4. MosebokKapittel 35

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Herren talte til Moses på Moabs sletter ved Jordan, overfor Jeriko, og sa:

Befal israelittene at de skal gi levittene byer å bo i fra den eiendommen de får, og beitemark rundt byene skal dere gi til levittene.

Byene skal de ha å bo i, og beitemarkene skal være for deres storfe, deres eiendom og alle deres dyr.

Beitemarkene rundt byene som dere gir levittene, skal strekke seg tusen alen ut fra bymuren på alle kanter.

Dere skal måle ut utenfor byen to tusen alen på østsiden, to tusen alen på sørsiden, to tusen alen på vestsiden og to tusen alen på nordsiden, med byen i midten. Dette skal være beitemarkene til deres byer.

Blant byene dere gir levittene, skal seks være tilfluktsbyer som dere gir så en drapsmann kan flykte dit. I tillegg til dem skal dere gi førtito byer.

Alle byene dere gir levittene, skal være førtiåtte byer med tilhørende beitemarker.

Av byene dere gir fra israelittenes eiendom, skal dere ta flere fra de store stammene og færre fra de små. Hver stamme skal gi av sine byer til levittene i forhold til den arven den får.

Herren talte til Moses og sa:

Tal til israelittene og si til dem: Når dere går over Jordan til Kanaans land,

skal dere velge ut byer som skal være tilfluktsbyer for dere, dit en drapsmann som har slått i hjel et menneske ved et uhell, kan flykte.

Byene skal være tilfluktssteder for dere mot blodhevneren, så drapsmannen ikke skal dø før han har stått for menigheten til doms.

Byene dere gir, skal være seks tilfluktsbyer for dere.

Tre byer skal dere gi på østsiden av Jordan, og tre byer skal dere gi i Kanaans land. De skal være tilfluktsbyer.

For israelittene, for innflytteren og for den som bor blant dere, skal disse seks byene være tilfluktssteder, så enhver som slår i hjel et menneske ved et uhell, kan flykte dit.

Men hvis han slår noen i hjel med et jernredskap, er han en morder. Morderen skal dø.

Og hvis han slår noen i hjel med en håndstein som kan drepe, er han en morder. Morderen skal dø.

Eller hvis han slår noen i hjel med et tredskap som kan drepe, er han en morder. Morderen skal dø.

Blodhevneren skal selv drepe morderen. Når han møter ham, skal han drepe ham.

Hvis noen av hat støter en annen ned eller kaster noe mot ham med overlegg, så han dør,

eller i fiendskap slår ham med hånden så han dør, da skal den som slo, dø. Han er en morder. Blodhevneren skal drepe morderen når han møter ham.

Men hvis noen plutselig, uten fiendskap, støter en annen ned eller kaster en gjenstand mot ham uten overlegg,

eller hvis han lar en stein som kan drepe, falle på ham uten å se ham, så han dør – og han ikke var hans fiende og ikke søkte hans ulykke –

da skal menigheten dømme mellom den som slo, og blodhevneren etter disse reglene.

Menigheten skal redde drapsmannen fra blodhevnerens hånd og føre ham tilbake til tilfluktsbyen han hadde flyktet til. Der skal han bo til ypperstepresten som ble salvet med den hellige oljen, dør.

Men hvis drapsmannen går utenfor grensen for tilfluktsbyen han har flyktet til,

og blodhevneren finner ham utenfor grensen til tilfluktsbyen og dreper drapsmannen, da har han ingen blodskyld.

For drapsmannen må bli i tilfluktsbyen til ypperstepresten dør. Men etter yppersteprestens død kan drapsmannen vende tilbake til sin egen eiendom.

Dette skal være rettsordning for dere gjennom alle slekter, overalt hvor dere bor.

Når noen slår i hjel et menneske, skal morderen drepes på vitners ord. Men ett vitne alene er ikke nok til å dømme noen til døden.

Dere skal ikke ta imot løsepenger for en morders liv når han er skyldig til døden, for han skal dø.

Dere skal heller ikke ta imot løsepenger for en som har flyktet til sin tilfluktsbye, så han kan vende tilbake og bo i landet før presten dør.

Dere skal ikke vanhellige landet dere bor i, for blodet vanheliger landet, og landet kan ikke få soning for det blodet som er utøst der, uten ved blodet til den som utøste det.

Dere skal ikke gjøre landet urent, det landet dere bor i og som jeg bor midt i. For jeg, Herren, bor midt blant Israels barn.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 35

Hovedtema: Etablering av levittbyer og tilfluktsordning for å beskytte mot blodskyld og bevare landets renhet.

Innhold: Herren pålegger Israel å gi levittene 48 byer med tilhørende beitemark fra stammenes arvelodd. Seks av disse skal være tilfluktsbyer der den som har drept noen utilsiktet kan søke beskyttelse mot blodhevneren. Forsettelig drap krever dødsstraff, mens utilsiktet drap krever opphold i tilfluktsbyen til øversteprestens død. Blodskyld urener landet der Herren bor, og kun drapsmannens blod kan sone for det.

Nøkkelord/bilder:

Tilfluktsby (עִיר מִקְלָט): Et sted der den som har drept utilsiktet kan finne beskyttelse mot blodhevneren.
Blodhevneren (גֹּאֵל הַדָּם): En slektning med rett til å drepe den som har tatt et familiemedlems liv.
Øversteprestens død: Markerer tidspunktet da drapsmannen kan forlate tilfluktsbyen og vende hjem.
Landets renhet: Blodskyld urener landet der Herren bor, og krever soning.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for 4. Mosebok 35

Steder

Kapittelet omhandler 48 levittbyer spredt over hele det lovede landet, inkludert seks tilfluktsbyer. Tre av disse skulle ligge øst for Jordan (senere identifisert som Betser, Ramot i Gilead og Golan) og tre vest for Jordan (Kedesj, Sikem og Hebron, ifølge Josva 20). Plasseringen var strategisk planlagt slik at ingen skulle ha urimelig lang vei til en tilfluktssted. De detaljerte målene for beitemark rundt byene (1000 alen fra bymuren, med et totalt område på 2000 alen i hver retning) reflekterer en nøye planlagt arealfordeling som skulle sikre levittenes livsgrunnlag uten at de eide jordbruksland.

Hendelser og skikker

Tilfluktsby-systemet representerer en banebrytende rettsordning i den antikke verden. Mens blodhevn (gə'ullat haddam) var en utbredt skikk i hele det gamle Midtøsten, der den nærmeste mannlige slektning hadde plikt til å hevne drapet, innførte dette kapittelet en distinksjon mellom forsettlig drap og uaktsomt drap. Dette var uvanlig i samtidige rettssystemer. Lovverket krevde rettergang foran menigheten ('edah) før dom kunne felles, og forbød eksplisitt at løsepenger (kofer) kunne aksepteres for mord – en praksis som var vanlig i andre kulturer der rike mordere kunne kjøpe seg fri.

Nøkkelbegreper

Migrash (מִגְרָשׁ) – Ordet oversettes ofte med «beitemark» eller «forstad» og betegner det åpne området rundt levittbyene. Dette var ikke jordbruksland, men område for husdyr og annen eiendom. Begrepet forekommer nesten utelukkende i forbindelse med levittbyene.

Go'el haddam (גֹּאֵל הַדָּם) – «Blodhevneren» eller bokstavelig «blodets løser». Rollen som go'el hadde flere aspekter i israelittisk kultur, inkludert å løse tilbake eiendom og gifte enker (jf. Rut). Som blodhevner hadde han både rett og plikt til å forfølge drapsmannen, men tilfluktsby-systemet begrenset denne retten ved å kreve rettergang.

Kofer (כֹּפֶר) – «Løsepenger» eller «soningsbetaling». Forbudet mot å akseptere kofer for mord (vers 31-32) understreker at menneskelivet har en verdi som ikke kan måles i penger. Dette står i kontrast til mange andre antikke lovsamlinger der økonomisk kompensasjon var standard for drap.

Kapittel-spesifikke funn

Arkeologiske undersøkelser av byer identifisert som levittbyer viser interessante mønstre. Flere av de navngitte tilfluktbyene, som Sikem og Hebron, har lange bosettingshistorier og lå ved viktige veikryss, noe som stemmer med tekstens intensjon om tilgjengelighet. Hammurabi-lovene fra Babylon (ca. 1750 f.Kr.) og de mellom-assyriske lovene inneholder bestemmelser om drap og kompensasjon, men mangler et tilsvarende tilfluktsby-konsept. Det nærmeste parallellen finnes i hettittiske lover som også skiller mellom forsettlig og utilsiktet drap, men løser dette gjennom økonomisk kompensasjon snarere enn et geografisk tilfluktsystem.

Personer1

Moses2

Alle personer →

Viktige ord7

Levittbyer — Byer som ble gitt til levittene, en av Israels tolv stammer, for å bo i og ha som tilfluktssteder.
Levitter — En av de tolv stammene i Israel, utvalgt av Gud til å utføre spesielle religiøse oppgaver og tjenester i tabernaklet og senere tempelet.
Blodhevner — En person fra offerets familie som hadde ansvar for å drepe morderen i tilfelle et drap, som en form for hevn og rettferdighet.
Tilfluktssted — Et trygt sted hvor en person som hadde begått utilsiktet drap kunne søke beskyttelse mot blodhevnere.
Mord — En villet handling der en person tar livet av en annen person med overlegg.
Uaktsomt drap — En utilsiktet handling der en person tar livet av en annen person uten overlegg.
Prest — En person som utførte religiøse seremonier og ofringer på vegne av folket i det gamle Israel.