MikaKapittel 2

Ve over dem som planlegger ondskap og pønsker ut ugjerninger på sine sengeleier! Når morgenen gryr, gjennomfører de det, for de har makt til det.
De begjærer åkrer og raner dem, hus og tar dem. De undertrykker en mann og hans husstand, en person og hans arv.
Derfor sier Herren: Se, jeg planlegger ulykke mot denne slekten, som dere ikke skal kunne dra halsen ut av. Dere skal ikke gå med løftet hode, for det blir en ond tid.
På den dagen skal man istemme en spottevise over dere og klage med bitter klagesang: «Vi er fullstendig ødelagt! Han skifter ut mitt folks arvedel. Hvordan tar han den fra meg! Til frafalne deler han ut våre åkrer.»
Derfor skal du ikke ha noen som kaster lodd om jordstykker i Herrens forsamling.
«Ikke profetér!» profeterer de. «De skal ikke profetere om slikt! Vanæren tar ikke slutt.»
Er det slik det skal sies, Jakobs hus? Er Herrens ånd blitt utålmodig? Er dette hans gjerninger? Gjør ikke mine ord godt for den som vandrer rettskaffent?
Men nylig har mitt folk reist seg som en fiende. Dere river kappen av dem som går fredelig forbi, fra dem som vender tilbake som fra krig.
Mitt folks kvinner driver dere ut fra deres trygge hjem. Fra deres barn tar dere min prakt for alltid.
Stå opp og gå! For dette er ikke hvilestedet. På grunn av urenheten skal det bli ødeleggelse, en grusom ødeleggelse.
Hvis en mann som farer med vind og løgn, sa: «Jeg vil profetere for deg om vin og sterk drikk» – da ville han være profeten for dette folket!
Jeg skal samle hele Jakob, ja, samle deg. Jeg skal samle resten av Israel. Jeg skal sette dem sammen som sauer i en innhegning, som en hjord midt på beitet. Det skal summe av mennesker.
Han som bryter vei, går foran dem. De bryter igjennom, går gjennom porten og drar ut gjennom den. Deres konge går foran dem, Herren i spissen for dem.