NehemjaKapittel 1

Orda til Nehemja, son til Hakalja: I månaden kislev, i det tjuande året, var eg på borga Susan.
Då kom Hanani, ein av brørne mine, saman med nokre menn frå Juda. Eg spurde dei om jødane som hadde overlevd, dei som var att etter fangenskapet, og om Jerusalem.
Dei sa til meg: «Dei som overlevde fangenskapet og er att der i provinsen, lever i stor naud og vanære. Muren kring Jerusalem er nedbroten, og portane er brende opp med eld.»
Då eg høyrde desse orda, sette eg meg ned og gret. Eg sørgde i fleire dagar, og eg fasta og bad til himmelens Gud.
Eg sa: «Å, Herre, himmelens Gud, du store og fryktelege Gud, du som held pakta og viser trufast kjærleik mot dei som elskar deg og held boda dine!
Lat øyra ditt vera merksamt og auga dine opne, så du høyrer bøna til tenaren din, som eg bed framfor deg i dag, både dag og natt, for Israels born, tenarane dine. Eg sannar syndene til Israels born, som vi har synda mot deg. Ja, både eg og huset åt far min har synda.
Vi har handla svært vondt mot deg. Vi har ikkje halde boda, forskriftene og lovene som du gav til Moses, tenaren din.
Kom i hug det ordet du gav Moses, tenaren din, då du sa: 'Om de er trulause, vil eg spreie dykk mellom folka.'
Men om de vender attende til meg og held boda mine og gjer etter dei, då vil eg samle dykk, sjølv om dei bortdrivne mellom dykk er ved enden av himmelen, og eg vil føre dei derifrå til staden eg har valt ut for å la namnet mitt bu der.
Dei er tenarane dine og folket ditt, som du fria ut med di store kraft og di sterke hand.
Å, Herre, lat øyra ditt vera merksamt på bøna til tenaren din og på bøna til tenarane dine som gjerne vil æra namnet ditt. Gjev tenaren din framgang i dag, og lat han finna miskunn hos denne mannen.» For eg var munnskjenk hos kongen.