Agur, sønn av Jakeh, er opphavsmannen bak Ordspråkene kapittel 30, et av de mest særpregede kapitlene i den bibelske visdomslitteraturen. Hans bakgrunn er ukjent og omdiskutert – han kan ha vært en ikke-israelittisk vismann fra Massa, et område i det nordvestlige Arabia med tilknytning til Ismaels etterkommere. Kapitlet innledes med en gripende ydmykhetsbekjennelse der Agur erkjenner menneskets begrensning i møte med den allmektige Gud, og etterfølges av en kraftfull bekreftelse av at Guds ord er rent og pålitelig. Sentralt i teksten står hans berømte bønn om å bli bevart fra løgn og gitt verken rikdom eller fattigdom – bare det daglige brødet. Agurs bruk av numeriske ordspråk, der han trekker innsikt fra naturens småskapninger og skaperverkets mysterier, avslører en skarp observatør som forener gudsfrykt, intellektuell ydmykhet og dyp undring over tilværelsens orden.
4Kven har stige opp til himmelen og kome ned att? Kven har samla vinden i nevane sine? Kven har bunde vatnet i ei kappe? Kven har reist opp alle endane av jorda? Kva er namnet hans, og kva er namnet til sonen hans? Fortel meg om du veit det!
Agur ber Gud om å holde ham fra løgn og gi ham verken fattigdom eller rikdom, men bare det daglige brød han trenger – en av de mest kjente personlige bønnene i visdomslitteraturen.
Agur bruker numeriske ordspråk for å beskrive fire ting som er for underfulle til å forstå: ørnens vei på himmelen, slangens vei over klippen, skipets vei på havet og en manns vei til en kvinne.
Agur peker på maur, klippgrevlinger, gresshopper og firfisler som eksempler på små skapninger med stor visdom, og viser hvordan naturen lærer oss om Guds orden.