Tallet 20 symboliserer en periode med venting, prøvelse og modenhet – og markerer overgangen til fullstendig ansvarlighet.
Jakob ventet 20 år mens han tjente Laban før han ble frigjort (1. Mosebok 31:38–41), og israelittene ble undertrykt i 20 år under Jabin, kongen av Kanaan, før Debora og Barak befridde dem (Dommerne 4:3). I jødisk tradisjon ble 20 år regnet som alderen for modenhet og ansvarlighet, da menn fra 20 år og oppover ble mønstret for militærtjeneste (4. Mosebok 1:3). Samson dømte Israel i 20 år (Dommerne 15:20), og det tok 20 år å fullføre byggingen av Salomos tempel og kongebolig (1. Kongebok 9:10). Tallet knyttes dermed til en overgang fra ufullkommenhet til fullstendig ansvarlighet og befrielse etter en periode med prøvelser. I rabbinsk tradisjon (Talmud, Shabbat 89b) anses 20 år som alderen da en person blir ansvarlig overfor den himmelske domstol. Mens jordisk ansvarlighet (bar mitsva) begynner ved 13 år, regnes full himmelsk ansvarlighet først fra 20 år. Alle israelitter under 20 år ved utgangen fra Egypt fikk entre det lovede land, mens de over 20 som hadde deltatt i opprøret ved speidernes tilbakekomst, døde i ørkenen (4. Mosebok 14:29). Tallet 20 fungerte dermed som en juridisk grense for guddommelig dom. Det hebraiske ordet for 20, עֶשְׂרִים (esrim), er flertallsformen av עֶשֶׂר (eser, 10). Tallet 20 kan dermed forstås som en fordobling av 10, som i seg selv symboliserer fullstendighet og guddommelig orden.*