MikaKapittel 2

Ve dei som tenkjer ut vondskap og planlegg vondt på sengene sine! Når morgonen gryr, set dei det i verk, for dei har makt til det.
Ve over dem som planlegger ondskap og pønsker ut ugjerninger på sine sengeleier! Når morgenen gryr, gjennomfører de det, for de har makt til det.
Dei trår etter åkrar og riv dei til seg, etter hus og tek dei. Dei undertrykkjer ein mann og huset hans, ein person og arven hans.
De begjærer åkrer og raner dem, hus og tar dem. De undertrykker en mann og hans husstand, en person og hans arv.
Difor seier Herren: Sjå, eg tenkjer ut ulukke mot denne ætta. De skal ikkje få dra nakken ut av det, og de skal ikkje gå med hovudet høgt, for det er ei vond tid.
Derfor sier Herren: Se, jeg planlegger ulykke mot denne slekten, som dere ikke skal kunne dra halsen ut av. Dere skal ikke gå med løftet hode, for det blir en ond tid.
Den dagen skal dei setja fram eit spottord om dykk og stemma i ei klagesong: 'Det er ute med oss! Vi er heilt øydelagde! Han byter bort landet til folket mitt. Korleis tek han det frå meg! Til dei fråfalne deler han ut åkrane våre.'
På den dagen skal man istemme en spottevise over dere og klage med bitter klagesang: «Vi er fullstendig ødelagt! Han skifter ut mitt folks arvedel. Hvordan tar han den fra meg! Til frafalne deler han ut våre åkrer.»
Difor skal du ikkje ha nokon som kastar lodd om jordstykke i Herrens forsamling.
Derfor skal du ikke ha noen som kaster lodd om jordstykker i Herrens forsamling.
«Preik ikkje!» ropar dei. «Ein skal ikkje preika om slikt. Vanære vil ikkje nå oss.»
«Ikke profetér!» profeterer de. «De skal ikke profetere om slikt! Vanæren tar ikke slutt.»
Skal dette seiast, du Jakobs hus: Er Herrens Ande utolmodig? Er dette hans gjerningar? Gjer ikkje orda mine godt for den som vandrar rett?
Er det slik det skal sies, Jakobs hus? Er Herrens ånd blitt utålmodig? Er dette hans gjerninger? Gjør ikke mine ord godt for den som vandrer rettskaffent?
Men nyleg har folket mitt reist seg som ein fiende. De riv kappa av dei som går trygt forbi, frå dei som vender heim frå krigen.
Men nylig har mitt folk reist seg som en fiende. Dere river kappen av dem som går fredelig forbi, fra dem som vender tilbake som fra krig.
Kvinnene i folket mitt driv de bort frå heimane dei var så glade i. Frå småborna deira tek de bort prydnaden min for alltid.
Mitt folks kvinner driver dere ut fra deres trygge hjem. Fra deres barn tar dere min prakt for alltid.
Stå opp og gå! For dette er ikkje kvilestaden. På grunn av ureinskap kjem øydelegging, ei hard øydelegging.
Stå opp og gå! For dette er ikke hvilestedet. På grunn av urenheten skal det bli ødeleggelse, en grusom ødeleggelse.
Om ein mann som fer med vind og løgn, sa: «Eg vil preika for deg om vin og sterk drikk» – han ville vera profeten for dette folket!
Hvis en mann som farer med vind og løgn, sa: «Jeg vil profetere for deg om vin og sterk drikk» – da ville han være profeten for dette folket!
Eg skal sanneleg samla deg, Jakob, heile deg! Eg skal sanneleg føra saman det som er att av Israel. Eg skal setja dei saman som sauer i kveet, som ein flokk midt på beitet. Dei skal larma av mange menneske.
Jeg skal samle hele Jakob, ja, samle deg. Jeg skal samle resten av Israel. Jeg skal sette dem sammen som sauer i en innhegning, som en hjord midt på beitet. Det skal summe av mennesker.
Han som bryt veg, går føre dei. Dei bryt gjennom, går gjennom porten og ut. Kongen deira går føre dei, Herren i spissen for dei.
Han som bryter vei, går foran dem. De bryter igjennom, går gjennom porten og drar ut gjennom den. Deres konge går foran dem, Herren i spissen for dem.