Profetane
Elisja og arameerne i Dotan
Kongen av Aram er i krig med Israel, men profeten Elisja advarer Israels konge om arameernes planer. Aramkongen sender en hærstyrke til Dotan for å gripe Elisja. Elisjas tjener blir redd ved synet av hæren, men Elisja ber Herren åpne tjenerens øyne, så han ser fjellet fullt av hester og ildvogner. Elisja ber Herren slå arameerne med blindhet og leder dem til Samaria. Der ber han Israels konge spare dem, gi dem mat og drikke og sende dem hjem. Etter dette kom ikke arameernes krigerflokker inn i Israel igjen.
2. Kongebok 6,8-23
8Han rådførte seg med tenarane sine og sa: «På den og den staden skal leiren min stå.»
וּמֶ֣לֶךְ אֲרָ֔ם הָיָ֥ה נִלְחָ֖ם בְּיִשְׂרָאֵ֑ל וַיִּוָּעַץ֙ אֶל־עֲבָדָ֣יו לֵאמֹ֔ר אֶל־מְק֛וֹם פְּלֹנִ֥י אַלְמֹנִ֖י תַּחֲנֹתִֽי׃
9Men gudsmannen sende bod til Israels-kongen og sa: «Vokt deg for å dra forbi den staden, for aramearane har slege leir der.»
וַיִּשְׁלַ֞ח אִ֣ישׁ הָאֱלֹהִ֗ים אֶל־מֶ֤לֶךְ יִשְׂרָאֵל֙ לֵאמֹ֔ר הִשָּׁ֕מֶר מֵעֲבֹ֖ר הַמָּק֣וֹם הַזֶּ֑ה כִּֽי־שָׁ֖ם אֲרָ֥ם נְחִתִּֽים׃
10Israels-kongen sende folk til staden som gudsmannen hadde fortalt han om og åtvara han mot. Han var på vakt der, ikkje berre éin eller to gonger.
וַיִּשְׁלַ֞ח מֶ֣לֶךְ יִשְׂרָאֵ֗ל אֶֽל־הַמָּק֞וֹם אֲשֶׁ֨ר אָֽמַר־ל֧וֹ אִישׁ־הָאֱלֹהִ֛ים *והזהירה **וְהִזְהִיר֖וֹ וְנִשְׁמַ֣ר שָׁ֑ם לֹ֥א אַחַ֖ת וְלֹ֥א שְׁתָּֽיִם׃
11Då vart aramearkongen uroleg i hjarta over dette. Han kalla på tenarane sine og sa til dei: «Kan de ikkje fortelja meg kven av våre folk som held med Israels-kongen?»
וַיִּסָּעֵר֙ לֵ֣ב מֶֽלֶךְ־אֲרָ֔ם עַל־הַדָּבָ֖ר הַזֶּ֑ה וַיִּקְרָ֤א אֶל־עֲבָדָיו֙ וַיֹּ֣אמֶר אֲלֵיהֶ֔ם הֲלוֹא֙ תַּגִּ֣ידוּ לִ֔י מִ֥י מִשֶּׁלָ֖נוּ אֶל־מֶ֥לֶךְ יִשְׂרָאֵֽל׃
12Ein av tenarane svara: «Ingen, herre konge! Men profeten Elisja i Israel fortel Israels-kongen dei orda du talar i soverommet ditt.»
וַיֹּ֙אמֶר֙ אַחַ֣ד מֵֽעֲבָדָ֔יו ל֖וֹא אֲדֹנִ֣י הַמֶּ֑לֶךְ כִּֽי־אֱלִישָׁ֤ע הַנָּבִיא֙ אֲשֶׁ֣ר בְּיִשְׂרָאֵ֔ל יַגִּיד֙ לְמֶ֣לֶךְ יִשְׂרָאֵ֔ל אֶת־הַ֨דְּבָרִ֔ים אֲשֶׁ֥ר תְּדַבֵּ֖ר בַּחֲדַ֥ר מִשְׁכָּבֶֽךָ׃
13Kongen sa: «Gå og finn ut kvar han er, så eg kan senda folk og gripa han.» Det vart meldt til han: «Han er i Dotan.»
וַיֹּ֗אמֶר לְכ֤וּ וּרְאוּ֙ אֵיכֹ֣ה ה֔וּא וְאֶשְׁלַ֖ח וְאֶקָּחֵ֑הוּ וַיֻּגַּד־ל֥וֹ לֵאמֹ֖ר הִנֵּ֥ה בְדֹתָֽן׃
14Då sende han hestar og vogner og ein stor hærstyrke dit. Dei kom om natta og omringa byen.
וַיִּשְׁלַח־שָׁ֛מָּה סוּסִ֥ים וְרֶ֖כֶב וְחַ֣יִל כָּבֵ֑ד וַיָּבֹ֣אוּ לַ֔יְלָה וַיַּקִּ֖פוּ עַל־הָעִֽיר׃
15Tidleg om morgonen stod tenaren til gudsmannen opp og gjekk ut. Då såg han at ein hær med hestar og vogner omringa byen. Tenaren sa til han: «Å nei, herre! Kva skal vi gjera?»
וַ֠יַּשְׁכֵּם מְשָׁרֵ֨ת אִ֥ישׁ הָֽאֱלֹהִים֮ לָקוּם֒ וַיֵּצֵ֕א וְהִנֵּה־חַ֛יִל סוֹבֵ֥ב אֶת־הָעִ֖יר וְס֣וּס וָרָ֑כֶב וַיֹּ֨אמֶר נַעֲר֥וֹ אֵלָ֛יו אֲהָ֥הּ אֲדֹנִ֖י אֵיכָ֥ה נֽ͏ַעֲשֶֽׂה׃
16Han svara: «Ver ikkje redd! For dei som er med oss, er fleire enn dei som er med dei.»
וַיֹּ֖אמֶר אַל־תִּירָ֑א כִּ֤י רַבִּים֙ אֲשֶׁ֣ר אִתָּ֔נוּ מֵאֲשֶׁ֖ר אוֹתָֽם׃
17Så bad Elisja og sa: «Herre, opna auga hans så han kan sjå!» Og Herren opna auga til tenaren, og han såg at fjellet var fullt av hestar og eldvogner rundt Elisja.
וַיִּתְפַּלֵּ֤ל אֱלִישָׁע֙ וַיֹּאמַ֔ר יְהוָ֕ה פְּקַח־נָ֥א אֶת־עֵינָ֖יו וְיִרְאֶ֑ה וַיִּפְקַ֤ח יְהוָה֙ אֶת־עֵינֵ֣י הַנַּ֔עַר וַיַּ֗רַא וְהִנֵּ֨ה הָהָ֜ר מָלֵ֨א סוּסִ֥ים וְרֶ֛כֶב אֵ֖שׁ סְבִיבֹ֥ת אֱלִישָֽׁע׃
18Då aramearane kom ned mot han, bad Elisja til Herren og sa: «Slå dette folket med blindskap!» Og han slo dei med blindskap, slik Elisja hadde sagt.
וַיֵּרְדוּ֮ אֵלָיו֒ וַיִּתְפַּלֵּ֨ל אֱלִישָׁ֤ע אֶל־יְהוָה֙ וַיֹּאמַ֔ר הַךְ־נָ֥א אֶת־הַגּוֹי־הַזֶּ֖ה בַּסַּנְוֵרִ֑ים וַיַּכֵּ֥ם בַּסַּנְוֵרִ֖ים כִּדְבַ֥ר אֱלִישָֽׁע׃
19Elisja sa til dei: «Dette er ikkje vegen, og dette er ikkje byen. Følg meg, så skal eg føra dykk til mannen de leitar etter.» Så førte han dei til Samaria.
וַיֹּ֨אמֶר אֲלֵהֶ֜ם אֱלִישָׁ֗ע לֹ֣א זֶ֣ה הַדֶּרֶךְ֮ וְלֹ֣א זֹ֣ה הָעִיר֒ לְכ֣וּ אַחֲרַ֔י וְאוֹלִ֣יכָה אֶתְכֶ֔ם אֶל־הָאִ֖ישׁ אֲשֶׁ֣ר תְּבַקֵּשׁ֑וּן וַיֹּ֥לֶךְ אוֹתָ֖ם שֹׁמְרֽוֹנָה׃
20Då dei kom inn i Samaria, sa Elisja: «Herre, opna auga deira så dei kan sjå!» Herren opna auga deira, og dei såg at dei var midt i Samaria.
וַיְהִי֮ כְּבֹאָ֣ם שֹׁמְרוֹן֒ וַיֹּ֣אמֶר אֱלִישָׁ֔ע יְהוָ֕ה פְּקַ֥ח אֶת־עֵינֵֽי־אֵ֖לֶּה וְיִרְא֑וּ וַיִּפְקַ֤ח יְהוָה֙ אֶת־עֵ֣ינֵיהֶ֔ם וַיִּרְא֕וּ וְהִנֵּ֖ה בְּת֥וֹךְ שֹׁמְרֽוֹן׃
21Då Israels-kongen såg dei, spurde han Elisja: «Skal eg slå dei ned, far? Skal eg slå dei ned?»
וַיֹּ֤אמֶר מֶֽלֶךְ־יִשְׂרָאֵל֙ אֶל־אֱלִישָׁ֔ע כִּרְאֹת֖וֹ אוֹתָ֑ם הַאַכֶּ֥ה אַכֶּ֖ה אָבִֽי׃
22Han svara: «Du skal ikkje slå dei i hel. Ville du drepa dei du hadde teke til fange med sverd og boge? Set fram brød og vatn for dei, så dei kan eta og drikka og fara tilbake til herren sin.»
וַיֹּ֙אמֶר֙ לֹ֣א תַכֶּ֔ה הַאֲשֶׁ֥ר שָׁבִ֛יתָ בְּחַרְבְּךָ֥ וּֽבְקַשְׁתְּךָ֖ אַתָּ֣ה מַכֶּ֑ה שִׂים֩ לֶ֨חֶם וָמַ֜יִם לִפְנֵיהֶ֗ם וְיֹֽאכְלוּ֙ וְיִשְׁתּ֔וּ וְיֵלְכ֖וּ אֶל־אֲדֹנֵיהֶֽם׃
23Så laga han til eit stort gjestebod for dei. Då dei hadde ete og drukke, sende han dei av stad, og dei drog heim til herren sin. Sidan kom ikkje aramearane med krigarflokkar inn i Israels land meir.
וַיִּכְרֶ֨ה לָהֶ֜ם כֵּרָ֣ה גְדוֹלָ֗ה וַיֹּֽאכְלוּ֙ וַיִּשְׁתּ֔וּ וַֽיְשַׁלְּחֵ֔ם וַיֵּלְכ֖וּ אֶל־אֲדֹֽנֵיהֶ֑ם וְלֹֽא־יָ֤סְפוּ עוֹד֙ גְּדוּדֵ֣י אֲרָ֔ם לָב֖וֹא בְּאֶ֥רֶץ יִשְׂרָאֵֽל׃ פ