Gomer (Hoseas kone)

Den utro hustruen som symbol på Israel

Det delte kongeriketca. 750 f.Kr.

Gomer var datteren til Diblaim og ble kalt av Gud til å bli profeten Hoseas hustru. Hun var en utro kvinne hvis ekteskap med Hosea ble et levende bilde på Guds forhold til det utro Israel. Hennes historie illustrerer både Israels åndelige utroskap og Guds ubetingede kjærlighet og vilje til forsoning.

Familie

Nøkkelhendingar

Ekteskapet med Hosea

Gud befalte Hosea å ta seg en utro kone for å illustrere Israels utroskap mot Herren. Hosea tok Gomer, Diblaims datter, til ekte.

2Då Herren først tala gjennom Hosea, sa Herren til han: «Gå og ta deg ei horkone og få horborn, for landet driv verkeleg hor og vender seg bort frå Herren.»
תְּחִלַּ֥ת דִּבֶּר־יְהוָ֖ה בְּהוֹשֵׁ֑עַ פ וַיֹּ֨אמֶר יְהוָ֜ה אֶל־הוֹשֵׁ֗עַ לֵ֣ךְ קַח־לְךָ֞ אֵ֤שֶׁת זְנוּנִים֙ וְיַלְדֵ֣י זְנוּנִ֔ים כִּֽי־זָנֹ֤ה תִזְנֶה֙ הָאָ֔רֶץ מֵֽאַחֲרֵ֖י יְהוָֽה׃ ‬
3Så gjekk han og tok Gomer, dotter til Diblaim. Ho vart med barn og fødde ein son til han.
וַיֵּ֙לֶךְ֙ וַיִּקַּ֔ח אֶת־גֹּ֖מֶר בַּת־דִּבְלָ֑יִם וַתַּ֥הַר וַתֵּֽלֶד־ל֖וֹ בֵּֽן׃ ‬

Fødselen av Jisreel

Gomer fødte sin første sønn som ble kalt Jisreel, et profetisk navn som varslet dom over Jehus hus for blodet som ble utøst i Jisreel-dalen.

4Herren sa til han: «Kall han Jisreel, for om ei lita stund vil eg krevja Jehus hus til rekneskap for blodbadet i Jisreel, og eg vil gjera ende på kongedømet i Israels hus.»
וַיֹּ֤אמֶר יְהוָה֙ אֵלָ֔יו קְרָ֥א שְׁמ֖וֹ יִזְרְעֶ֑אל כִּי־ע֣וֹד מְעַ֗ט וּפָ֨קַדְתִּ֜י אֶת־דְּמֵ֤י יִזְרְעֶאל֙ עַל־בֵּ֣ית יֵה֔וּא וְהִ֨שְׁבַּתִּ֔י מַמְלְכ֖וּת בֵּ֥ית יִשְׂרָאֵֽל׃ ‬
5Den dagen skal det skje at eg knekker bogen til Israel i Jisreel-dalen.
וְהָיָ֖ה בַּיּ֣וֹם הַה֑וּא וְשָֽׁבַרְתִּי֙ אֶת־קֶ֣שֶׁת יִשְׂרָאֵ֔ל בְּעֵ֖מֶק יִזְרְעֶֽאל׃ ‬

Fødselen av Lo-Ruhama

Gomer fødte en datter som fikk navnet Lo-Ruhama, som betyr 'ingen barmhjertighet', som tegn på at Gud ikke lenger ville vise barmhjertighet mot Israels hus.

6Ho vart med barn att og fødde ei dotter. Då sa han til han: «Kall henne Lo-Ruhama, for eg vil ikkje lenger visa miskunn mot Israels hus, og eg vil ikkje tilgje dei.»
וַתַּ֤הַר עוֹד֙ וַתֵּ֣לֶד בַּ֔ת וַיֹּ֣אמֶר ל֔וֹ קְרָ֥א שְׁמָ֖הּ לֹ֣א רֻחָ֑מָה כִּי֩ לֹ֨א אוֹסִ֜יף ע֗וֹד אֲרַחֵם֙ אֶת־בֵּ֣ית יִשְׂרָאֵ֔ל כִּֽי־נָשֹׂ֥א אֶשָּׂ֖א לָהֶֽם׃ ‬
7Men Judas hus vil eg visa miskunn, og eg vil frelsa dei ved Herren, deira Gud. Eg vil ikkje frelsa dei med boge, sverd eller krig, med hestar eller ryttarar.
וְאֶת־בֵּ֤ית יְהוּדָה֙ אֲרַחֵ֔ם וְהֽוֹשַׁעְתִּ֖ים בַּיהוָ֣ה אֱלֹֽהֵיהֶ֑ם וְלֹ֣א אֽוֹשִׁיעֵ֗ם בְּקֶ֤שֶׁת וּבְחֶ֙רֶב֙ וּבְמִלְחָמָ֔ה בְּסוּסִ֖ים וּבְפָרָשִֽׁים׃ ‬

Fødselen av Lo-Ammi

Den tredje barnet, en sønn, ble kalt Lo-Ammi, som betyr 'ikke mitt folk', som symbol på at Israel hadde brutt pakten med Gud.

8Då ho hadde avvendt Lo-Ruhama, vart ho med barn og fødde ein son.
וַתִּגְמֹ֖ל אֶת־לֹ֣א רֻחָ֑מָה וַתַּ֖הַר וַתֵּ֥לֶד בֵּֽן׃ ‬
9Då sa han: «Kall han Lo-Ammi, for de er ikkje mitt folk, og eg er ikkje dykkar Gud.»
וַיֹּ֕אמֶר קְרָ֥א שְׁמ֖וֹ לֹ֣א עַמִּ֑י כִּ֤י אַתֶּם֙ לֹ֣א עַמִּ֔י וְאָנֹכִ֖י לֹֽא־אֶהְיֶ֥ה לָכֶֽם׃ ס ‬

Hosea kjøper Gomer tilbake

Etter at Gomer hadde forlatt Hosea for å leve i utroskap, ble profeten befalt å elske henne igjen og kjøpe henne tilbake. Dette symboliserte Guds uendelige kjærlighet til Israel.

1Herren sa til meg: «Gå igjen og elsk ei kvinne som er elska av ein annan og driv hor. Elsk henne slik Herren elskar Israels born, endå dei vender seg til andre gudar og elskar rosinkaker.»
וַיֹּ֨אמֶר יְהוָ֜ה אֵלַ֗י ע֚וֹד לֵ֣ךְ אֱ‍ֽהַב־אִשָּׁ֔ה אֲהֻ֥בַת רֵ֖עַ וּמְנָאָ֑פֶת כְּאַהֲבַ֤ת יְהוָה֙ אֶת־בְּנֵ֣י יִשְׂרָאֵ֔ל וְהֵ֗ם פֹּנִים֙ אֶל־אֱלֹהִ֣ים אֲחֵרִ֔ים וְאֹהֲבֵ֖י אֲשִׁישֵׁ֥י עֲנָבִֽים׃ ‬
2Så kjøpte eg henne til meg for femten sølvstykke, ein homer bygg og ein letek bygg.
וָאֶכְּרֶ֣הָ לִּ֔י בַּחֲמִשָּׁ֥ה עָשָׂ֖ר כָּ֑סֶף וְחֹ֥מֶר שְׂעֹרִ֖ים וְלֵ֥תֶךְ שְׂעֹרִֽים׃ ‬
3Og eg sa til henne: «I mange dagar skal du bli verande hos meg. Du skal ikkje driva hor og ikkje høyra til nokon mann, og eg skal og vera slik mot deg.»
וָאֹמַ֣ר אֵלֶ֗יהָ יָמִ֤ים רַבִּים֙ תֵּ֣שְׁבִי לִ֔י לֹ֣א תִזְנִ֔י וְלֹ֥א תִֽהְיִ֖י לְאִ֑ישׁ וְגַם־אֲנִ֖י אֵלָֽיִךְ׃ ‬