Uel

En av dem som sendte bort sine fremmede hustruer

HeimkomstenLederca. 500-tallet f.Kr.

Uel var en av etterkommerne av Bani som levde på Esras tid. Han var blant de israelittene som hadde tatt seg fremmede (ikke-jødiske) hustruer og som forpliktet seg til å sende dem bort etter Esras reformer for å gjenopprette paktstroskap etter eksilet.

Nøkkelhendingar

Oppført blant Banis etterkommere

Uel er nevnt som en av etterkommerne av Bani som hadde tatt seg fremmede hustruer i strid med Guds lov.

34Av Bani-sønene: Maadai, Amram, Uel,
מִבְּנֵ֣י בָנִ֔י מַעֲדַ֥י עַמְרָ֖ם וְאוּאֵֽל׃ ס ‬

Forpliktelse til å sende bort fremmede hustruer

Uel var blant de israelittene som forpliktet seg til å sende bort sine fremmede hustruer som en del av Esras reformbevegelse for å gjenopprette paktens renhet.

34Av Bani-sønene: Maadai, Amram, Uel,
מִבְּנֵ֣י בָנִ֔י מַעֲדַ֥י עַמְרָ֖ם וְאוּאֵֽל׃ ס ‬
44Alle desse hadde gifta seg med framande kvinner, og somme av kvinnene hadde fødd born.
כָּל־אֵ֕לֶּה *נשאי **נָשְׂא֖וּ נָשִׁ֣ים נָכְרִיּ֑וֹת וְיֵ֣שׁ מֵהֶ֣ם נָשִׁ֔ים וַיָּשִׂ֖ימוּ בָּנִֽים׃ פ ‬

Esras reformer mot blandede ekteskap

Esra oppdaget at mange israelitter, inkludert Uel, hadde giftet seg med kvinner fra de omkringliggende folkene, og han iverksatte en storstilt reform for å rette opp dette.

1Då dette var fullført, kom leiarane til meg og sa: «Folket i Israel, prestane og levittane har ikkje skilt seg frå folka i landa omkring, frå dei avskyelege skikkane til kanaanearane, hetittane, perisittane, jebusittane, ammonittane, moabittane, egyptarane og amorittane.
וּכְכַלּ֣וֹת אֵ֗לֶּה נִגְּשׁ֨וּ אֵלַ֤י הַשָּׂרִים֙ לֵאמֹ֔ר לֹֽא־נִבְדְּל֞וּ הָעָ֤ם יִשְׂרָאֵל֙ וְהַכֹּהֲנִ֣ים וְהַלְוִיִּ֔ם מֵעַמֵּ֖י הָאֲרָצ֑וֹת כְּ֠תוֹעֲבֹֽתֵיהֶם לַכְּנַעֲנִ֨י הַחִתִּ֜י הַפְּרִזִּ֣י הַיְבוּסִ֗י הָֽעַמֹּנִי֙ הַמֹּ֣אָבִ֔י הַמִּצְרִ֖י וְהָאֱמֹרִֽי׃ ‬
2Dei har teke døtrene deira til koner for seg sjølve og sønene sine, og slik har det heilage folket blanda seg med folka i landa. Leiarane og styresmennene har vore dei første til å gjera seg skuldige i denne truløysa.»
כִּֽי־נָשְׂא֣וּ מִבְּנֹֽתֵיהֶ֗ם לָהֶם֙ וְלִבְנֵיהֶ֔ם וְהִתְעָֽרְבוּ֙ זֶ֣רַע הַקֹּ֔דֶשׁ בְּעַמֵּ֖י הָאֲרָצ֑וֹת וְיַ֧ד הַשָּׂרִ֣ים וְהַסְּגָנִ֗ים הָֽיְתָ֛ה בַּמַּ֥עַל הַזֶּ֖ה רִאשׁוֹנָֽה׃ ס ‬

Folkets samling i Jerusalem

Alle menn i Juda og Benjamin ble kalt sammen til Jerusalem for å ta opp saken om de fremmede hustruene, og Uel var blant dem som møtte opp.

9Innan tre dagar hadde alle mennene frå Juda og Benjamin samla seg i Jerusalem. Det var den tjuande dagen i den niande månaden. Heile folket sat på plassen framfor Guds hus, skjelvande på grunn av saka og på grunn av regnet.
וַיִּקָּבְצ֣וּ כָל־אַנְשֵֽׁי־יְהוּדָה֩ וּבִנְיָמִ֨ן ׀ יְרוּשָׁלִַ֜ם לִשְׁלֹ֣שֶׁת הַיָּמִ֗ים ה֛וּא חֹ֥דֶשׁ הַתְּשִׁיעִ֖י בְּעֶשְׂרִ֣ים בַּחֹ֑דֶשׁ וַיֵּשְׁב֣וּ כָל־הָעָ֗ם בִּרְחוֹב֙ בֵּ֣ית הָאֱלֹהִ֔ים מַרְעִידִ֥ים עַל־הַדָּבָ֖ר וּמֵהַגְּשָׁמִֽים׃ פ ‬
10Då stod Esra, presten, opp og sa til dei: «De har vore trulause og gifta dykk med framande kvinner, og slik auka skulda til Israel.
וַיָּ֨קָם עֶזְרָ֤א הַכֹּהֵן֙ וַיֹּ֣אמֶר אֲלֵהֶ֔ם אַתֶּ֣ם מְעַלְתֶּ֔ם וַתֹּשִׁ֖יבוּ נָשִׁ֣ים נָכְרִיּ֑וֹת לְהוֹסִ֖יף עַל־אַשְׁמַ֥ת יִשְׂרָאֵֽל׃ ‬
11Vedkjenn no for Herren, Gud åt fedrane dykkar, og gjer det han vil. Skil dykk frå folka i landet og frå dei framande kvinnene.»
וְעַתָּ֗ה תְּנ֥וּ תוֹדָ֛ה לַיהוָ֥ה אֱלֹהֵֽי־אֲבֹתֵיכֶ֖ם וַעֲשׂ֣וּ רְצוֹנ֑וֹ וְהִבָּֽדְלוּ֙ מֵעַמֵּ֣י הָאָ֔רֶץ וּמִן־הַנָּשִׁ֖ים הַנָּכְרִיּֽוֹת׃ ‬

Nemnd i Bibelen (1)