Paulus
Tessalonikerne forfulgt av sine landsmenn
Paulus roser tessalonikerne for å ha tatt imot Guds ord som det virkelig er, og forteller at de ble etterlignere av Guds menigheter i Judea. De led det samme fra sine egne landsmenn som menighetene i Judea led fra jødene – de som drepte Herren Jesus og profetene, forfulgte apostlene og hindret evangeliet til hedningene. Paulus avslutter med at vreden endelig har nådd dem.
1. Tessalonikarane 2,13-16
13Difor takkar vi òg Gud utan opphald, for då de tok imot Guds ord som de høyrde frå oss, tok de ikkje imot det som menneskeord, men som det i sanning er: Guds ord, som verkar i dykk som trur.
⸀Καὶ διὰ τοῦτο καὶ ἡμεῖς εὐχαριστοῦμεν τῷ θεῷ ἀδιαλείπτως, ὅτι παραλαβόντες λόγον ἀκοῆς παρʼ ἡμῶν τοῦ θεοῦ ἐδέξασθε οὐ λόγον ἀνθρώπων ἀλλὰ καθὼς ⸂ἀληθῶς ἐστὶν⸃ λόγον θεοῦ, ὃς καὶ ἐνεργεῖται ἐν ὑμῖν τοῖς πιστεύουσιν.
14For de, sysken, har vorte etterfølgjarar av Guds kyrkjelydar i Judea som er i Kristus Jesus. De har lide det same frå dykkar eigne landsmenn som dei har lide frå jødane.
ὑμεῖς γὰρ μιμηταὶ ἐγενήθητε, ἀδελφοί, τῶν ἐκκλησιῶν τοῦ θεοῦ τῶν οὐσῶν ἐν τῇ Ἰουδαίᾳ ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ, ὅτι τὰ αὐτὰ ἐπάθετε καὶ ὑμεῖς ὑπὸ τῶν ἰδίων συμφυλετῶν καθὼς καὶ αὐτοὶ ὑπὸ τῶν Ἰουδαίων
15Det var dei som drap Herren Jesus og profetane, og som forfølgde oss. Dei er ikkje til hugnad for Gud og står imot alle menneske.
τῶν καὶ τὸν κύριον ἀποκτεινάντων Ἰησοῦν καὶ ⸀τοὺς προφήτας καὶ ἡμᾶς ἐκδιωξάντων, καὶ θεῷ μὴ ἀρεσκόντων, καὶ πᾶσιν ἀνθρώποις ἐναντίων,
16Dei hindrar oss i å tala til folkeslaga så dei kan bli frelste, og slik fyller dei alltid opp målet for syndene sine. Men no har vreiden endeleg nådd dei.
κωλυόντων ἡμᾶς τοῖς ἔθνεσιν λαλῆσαι ἵνα σωθῶσιν, εἰς τὸ ἀναπληρῶσαι αὐτῶν τὰς ἁμαρτίας πάντοτε. ἔφθασεν δὲ ἐπʼ αὐτοὺς ἡ ⸀ὀργὴ εἰς τέλος.