶ֗יךָ נָ֣גַֽהּ אֽוֹר׃ ‬
Når de ydmyker deg, skal du si: 'Oppreisning!', og han frelser den som slår øynene ned.
כִּֽי־הִ֭שְׁפִּילוּ וַתֹּ֣אמֶר גֵּוָ֑ה וְשַׁ֖ח עֵינַ֣יִם יוֹשִֽׁעַ׃ ‬
Han redder den uskyldige, og du skal bli reddet ved dine rene hender.
יֽ͏ְמַלֵּ֥ט אִֽי־נָקִ֑י וְ֝נִמְלַ֗ט בְּבֹ֣ר כַּפֶּֽיךָ׃ פ ‬