JobKapittel 26

Då tok Job til orde og sa:
Kor du har hjelpt den som er utan kraft! Kor du har frelst armen som er utan styrke!
Kor du har rettleidd den som manglar visdom! Og for ein rikdom av innsikt du har vist!
Kven har du tala desse orda til? Og kven sin ande har kome ut frå deg?
Dødsåndene skjelv under vatnet, dei og alle som bur der.
Dødsriket ligg nakent framfor han, og avgrunnen har ikkje noko dekke.
Han breier ut nordhimmelen over det tome rom, han heng jorda opp over inkje.
Han bind vatnet saman i skyene sine, og skya rivnar ikkje under tyngda.
Han dekkjer til forsida av trona si, han breier skya si over henne.
Han har sett ei grense i ein ring over vassflata, der lyset endar og mørkret tek til.
Himmelstolpane skjelv og er forfærde over trugsmåla hans.
Med krafta si stilla han havet, med innsikta si knuste han Rahab.
Med ånda si gjorde han himmelen klar, handa hans gjennombora den flyktande slangen.
Sjå, dette er berre utkanten av vegane hans, og kor svakt er det ordet vi høyrer om han! Men kven kan forstå tordenen av hans veldige makt?