Malaki
Den siste profet
Malaki er den siste profeten i Det gamle testamente. Hans navn betyr «min budbringer». Han profeterte etter at tempelet var gjenoppbygget, men kritiserte folkets lunkenhet og prestenes slurv. Han avsluttet med løftet om at Elia skulle komme før Herrens dag - oppfylt i Johannes døperen.
Nøkkelhendingar
Guds kjærlighet til Israel
Malaki åpnet med å bekrefte Guds kjærlighet til Jakob fremfor Esau.
2Eg har elska dykk, seier Herren. Men de spør: «Korleis har du elska oss?» Var ikkje Esau bror til Jakob? seier Herren. Likevel elska eg Jakob,
אָהַ֤בְתִּי אֶתְכֶם֙ אָמַ֣ר יְהוָ֔ה וַאֲמַרְתֶּ֖ם בַּמָּ֣ה אֲהַבְתָּ֑נוּ הֲלוֹא־אָ֨ח עֵשָׂ֤ו לְיַֽעֲקֹב֙ נְאֻם־יְהוָ֔ה וָאֹהַ֖ב אֶֽת־יַעֲקֹֽב׃
3men Esau hata eg. Eg la fjella hans aude og gav arvelandet hans til øydemarkens sjakalar.
וְאֶת־עֵשָׂ֖ו שָׂנֵ֑אתִי וָאָשִׂ֤ים אֶת־הָרָיו֙ שְׁמָמָ֔ה וְאֶת־נַחֲלָת֖וֹ לְתַנּ֥וֹת מִדְבָּֽר׃
4Om Edom seier: «Vi er knuste, men vi skal byggja opp att ruinane,» då seier Herren over hærskarane: Dei kan byggja, men eg skal riva ned. Dei skal kallast «det vondskapsfulle landet» og «folket Herren er vreid på til evig tid».
כִּֽי־תֹאמַ֨ר אֱד֜וֹם רֻשַּׁ֗שְׁנוּ וְנָשׁוּב֙ וְנִבְנֶ֣ה חֳרָב֔וֹת כֹּ֤ה אָמַר֙ יְהוָ֣ה צְבָא֔וֹת הֵ֥מָּה יִבְנ֖וּ וַאֲנִ֣י אֶהֱר֑וֹס וְקָרְא֤וּ לָהֶם֙ גְּב֣וּל רִשְׁעָ֔ה וְהָעָ֛ם אֲשֶׁר־זָעַ֥ם יְהוָ֖ה עַד־עוֹלָֽם׃
5De skal sjå det med eigne auge og seia: «Herren er stor, også utanfor Israels grenser!»
וְעֵינֵיכֶ֖ם תִּרְאֶ֑ינָה וְאַתֶּ֤ם תֹּֽאמְרוּ֙ יִגְדַּ֣ל יְהוָ֔ה מֵעַ֖ל לִגְב֥וּל יִשְׂרָאֵֽל׃
Kritikk av prestene
Malaki irettesatte prestene for å ofre syke og blinde dyr til Gud.
6Ein son ærar far sin, og ein tenar ærar herren sin. Men er eg far, kvar er då æra mi? Og er eg herre, kvar er då frykta for meg? seier Herren over hærskarane til dykk prestar som vanærar namnet mitt. De spør: «Korleis har vi vanæra namnet ditt?»
בֵּ֛ן יְכַבֵּ֥ד אָ֖ב וְעֶ֣בֶד אֲדֹנָ֑יו וְאִם־אָ֣ב אָ֣נִי אַיֵּ֣ה כְבוֹדִ֡י וְאִם־אֲדוֹנִ֣ים אָנִי֩ אַיֵּ֨ה מוֹרָאִ֜י אָמַ֣ר ׀ יְהוָ֣ה צְבָא֗וֹת לָכֶם֙ הַכֹּֽהֲנִים֙ בּוֹזֵ֣י שְׁמִ֔י וַאֲמַרְתֶּ֕ם בַּמֶּ֥ה בָזִ֖ינוּ אֶת־שְׁמֶֽךָ׃
7De ber fram ureint brød på altaret mitt. De spør: «Korleis har vi gjort det ureint?» Ved å seia at Herrens bord er lite verdt.
מַגִּישִׁ֤ים עַֽל־מִזְבְּחִי֙ לֶ֣חֶם מְגֹאָ֔ל וַאֲמַרְתֶּ֖ם בַּמֶּ֣ה גֵֽאַלְנ֑וּךָ בֶּאֱמָרְכֶ֕ם שֻׁלְחַ֥ן יְהוָ֖ה נִבְזֶ֥ה הֽוּא׃
8Når de ofrar eit blindt dyr, er ikkje det gale? Og når de ofrar eit halt eller sjukt dyr, er ikkje det gale? Prøv å gje det til statthaldaren din! Vil han ta imot deg med velvilje eller sjå til deg med nåde? seier Herren over hærskarane.
וְכִֽי־תַגִּשׁ֨וּן עִוֵּ֤ר לִזְבֹּ֙חַ֙ אֵ֣ין רָ֔ע וְכִ֥י תַגִּ֛ישׁוּ פִּסֵּ֥חַ וְחֹלֶ֖ה אֵ֣ין רָ֑ע הַקְרִיבֵ֨הוּ נָ֜א לְפֶחָתֶ֗ךָ הֲיִּרְצְךָ֙ א֚וֹ הֲיִשָּׂ֣א פָנֶ֔יךָ אָמַ֖ר יְהוָ֥ה צְבָאֽוֹת׃
13De seier: «For ei møde!» og blæs foraktfullt åt det, seier Herren over hærskarane. De kjem med stolne, halte og sjuke dyr og ber dei fram som offer. Skulle eg ta imot det frå hendene dykkar? seier Herren.
וַאֲמַרְתֶּם֩ הִנֵּ֨ה מַתְּלָאָ֜ה וְהִפַּחְתֶּ֣ם אוֹת֗וֹ אָמַר֙ יְהוָ֣ה צְבָא֔וֹת וַהֲבֵאתֶ֣ם גָּז֗וּל וְאֶת־הַפִּסֵּ֙חַ֙ וְאֶת־הַ֣חוֹלֶ֔ה וַהֲבֵאתֶ֖ם אֶת־הַמִּנְחָ֑ה הַאֶרְצֶ֥ה אוֹתָ֛הּ מִיֶּדְכֶ֖ם אָמַ֥ר יְהוָֽה׃ ס
14Forbanna er den svikaren som har eit handyr i flokken sin og lovar det bort, men ofrar eit dyr med lyte til Herren. For eg er ein stor konge, seier Herren over hærskarane, og namnet mitt vekkjer ærefrykt mellom folkeslaga.
וְאָר֣וּר נוֹכֵ֗ל וְיֵ֤שׁ בְּעֶדְרוֹ֙ זָכָ֔ר וְנֹדֵ֛ר וְזֹבֵ֥חַ מָשְׁחָ֖ת לַֽאדֹנָ֑י כִּי֩ מֶ֨לֶךְ גָּד֜וֹל אָ֗נִי אָמַר֙ יְהוָ֣ה צְבָא֔וֹת וּשְׁמִ֖י נוֹרָ֥א בַגּוֹיִֽם׃
Tienden og velsignelsen
Malaki utfordret folket til å gi full tiende og se Guds velsignelse.
8Kan eit menneske rana frå Gud? Men de ranar frå meg! De seier: Korleis har vi rana frå deg? Med tienda og offergåvene!
הֲיִקְבַּ֨ע אָדָ֜ם אֱלֹהִ֗ים כִּ֤י אַתֶּם֙ קֹבְעִ֣ים אֹתִ֔י וַאֲמַרְתֶּ֖ם בַּמֶּ֣ה קְבַעֲנ֑וּךָ הַֽמַּעֲשֵׂ֖ר וְהַתְּרוּמָֽה׃
9De er råka av forbanning, for de ranar frå meg, heile folket.
בַּמְּאֵרָה֙ אַתֶּ֣ם נֵֽאָרִ֔ים וְאֹתִ֖י אַתֶּ֣ם קֹבְעִ֑ים הַגּ֖וֹי כֻּלּֽוֹ׃
10Ber heile tienda inn i forrådshuset, så det kan vera mat i huset mitt. Prøv meg på denne måten, seier Herren over hærskarane, om eg ikkje vil opna himmelens luker for dykk og ausa ut velsigning over dykk til det ikkje er rom nok.
הָבִ֨יאוּ אֶת־כָּל־הַֽמַּעֲשֵׂ֜ר אֶל־בֵּ֣ית הָאוֹצָ֗ר וִיהִ֥י טֶ֙רֶף֙ בְּבֵיתִ֔י וּבְחָנ֤וּנִי נָא֙ בָּזֹ֔את אָמַ֖ר יְהוָ֣ה צְבָא֑וֹת אִם־לֹ֧א אֶפְתַּ֣ח לָכֶ֗ם אֵ֚ת אֲרֻבּ֣וֹת הַשָּׁמַ֔יִם וַהֲרִיקֹתִ֥י לָכֶ֛ם בְּרָכָ֖ה עַד בְּלִי דָֽי׃
11Eg vil truga skadeinsekta for dykkar skuld, så dei ikkje øydelegg grøda på marka dykkar. Vintreet på marka skal ikkje kasta fruktene sine for tidleg, seier Herren over hærskarane.
וְגָעַרְתִּ֤י לָכֶם֙ בָּֽאֹכֵ֔ל וְלֹֽא־יַשְׁחִ֥ת לָכֶ֖ם אֶת־פְּרִ֣י הָאֲדָמָ֑ה וְלֹא־תְשַׁכֵּ֨ל לָכֶ֤ם הַגֶּ֙פֶן֙ בַּשָּׂדֶ֔ה אָמַ֖ר יְהוָ֥ה צְבָאֽוֹת׃
12Alle folkeslag skal prisa dykk sæle, for de skal vera eit herleg land, seier Herren over hærskarane.
וְאִשְּׁר֥וּ אֶתְכֶ֖ם כָּל־הַגּוֹיִ֑ם כִּֽי־תִהְי֤וּ אַתֶּם֙ אֶ֣רֶץ חֵ֔פֶץ אָמַ֖ר יְהוָ֥ה צְבָאֽוֹת׃ ס
Løftet om Elia
Malaki profeterte at Gud ville sende Elia før Herrens dag - oppfylt i Johannes døperen.
23Sjå, eg sender dykk profeten Elia før Herrens store og skræmande dag kjem.
הִנֵּ֤ה אָֽנֹכִי֙ שֹׁלֵ֣חַ לָכֶ֔ם אֵ֖ת אֵלִיָּ֣ה הַנָּבִ֑יא לִפְנֵ֗י בּ֚וֹא י֣וֹם יְהוָ֔ה הַגָּד֖וֹל וְהַנּוֹרָֽא׃
24Han skal venda hjarta til fedrane mot borna og hjarta til borna mot fedrane, så eg ikkje skal koma og slå landet med bann.
וְהֵשִׁ֤יב לֵב־אָבוֹת֙ עַל־בָּנִ֔ים וְלֵ֥ב בָּנִ֖ים עַל־אֲבוֹתָ֑ם פֶּן־אָב֕וֹא וְהִכֵּיתִ֥י אֶת־הָאָ֖רֶץ חֵֽרֶם׃
13For alle profetane og lova profeterte fram til Johannes.
πάντες γὰρ οἱ προφῆται καὶ ὁ νόμος ἕως Ἰωάννου ἐπροφήτευσαν·
14Og om de vil ta imot det: Han er den Elia som skulle koma.
καὶ εἰ θέλετε δέξασθαι, αὐτός ἐστιν Ἠλίας ὁ μέλλων ἔρχεσθαι.
17Han skal gå føre han i Elias sin ånd og kraft, for å venda fedrehjarte til borna og dei ulydige til rettferdig visdom, og gjera eit folk vel tilreidt for Herren.»
καὶ αὐτὸς προελεύσεται ἐνώπιον αὐτοῦ ἐν πνεύματι καὶ δυνάμει Ἠλίου, ἐπιστρέψαι καρδίας πατέρων ἐπὶ τέκνα καὶ ἀπειθεῖς ἐν φρονήσει δικαίων, ἑτοιμάσαι κυρίῳ λαὸν κατεσκευασμένον.