JohannesKapittel 15

Vis Jesu bildeBli i meg, så blir jeg i dere

Johannes 15 inneholder Jesu siste «Jeg er»-ord: Jeg er det sanne vintreet. Dette er intimt fellesskapsspråk - Jesus som stammen, vi som grenene, i livgivende forbindelse. Kapitlet handler om å bli i Kristus og bære frukt.

Eg er det sanne vintreet, og Far min er vingardsmannen.
Jeg er det sanne vintreet, og min Far er vinbonden.
Kvar grein på meg som ikkje ber frukt, tek han bort, og kvar grein som ber frukt, reinsar han så ho skal bera meir frukt.
Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver gren som bærer frukt, beskjærer han så den skal bære mer frukt.
De er alt reine på grunn av ordet eg har tala til dykk.
Dere er allerede rene på grunn av ordet jeg har talt til dere.
Bli verande i meg, så blir eg verande i dykk. For liksom greina ikkje kan bera frukt av seg sjølv utan at ho blir verande i vintreet, kan heller ikkje de bera frukt utan at de blir verande i meg.
Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik grenen ikke kan bære frukt av seg selv hvis den ikke blir på vintreet, kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg.
Eg er vintreet, de er greinene. Den som blir verande i meg og eg i han, ber mykje frukt. For utan meg kan de ikkje gjera nokon ting.
Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ikke gjøre noe.
Den som ikkje blir verande i meg, blir kasta ut som ei grein og visnar. Slike greiner blir samla og kasta på elden, og dei brenn opp.
Den som ikke blir i meg, blir kastet ut som en gren og visner. De samles sammen og kastes på ilden og brenner opp.
Om de blir verande i meg og orda mine blir verande i dykk, så be om kva de vil, og de skal få det.
Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, kan dere be om hva dere vil, og det skal bli gitt dere.
Ved dette er Far min herleggjord: at de ber mykje frukt og viser at de er læresveinane mine.
Ved dette blir min Far herliggjort: at dere bærer mye frukt og viser dere å være mine disipler.
Som Far har elska meg, har eg elska dykk. Bli verande i kjærleiken min.
Slik som Faderen har elsket meg, har også jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet.
Om de held boda mine, blir de verande i kjærleiken min, liksom eg har halde boda til Far min og blir verande i kjærleiken hans.
Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet.
Dette har eg tala til dykk så gleda mi kan vera i dykk, og gleda dykkar kan bli fullkomen.
Dette har jeg sagt til dere for at min glede skal være i dere, og for at deres glede skal bli fullkommen.
Dette er bodet mitt: at de skal elska kvarandre slik eg har elska dykk.
Dette er mitt bud: at dere skal elske hverandre, slik jeg har elsket dere.
Ingen har større kjærleik enn den som gjev livet sitt for venene sine.
Ingen har større kjærlighet enn denne: at noen gir sitt liv for sine venner.
De er venene mine dersom de gjer det eg byd dykk.
Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.
Eg kallar dykk ikkje lenger tenarar, for tenaren veit ikkje kva herren hans gjer. Eg har kalla dykk vener, for alt det eg har høyrt frå Far min, har eg gjort kjent for dykk.
Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Dere har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg gjort kjent for dere.
De har ikkje valt meg ut, men eg har valt dykk ut og sett dykk til å gå ut og bera frukt, ei frukt som varer, så Far skal gje dykk alt de bed om i mitt namn.
Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer, slik at Faderen skal gi dere alt det dere ber ham om i mitt navn.
Dette byd eg dykk: at de skal elska kvarandre.
Dette befaler jeg dere: at dere skal elske hverandre.
Om verda hatar dykk, så vit at ho har hata meg før dykk.
Når verden hater dere, så vit at den har hatet meg før dere.
Hadde de vore av verda, ville verda elska sitt eige. Men fordi de ikkje er av verda, men eg har valt dykk ut frå verda, difor hatar verda dykk.
Hadde dere vært av verden, ville verden elsket sitt eget. Men fordi dere ikke er av verden, men jeg har utvalgt dere fra verden, derfor hater verden dere.
Hugs det ordet eg sa til dykk: Ein tenar er ikkje større enn herren sin. Har dei forfølgt meg, vil dei òg forfølgja dykk. Har dei halde ordet mitt, vil dei òg halda dykkar.
Husk det ordet jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt mitt ord, vil de også holde deres.
Men alt dette skal dei gjera mot dykk for mitt namn skuld, fordi dei ikkje kjenner han som har sendt meg.
Men alt dette vil de gjøre mot dere på grunn av mitt navn, fordi de ikke kjenner ham som har sendt meg.
Hadde eg ikkje kome og tala til dei, hadde dei ikkje hatt synd. Men no har dei inga orsaking for synda si.
Hvis jeg ikke hadde kommet og talt til dem, hadde de ikke hatt synd. Men nå har de ingen unnskyldning for sin synd.
Den som hatar meg, hatar Far min òg.
Den som hater meg, hater også min Far.
Hadde eg ikkje gjort gjerningar mellom dei som ingen annan har gjort, hadde dei ikkje hatt synd. Men no har dei både sett og hata både meg og Far min.
Hvis jeg ikke hadde gjort de gjerningene blant dem som ingen annen har gjort, hadde de ikke hatt synd. Men nå har de sett dem, og likevel hatet både meg og min Far.
Men dette skjer for at det ordet som står skrive i lova deira, skal oppfyllast: Dei hata meg utan grunn.
Men dette skjer for at ordet som står skrevet i deres lov, skal bli oppfylt: «De hatet meg uten grunn.»
Når Talsmannen kjem, han som eg skal senda til dykk frå Far, Sanningsanden som går ut frå Far, då skal han vitna om meg.
Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg.
Men de skal òg vitna, for de har vore med meg frå byrjinga.
Og dere skal også vitne, for dere har vært med meg fra begynnelsen.