Asiel er en av de fremstående forfedrene i Simeons stamme, kjent fra slektstavlen i Første Krønikebok (1 Krøn 4:35), der han inngår i rekken Asiel → Seraja → Josibja → Jehu. Selv om det ikke finnes noen selvstendig beretning om hans liv, fremgår hans betydning gjennom etterkommerne, som hørte til de ledende simeonittiske overhodene. Under kong Hiskias regjeringstid (ca. 715–686 f.Kr.) dro disse overhodene ut for å søke nye beiteområder og utvidet simeonittenes territorium ved å dra til området ved Gedor, der de fordrev de hamittiske innbyggerne og slo seg ned. Asiels plass i denne slektsrekken vitner om at hans familie hadde en fremtredende stilling innenfor en stamme som ellers har en beskjeden plass i de bibelske skriftene.
Asiel er oppført som en del av slektstavlen til Simeons stamme i Første Krønikebok, i rekken Asiel → Seraja → Josibja → Jehu. Han regnes blant de fremstående forfedrene til simeonittiske overhoder.
Asiels etterkommere var blant de navngitte simeonittiske overhodene som dro ut for å søke beiteland for sine flokker. De fant frodige og rommelige beiteområder i området ved Gedor.
I kong Hiskias regjeringstid dro simeonittiske overhoder, blant dem etterkommere av Asiel, til området ved Gedor og fordrev de hamittiske innbyggerne der. Noen simeonitter dro også til Se'ir-fjellet og slo de gjenværende amalekittene.
41Desse som er skrivne opp med namn, kom i dagane til Hiskia, kongen i Juda. Dei slo ned telta deira og meunittane som fanst der, og øydela dei fullstendig, slik det er den dag i dag, og dei slo seg ned der i staden for dei, for der var det beite til småfeet deira.