Profetane

Jeremia fengslet av lederne

Da den kaldeiske hæren hadde trukket seg tilbake fra Jerusalem, dro Jeremia ut for å reise til Benjamin-landet for å hente sin del blant folket. Ved Benjamin-porten ble han grepet av vaktsjefen Jiria, som anklaget ham for å løpe over til kaldeerne. Jeremia avviste anklagen, men Jiria førte ham til lederne, som slo ham og kastet ham i fengsel i huset til skriveren Jonatan, der han ble sittende i mange dager. Jeremia 37:11-16

Jeremia 37,11-16

11Då kaldearhæren hadde drege bort frå Jerusalem på grunn av faraos hær,
וְהָיָ֗ה בְּהֵֽעָלוֹת֙ חֵ֣יל הַכַּשְׂדִּ֔ים מֵעַ֖ל יְרֽוּשָׁלָ֑͏ִם מִפְּנֵ֖י חֵ֥יל פַּרְעֹֽה׃ ס ‬
12gjekk Jeremia ut frå Jerusalem for å fara til Benjamin-landet for å få sin del der blant folket.
וַיֵּצֵ֤א יִרְמְיָ֙הוּ֙ מִיר֣וּשָׁלִַ֔ם לָלֶ֖כֶת אֶ֣רֶץ בִּנְיָמִ֑ן לַחֲלִ֥ק מִשָּׁ֖ם בְּת֥וֹךְ הָעָֽם׃ ‬
13Då han var ved Benjamin-porten, var det ein vaktsjef der som heitte Jiria, son til Selemja, son til Hananja. Han greip profeten Jeremia og sa: «Du vil hoppa av til kaldearane!»
וַיְהִי־ה֞וּא בְּשַׁ֣עַר בִּנְיָמִ֗ן וְשָׁם֙ בַּ֣עַל פְּקִדֻ֔ת וּשְׁמוֹ֙ יִרְאִיָּ֔יה בֶּן־שֶֽׁלֶמְיָ֖ה בֶּן־חֲנַנְיָ֑ה וַיִּתְפֹּ֞שׂ אֶֽת־יִרְמְיָ֤הוּ הַנָּבִיא֙ לֵאמֹ֔ר אֶל־הַכַּשְׂדִּ֖ים אַתָּ֥ה נֹפֵֽל׃ ‬
14Jeremia svara: «Det er løgn! Eg vil ikkje hoppa av til kaldearane.» Men Jiria høyrde ikkje på han. Han greip Jeremia og førte han til stormennene.
וַיֹּ֨אמֶר יִרְמְיָ֜הוּ שֶׁ֗קֶר אֵינֶ֤נִּי נֹפֵל֙ עַל־הַכַּשְׂדִּ֔ים וְלֹ֥א שָׁמַ֖ע אֵלָ֑יו וַיִּתְפֹּ֤שׂ יִרְאִיָּיה֙ בְּיִרְמְיָ֔הוּ וַיְבִאֵ֖הוּ אֶל־הַשָּׂרִֽים׃ ‬
15Stormennene vart harme på Jeremia. Dei slo han og kasta han i fengsel i huset til skrivaren Jonatan, for dei hadde gjort det om til fengsel.
וַיִּקְצְפ֧וּ הַשָּׂרִ֛ים עַֽל־יִרְמְיָ֖הוּ וְהִכּ֣וּ אֹת֑וֹ וְנָתְנ֨וּ אוֹת֜וֹ בֵּ֣ית הָאֵס֗וּר בֵּ֚ית יְהוֹנָתָ֣ן הַסֹּפֵ֔ר כִּֽי־אֹת֥וֹ עָשׂ֖וּ לְבֵ֥ית הַכֶּֽלֶא׃ ‬
16Såleis kom Jeremia ned i kvelvet og cellene, og der vart han sitjande i lang tid.
כִּ֣י בָ֧א יִרְמְיָ֛הוּ אֶל־בֵּ֥ית הַבּ֖וֹר וְאֶל־הַֽחֲנֻ֑יוֹת וַיֵּֽשֶׁב־שָׁ֥ם יִרְמְיָ֖הוּ יָמִ֥ים רַבִּֽים׃ פ ‬