Profetane
Kallet til å flykte fra nord og Sions fremtidige herlighet
Herren kaller sitt folk til å flykte fra landet i nord og fra Babels datter, for han har spredt dem mot himmelens fire vinder. Han lover å løfte hånden mot folkeslagene som plyndrer dem – den som rører ved dem, rører ved hans øyensten – og de skal bli bytte for sine egne slaver. Sions datter skal juble, for Herren kommer og vil bo midt iblant henne. Mange folkeslag skal slutte seg til Herren og bli hans folk, Juda skal bli hans arvedel, og Jerusalem skal igjen utvelges. Alt kjød kalles til å være stille for Herren, som har reist seg fra sin hellige bolig.
Sakarja 2,10-17
10Å, å! Røm frå landet i nord, seier Herren, for eg har spreidd dykk som dei fire vindane på himmelen, seier Herren.
ה֣וֹי ה֗וֹי וְנֻ֛סוּ מֵאֶ֥רֶץ צָפ֖וֹן נְאֻם־יְהוָ֑ה כִּ֠י כְּאַרְבַּ֞ע רוּח֧וֹת הַשָּׁמַ֛יִם פֵּרַ֥שְׂתִּי אֶתְכֶ֖ם נְאֻם־יְהוָֽה׃
11Å, Sion! Berg deg, du som bur hos Babels dotter!
ה֥וֹי צִיּ֖וֹן הִמָּלְטִ֑י יוֹשֶׁ֖בֶת בַּת־בָּבֶֽל׃ ס
12For så seier Herren over hærskarane: For å vinna herlegdom har han sendt meg til dei folkeslaga som plyndra dykk. For den som rører ved dykk, rører ved augnesteinen hans.
כִּ֣י כֹ֣ה אָמַר֮ יְהוָ֣ה צְבָאוֹת֒ אַחַ֣ר כָּב֔וֹד שְׁלָחַ֕נִי אֶל־הַגּוֹיִ֖ם הַשֹּׁלְלִ֣ים אֶתְכֶ֑ם כִּ֚י הַנֹּגֵ֣עַ בָּכֶ֔ם נֹגֵ֖עַ בְּבָבַ֥ת עֵינֽוֹ׃
13For sjå, eg lyfter handa mi mot dei, og dei skal bli byte for slavane sine. Då skal de kjenna at Herren over hærskarane har sendt meg.
כִּ֠י הִנְנִ֨י מֵנִ֤יף אֶת־יָדִי֙ עֲלֵיהֶ֔ם וְהָי֥וּ שָׁלָ֖ל לְעַבְדֵיהֶ֑ם וִֽידַעְתֶּ֕ם כִּֽי־יְהוָ֥ה צְבָא֖וֹת שְׁלָחָֽנִי׃ ס
14Syng av glede og fryd deg, du dotter Sion! For sjå, eg kjem og vil bu midt i deg, seier Herren.
רָנִּ֥י וְשִׂמְחִ֖י בַּת־צִיּ֑וֹן כִּ֧י הִנְנִי־בָ֛א וְשָׁכַנְתִּ֥י בְתוֹכֵ֖ךְ נְאֻם־יְהוָֽה׃
15Mange folkeslag skal slutta seg til Herren den dagen og bli mitt folk. Eg skal bu midt i deg, og du skal kjenna at Herren over hærskarane har sendt meg til deg.
וְנִלְווּ֩ גוֹיִ֨ם רַבִּ֤ים אֶל־יְהוָה֙ בַּיּ֣וֹם הַה֔וּא וְהָ֥יוּ לִ֖י לְעָ֑ם וְשָׁכַנְתִּ֣י בְתוֹכֵ֔ךְ וְיָדַ֕עַתְּ כִּי־יְהוָ֥ה צְבָא֖וֹת שְׁלָחַ֥נִי אֵלָֽיִךְ׃
16Herren skal ta Juda som sin eigedom i det heilage landet, og han skal igjen velja ut Jerusalem.
וְנָחַ֨ל יְהוָ֤ה אֶת־יְהוּדָה֙ חֶלְק֔וֹ עַ֖ל אַדְמַ֣ת הַקֹּ֑דֶשׁ וּבָחַ֥ר ע֖וֹד בִּירוּשָׁלָֽ͏ִם׃
17Ver stille, alt kjøt, for Herrens andlet! For han har reist seg frå sin heilage bustad.
הַ֥ס כָּל־בָּשָׂ֖ר מִפְּנֵ֣י יְהוָ֑ה כִּ֥י נֵע֖וֹר מִמְּע֥וֹן קָדְשֽׁוֹ׃ ס