JobKapittel 36

Elihu heldt fram og sa:
Elihu fortsatte og sa:
Vent litt på meg, så skal eg visa deg, for eg har enno meir å seia på vegner av Gud.
Vent litt på meg, så skal jeg vise deg, for det er ennå mer å si på Guds vegne.
Eg hentar kunnskapen min langt bortanfrå, og eg vil gje Skaparen min rett.
Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og gi min Skaper rett.
For sanneleg, orda mine er ikkje løgn. Ein som har fullkomen kunnskap, står framfor deg.
For sannelig, mine ord er ikke løgn; en med fullkommen kunnskap er hos deg.
Sjå, Gud er veldig, men han foraktar ingen. Han er veldig i hjartets kraft.
Se, Gud er mektig og forakter ingen; han er mektig i forstandens kraft.
Han let ikkje den ugudelege leva, men gjev dei undertrykte deira rett.
Han lar ikke den ugudelige leve, men gir de undertrykte deres rett.
Han tek ikkje auga sine bort frå dei rettferdige. Han set dei saman med kongar på trona, og dei blir opphøgde for alltid.
Han vender ikke blikket fra de rettferdige, men setter dem med konger på tronen; han lar dem sitte der for evig, og de blir opphøyet.
Men om dei blir bundne med lekkjer og fanga i lidinga sine band,
Og hvis de er bundet i lenker og fanget i lidelsens bånd,
då viser han dei kva dei har gjort, og syndene deira, at dei har vore hovmodige.
da viser han dem deres gjerninger og deres overtredelser, at de har vært hovmodige.
Han opnar øyra deira for tukt og seier at dei skal venda om frå det vonde.
Han åpner deres øre for tilrettevisning og sier at de skal vende om fra ondskap.
Om dei høyrer og tener han, skal dei fullføra dagane sine i lykke og åra sine i glede.
Hvis de hører og tjener ham, skal de fullende sine dager i lykke og sine år i glede.
Men om dei ikkje høyrer, skal dei forgå ved kastespydet og døy utan kunnskap.
Men hvis de ikke hører, skal de omkomme ved sverdet og dø uten kunnskap.
Dei gudlause i hjartet samlar opp vreide. Dei ropar ikkje om hjelp når han bind dei.
De gudløse av hjertet samler opp vrede; de roper ikke om hjelp når han binder dem.
Sjela deira døyr i ungdomen, og livet deira endar blant tempeltenarar.
Deres sjel dør i ungdommen, og deres liv ender i skam.
Han friar den lidande ut gjennom lidinga og opnar øyra deira gjennom trengsla.
Han frelser den lidende gjennom hans lidelse, og åpner hans øre gjennom trengselen.
Ja, han ville føra deg ut frå nauda til ein vid stad utan tronge kår, og bordet ditt ville vera fullt av feite rettar.
Ja, han vil også føre deg ut fra nødens gap til et åpent sted uten trange kår, og ditt bord skal være fullt av fete retter.
Men du er full av den dommen som tilhøyrer den ugudelege. Dom og rett skal gripa deg.
Men du er full av den ugudeliges dom; dom og rett vil gripe deg.
Lat ikkje vreiden lokka deg til spott, og lat ikkje stor løysepenge føra deg på avvegar.
For pass deg for vreden, så den ikke lokker deg med overflod, og la ikke stor løsepenge føre deg på villspor.
Kan ropet ditt hjelpa deg så du slepp naud, eller all di kraft og styrke?
Kan din rikdom hjelpe deg – den hjelper ikke i nød – eller all din kraftanstrengelse?
Lengta ikkje etter natta, når folk blir rivne bort frå sin stad.
Lengt ikke etter natten, når folk blir rykket bort fra sitt sted.
Tak deg i vare, vend deg ikkje til det vonde! For det har du valt framfor lidinga.
Vokt deg, vend deg ikke til ondskap, for det har du foretrukket fremfor lidelse.
Sjå, Gud er opphøgd i si makt. Kven er ein lærar som han?
Se, Gud er opphøyet i sin kraft; hvem er en læremester som han?
Kven har føreskrive han hans veg? Og kven kan seia: 'Du har gjort urett'?
Hvem har foreskrevet ham hans vei? Og hvem har sagt: 'Du har gjort urett'?
Hugs å opphøgja hans verk, som menneske har sunge om.
Husk å opphøye hans verk, som mennesker har sunget om.
Alle menneske har sett på det, mennesket skuar det langt bortanfrå.
Alle mennesker har sett det; mennesket skuer det fra det fjerne.
Sjå, Gud er stor, større enn vi kan forstå. Talet på åra hans kan ikkje granskast.
Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrunnelig.
For han dreg opp vassdropane, dei blir sila til regn frå skodda hans.
For han drar opp vanndråpene; de siler ned som regn fra hans damp,
Skyene auser det ut og let det drype ned over menneska i mengder.
som skyene øser ut og lar dryppe ned over mange mennesker.
Kan nokon forstå korleis skyene breier seg ut, og torebrak frå hans bustad?
Kan noen forstå hvordan skyene brer seg ut, eller tordenen fra hans bolig?
Sjå, han spreier lyset sitt over det og dekkjer havbotnens røter.
Se, han sprer sitt lys over det og dekker havets dypeste bunn.
For med dei dømer han folka og gjev mat i overflod.
For med dem dømmer han folkene og gir mat i overflod.
Han dekkjer hendene sine med lyn og byd det å treffa målet.
Han dekker hendene med lys og befaler det å treffe målet.
Tordenen fortel om han, jamvel buskapen varslar om det som kjem.
Hans torden forkynner om ham, selv kveget varsler om det som stiger opp.