4. MosebokKapittel 36

Overhodene for familiene i slekten til Gileads etterkommere – Gilead som var sønn av Makir, sønn av Manasse – fra slektene til Josefs barn, trådte fram og talte for Moses og for fyrstene, overhodene for Israels barns familier.
De sa: «Herren befalte vår herre å gi landet som arv ved loddkasting til Israels barn, og vår herre fikk befaling fra Herren om å gi vår bror Selofhads arv til døtrene hans.
Men om de blir gift med noen fra de andre stammene blant Israels barn, vil arven deres bli trukket fra våre fedres arv og lagt til arven til den stammen de kommer til å tilhøre – slik vil den bli trukket fra vår arvelodd.
Selv om jubelåret kommer for Israels barn, vil arven deres bli lagt til arven til den stammen de tilhører, og arven deres vil bli trukket fra vår fedrestammes arv.»
Da befalte Moses Israels barn etter Herrens ord og sa: «Josefs stamme taler rett.
Dette er det Herren har befalt om Selofhads døtre: De kan gifte seg med den de selv ønsker, men de må gifte seg innenfor en slekt som tilhører deres fars stamme.
Slik skal ingen arv blant Israels barn gå over fra en stamme til en annen, for Israels barn skal holde fast ved arven til sine fedres stamme.
Enhver datter som arver eiendom i en av Israels stammer, skal gifte seg med noen fra en slekt i sin fars stamme, slik at Israels barn kan arve sin fedres arv.
Ingen arv skal gå over fra én stamme til en annen, for Israels stammer skal holde fast ved sin arv.»
Mahla, Tirsa, Hogla, Milka og Noa, Selofhads døtre, ble gift med sønner av sine onkler.
De ble gift inn i slektene til Manasses barn, Josefs sønn, og arven deres forble i deres fars slektsstamme.
Dette er budene og lovene som Herren befalte gjennom Moses til Israels barn på Moabs sletter ved Jordan, ved Jeriko.