Urkyrkja
Apostlene fengslet og befridd av engel
Øverstepresten og saddukeerne fengsler apostlene av sjalusi, men om natten åpner en Herrens engel fengselsdørene og befrir dem. De vender tilbake til tempelet for å undervise, blir på nytt ført fram for Rådet, og Peter erklærer at man må adlyde Gud framfor mennesker. Etter Gamaliels råd om å la dem være, blir apostlene pisket og løslatt, og de fortsetter glade å forkynne om Jesus Kristus.
Apostelgjerningane 5,17-42
17Då reiste øvstepresten seg saman med alle dei som heldt med han, det vil seia saddukearpartiet. Dei var fulle av brennande harme.
Ἀναστὰς δὲ ὁ ἀρχιερεὺς καὶ πάντες οἱ σὺν αὐτῷ, ἡ οὖσα αἵρεσις τῶν Σαδδουκαίων, ἐπλήσθησαν ζήλου
18Dei la hand på apostlane og sette dei i det offentlege fengselet.
καὶ ἐπέβαλον τὰς ⸀χεῖρας ἐπὶ τοὺς ἀποστόλους καὶ ἔθεντο αὐτοὺς ἐν τηρήσει δημοσίᾳ.
19Men om natta opna ein engel frå Herren dørene til fengselet, førte dei ut og sa:
ἄγγελος δὲ κυρίου ⸀διὰ νυκτὸς ⸀ἤνοιξε τὰς θύρας τῆς φυλακῆς ἐξαγαγών τε αὐτοὺς εἶπεν·
20«Gå og still dykk opp i tempelet og forkynn alle orda om dette livet for folket.»
Πορεύεσθε καὶ σταθέντες λαλεῖτε ἐν τῷ ἱερῷ τῷ λαῷ πάντα τὰ ῥήματα τῆς ζωῆς ταύτης.
21Dei lydde og gjekk i morgongryet inn i tempelet og underviste. Då øvstepresten og dei som var med han, kom, kalla dei saman Rådet og heile eldsterådet til Israels folk. Så sende dei bod til fengselet for å henta apostlane.
ἀκούσαντες δὲ εἰσῆλθον ὑπὸ τὸν ὄρθρον εἰς τὸ ἱερὸν καὶ ἐδίδασκον. Παραγενόμενος δὲ ὁ ἀρχιερεὺς καὶ οἱ σὺν αὐτῷ συνεκάλεσαν τὸ συνέδριον καὶ πᾶσαν τὴν γερουσίαν τῶν υἱῶν Ἰσραήλ, καὶ ἀπέστειλαν εἰς τὸ δεσμωτήριον ἀχθῆναι αὐτούς.
22Men då tenarane kom dit, fann dei dei ikkje i fengselet. Dei gjekk tilbake og melde frå:
οἱ δὲ ⸂παραγενόμενοι ὑπηρέται⸃ οὐχ εὗρον αὐτοὺς ἐν τῇ φυλακῇ, ἀναστρέψαντες δὲ ἀπήγγειλαν
23«Vi fann fengselet forsvarleg låst og vaktene ståande ved dørene. Men då vi opna, fann vi ingen innanfor.»
λέγοντες ὅτι ⸀Τὸ δεσμωτήριον εὕρομεν κεκλεισμένον ἐν πάσῃ ἀσφαλείᾳ καὶ τοὺς φύλακας ἑστῶτας ⸀ἐπὶ τῶν θυρῶν, ἀνοίξαντες δὲ ἔσω οὐδένα εὕρομεν.
24Då tempelkommandanten og overprestane høyrde dette, vart dei rådville og lurte på kva dette kunne bli til.
ὡς δὲ ἤκουσαν τοὺς λόγους τούτους ὅ ⸀τε στρατηγὸς τοῦ ἱεροῦ καὶ οἱ ἀρχιερεῖς, διηπόρουν περὶ αὐτῶν τί ἂν γένοιτο τοῦτο.
25Så kom det nokon og fortalde dei: «Sjå, dei mennene de sette i fengsel, står i tempelet og lærer folket.»
παραγενόμενος δέ τις ἀπήγγειλεν αὐτοῖς ὅτι Ἰδοὺ οἱ ἄνδρες οὓς ἔθεσθε ἐν τῇ φυλακῇ εἰσὶν ἐν τῷ ἱερῷ ἑστῶτες καὶ διδάσκοντες τὸν λαόν.
26Då gjekk kommandanten med tenarane og henta dei, men utan å bruka makt, for dei var redde for at folket skulle steina dei.
τότε ἀπελθὼν ὁ στρατηγὸς σὺν τοῖς ὑπηρέταις ⸀ἤγαγεν αὐτούς, οὐ μετὰ βίας, ἐφοβοῦντο γὰρ τὸν λαόν, ⸀μὴ λιθασθῶσιν.
27Dei henta dei og stilte dei fram for Rådet. Øvstepresten spurde dei ut
Ἀγαγόντες δὲ αὐτοὺς ἔστησαν ἐν τῷ συνεδρίῳ. καὶ ἐπηρώτησεν αὐτοὺς ὁ ἀρχιερεὺς
28og sa: «Vi forbaud dykk strengt å undervisa i dette namnet. Og sjå, de har fylt Jerusalem med læra dykkar og vil føra blodet til dette mennesket over oss.»
⸀λέγων· Παραγγελίᾳ παρηγγείλαμεν ὑμῖν μὴ διδάσκειν ἐπὶ τῷ ὀνόματι τούτῳ, καὶ ἰδοὺ πεπληρώκατε τὴν Ἰερουσαλὴμ τῆς διδαχῆς ὑμῶν, καὶ βούλεσθε ἐπαγαγεῖν ἐφʼ ἡμᾶς τὸ αἷμα τοῦ ἀνθρώπου τούτου.
29Då svara Peter og apostlane: «Ein må lyda Gud meir enn menneske.
ἀποκριθεὶς δὲ Πέτρος καὶ οἱ ἀπόστολοι εἶπαν· Πειθαρχεῖν δεῖ θεῷ μᾶλλον ἢ ἀνθρώποις.
30Gud åt fedrane våre reiste Jesus opp, han som de drap då de hengde han på eit tre.
ὁ θεὸς τῶν πατέρων ἡμῶν ἤγειρεν Ἰησοῦν, ὃν ὑμεῖς διεχειρίσασθε κρεμάσαντες ἐπὶ ξύλου·
31Han har Gud opphøgd til si høgre hand som høvding og frelsar, for å gje Israel omvending og tilgjeving for syndene.
τοῦτον ὁ θεὸς ἀρχηγὸν καὶ σωτῆρα ὕψωσεν τῇ δεξιᾷ αὐτοῦ, ⸀τοῦ δοῦναι μετάνοιαν τῷ Ἰσραὴλ καὶ ἄφεσιν ἁμαρτιῶν·
32Vi er vitne om desse hendingane, og det same er Den Heilage Ande, som Gud har gjeve til dei som lyder han.»
καὶ ἡμεῖς ⸀ἐσμεν μάρτυρες τῶν ῥημάτων τούτων, καὶ τὸ ⸀πνεῦμα τὸ ἅγιον ὃ ἔδωκεν ὁ θεὸς τοῖς πειθαρχοῦσιν αὐτῷ.
33Då dei høyrde dette, vart dei rasande og ville drepa dei.
Οἱ δὲ ⸀ἀκούσαντες διεπρίοντο καὶ ἐβούλοντο ἀνελεῖν αὐτούς.
34Men då reiste det seg ein farisear i Rådet som heitte Gamaliel. Han var ein lovlærar som heile folket sette høgt. Han bad om at mennene vart førte ut ei lita stund.
ἀναστὰς δέ τις ἐν τῷ συνεδρίῳ Φαρισαῖος ὀνόματι Γαμαλιήλ, νομοδιδάσκαλος τίμιος παντὶ τῷ λαῷ, ἐκέλευσεν ἔξω ⸀βραχὺ τοὺς ⸀ἀνθρώπους ποιῆσαι,
35Så sa han til dei: «Israelittar, tenk dykk godt om før de gjer noko med desse mennene.
εἶπέν τε πρὸς αὐτούς· Ἄνδρες Ἰσραηλῖται, προσέχετε ἑαυτοῖς ἐπὶ τοῖς ἀνθρώποις τούτοις τί μέλλετε πράσσειν.
36For ei tid sidan stod Teudas fram og påstod at han var noko stort. Om lag fire hundre menn slutta seg til han. Men han vart drepen, og alle som følgde han, vart spreidde og kom til inkjes.
πρὸ γὰρ τούτων τῶν ἡμερῶν ἀνέστη Θευδᾶς, λέγων εἶναί τινα ἑαυτόν, ᾧ ⸀προσεκλίθη ⸂ἀνδρῶν ἀριθμὸς ὡς⸃ τετρακοσίων· ὃς ἀνῃρέθη, καὶ πάντες ὅσοι ἐπείθοντο αὐτῷ διελύθησαν καὶ ἐγένοντο εἰς οὐδέν.
37Etter han stod Judas frå Galilea fram i dei dagane då folketeljinga var. Han fekk folk til å følgja seg. Men også han gjekk til grunne, og alle som følgde han, vart spreidde.
μετὰ τοῦτον ἀνέστη Ἰούδας ὁ Γαλιλαῖος ἐν ταῖς ἡμέραις τῆς ἀπογραφῆς καὶ ἀπέστησε ⸀λαὸν ὀπίσω αὐτοῦ· κἀκεῖνος ἀπώλετο καὶ πάντες ὅσοι ἐπείθοντο αὐτῷ διεσκορπίσθησαν.
38Difor seier eg dykk no: Hald dykk borte frå desse mennene og lat dei vera! For dersom dette rådet eller dette verket er frå menneske, vil det gå til grunne.
καὶ τὰ νῦν λέγω ὑμῖν, ἀπόστητε ἀπὸ τῶν ἀνθρώπων τούτων καὶ ⸀ἄφετε αὐτούς· (ὅτι ἐὰν ᾖ ἐξ ἀνθρώπων ἡ βουλὴ ⸀αὕτη ἢ τὸ ἔργον τοῦτο, καταλυθήσεται,
39Men er det frå Gud, kan de ikkje gjera ende på dei – de kunne til og med koma til å stå som motstandarar av Gud.» Dei lét seg overtyda av han.
εἰ δὲ ἐκ θεοῦ ἐστιν, οὐ ⸀δυνήσεσθε καταλῦσαι ⸀αὐτούς·) μήποτε καὶ θεομάχοι εὑρεθῆτε. ἐπείσθησαν δὲ αὐτῷ,
40Dei kalla inn apostlane, lét dei piska og forbaud dei å tala i Jesu namn. Så lét dei dei gå.
καὶ προσκαλεσάμενοι τοὺς ἀποστόλους δείραντες παρήγγειλαν μὴ λαλεῖν ἐπὶ τῷ ὀνόματι τοῦ Ἰησοῦ καὶ ⸀ἀπέλυσαν.
41Apostlane gjekk ut frå Rådet, glade fordi dei var rekna verdige til å lida vanære for Namnet.
οἱ μὲν οὖν ἐπορεύοντο χαίροντες ἀπὸ προσώπου τοῦ συνεδρίου ὅτι ⸂κατηξιώθησαν ὑπὲρ τοῦ ὀνόματος⸃ ἀτιμασθῆναι·
42Kvar einaste dag heldt dei fram med å undervisa i tempelet og i heimane, og dei forkynte evangeliet om at Jesus er Messias.
πᾶσάν τε ἡμέραν ἐν τῷ ἱερῷ καὶ κατʼ οἶκον οὐκ ἐπαύοντο διδάσκοντες καὶ εὐαγγελιζόμενοι ⸂τὸν χριστὸν Ἰησοῦν⸃.