De ti bud
De ti bud ble gitt av Gud til Moses på Sinai-fjellet og utgjør grunnlaget for Guds morallov. De fire første handler om forholdet til Gud, de seks siste om forholdet til medmennesker. Jesus oppsummerte dem i kjærlighetsbudet.
Ingen andre guder
Det første og grunnleggende budet - Herren alene er Gud.
2«Eg er Herren din Gud, som førte deg ut frå Egypt, ut frå slavehuset.
אָֽנֹכִ֖י֙ יְהוָ֣ה אֱלֹהֶ֑֔יךָ אֲשֶׁ֧ר הוֹצֵאתִ֛יךָ מֵאֶ֥רֶץ מִצְרַ֖יִם מִבֵּ֣֥ית עֲבָדִ֑͏ֽים׃
3Du skal ikkje ha andre gudar framfor meg.
לֹֽ֣א יִהְיֶֽה־לְךָ֛֩ אֱלֹהִ֥֨ים אֲחֵרִ֖֜ים עַל־פָּנָֽ͏ַ֗י
4Høyr, Israel! Herren er vår Gud, Herren er éin.
שְׁמַ֖ע[5] יִשְׂרָאֵ֑ל יְהוָ֥ה אֱלֹהֵ֖ינוּ יְהוָ֥ה ׀ אֶחָֽד׃[5]
Ingen avgudsdyrkelse
Forbud mot å lage bilder og tilbe skapte ting.
4Du skal ikkje laga deg noko gudebilete eller noka avbilding av det som er oppe i himmelen, eller nede på jorda, eller i vatnet under jorda.
לֹֽ֣א תֽ͏ַעֲשֶׂ֨ה־לְךָ֥֣ פֶ֣֙סֶל֙ ׀ וְכָל־תְּמוּנָ֡֔ה אֲשֶׁ֤֣ר בַּשָּׁמַ֣֙יִם֙ ׀ מִמַּ֡֔עַל וֽ͏ַאֲשֶׁ֥ר֩ בָּאָ֖֨רֶץ מִתָּ֑͏ַ֜חַת וַאֲשֶׁ֥֣ר בַּמַּ֖֣יִם ׀ מִתַּ֥֣חַת לָאָֽ֗רֶץ
5Du skal ikkje bøya deg for dei og ikkje tena dei. For eg, Herren din Gud, er ein nidkjær Gud som let straffa for synda til fedrane koma over borna, i tredje og fjerde slektsledd, når dei hatar meg,
לֹֽא־תִשְׁתַּחְוֶ֥֣ה לָהֶ֖ם֮ וְלֹ֣א תָעָבְדֵ֑ם֒ כִּ֣י אֽ͏ָנֹכִ֞י יְהוָ֤ה אֱלֹהֶ֙יךָ֙ אֵ֣ל קַנָּ֔א פֹּ֠קֵד עֲוֺ֨ן אָבֹ֧ת עַל־בָּנִ֛ים עַל־שִׁלֵּשִׁ֥ים וְעַל־רִבֵּעִ֖ים לְשֹׂנְאָֽ֑י׃
6men viser trufast kjærleik i tusen slektsledd mot dei som elskar meg og held boda mine.
וְעֹ֥֤שֶׂה חֶ֖֙סֶד֙ לַאֲלָפִ֑֔ים לְאֹהֲבַ֖י וּלְשֹׁמְרֵ֥י מִצְוֺתָֽי׃ ס
Guds navn
Guds navn skal holdes hellig og ikke misbrukes.
7Du skal ikkje misbruka namnet til Herren din Gud, for Herren vil ikkje halda den skuldfri som misbrukar namnet hans.
לֹ֥א תִשָּׂ֛א אֶת־שֵֽׁם־יְהוָ֥ה אֱלֹהֶ֖יךָ לַשָּׁ֑וְא כִּ֣י לֹ֤א יְנַקֶּה֙ יְהוָ֔ה אֵ֛ת אֲשֶׁר־יִשָּׂ֥א אֶת־שְׁמ֖וֹ לַשָּֽׁוְא׃ פ
Sabbaten
Hviledagen skal holdes hellig som et minne om skapelsen.
8Kom i hug sabbatsdagen og hald han heilag.
זָכ֛וֹר֩ אֶת־י֥֨וֹם הַשַׁבָּ֖֜ת לְקַדְּשֽׁ֗וֹ
9Seks dagar skal du arbeida og gjera alt arbeidet ditt,
שֵׁ֤֣שֶׁת יָמִ֣ים֙ תּֽ͏ַעֲבֹ֔ד֮ וְעָשִׂ֖֣יתָ כָּל־מְלַאכְתֶּֽךָ֒
10men den sjuande dagen er sabbat for Herren din Gud. Då skal du ikkje gjera noko arbeid, korkje du eller son din eller dotter di, tenaren din eller tenestejenta di, feet ditt eller innflyttaren som bur hos deg.
וְי֨וֹם֙ הַשְּׁבִיעִ֔֜י שַׁבָּ֖֣ת ׀ לַיהוָ֣ה אֱלֹהֶ֑֗יךָ לֹֽ֣א־תַעֲשֶׂ֣֨ה כָל־מְלָאכָ֡֜ה אַתָּ֣ה ׀ וּבִנְךָֽ֣־וּ֠בִתֶּ֗ךָ עַבְדְּךָ֤֨ וַאֲמָֽתְךָ֜֙ וּבְהֶמְתֶּ֔֗ךָ וְגֵרְךָ֖֙ אֲשֶׁ֥֣ר בִּשְׁעָרֶֽ֔יךָ
11For på seks dagar skapte Herren himmelen og jorda, havet og alt som er i dei, men den sjuande dagen kvilte han. Difor velsigna Herren sabbatsdagen og helga han.
כִּ֣י שֵֽׁשֶׁת־יָמִים֩ עָשָׂ֨ה יְהוָ֜ה אֶת־הַשָּׁמַ֣יִם וְאֶת־הָאָ֗רֶץ אֶת־הַיָּם֙ וְאֶת־כָּל־אֲשֶׁר־בָּ֔ם וַיָּ֖נַח בַּיּ֣וֹם הַשְּׁבִיעִ֑י עַל־כֵּ֗ן בֵּרַ֧ךְ יְהוָ֛ה אֶת־י֥וֹם הַשַׁבָּ֖ת וַֽיְקַדְּשֵֽׁהוּ׃ ס
Ær dine foreldre
Det første budet med løfte - å ære far og mor.
12Du skal æra far din og mor di, så du får leva lenge i landet som Herren din Gud gjev deg.
כַּבֵּ֥ד אֶת־אָבִ֖יךָ וְאֶת־אִמֶּ֑ךָ לְמַ֙עַן֙ יַאֲרִכ֣וּן יָמֶ֔יךָ עַ֚ל הָאֲדָמָ֔ה אֲשֶׁר־יְהוָ֥ה אֱלֹהֶ֖יךָ נֹתֵ֥ן לָֽךְ׃ ס
1Born, ver lydige mot foreldra dykkar i Herren, for dette er rett.
Τὰ τέκνα, ὑπακούετε τοῖς γονεῦσιν ὑμῶν ἐν κυρίῳ, τοῦτο γάρ ἐστιν δίκαιον·
2Æra far din og mor di – dette er det første bodet med ein lovnad –
τίμα τὸν πατέρα σου καὶ τὴν μητέρα, ἥτις ἐστὶν ἐντολὴ πρώτη ἐν ἐπαγγελίᾳ,
3så det kan gå deg vel og du kan leva lenge på jorda.
ἵνα εὖ σοι γένηται καὶ ἔσῃ μακροχρόνιος ἐπὶ τῆς γῆς.
Du skal ikke slå i hjel
Menneskelivet er hellig fordi vi er skapt i Guds bilde.
13Du skal ikkje slå i hel.
לֹ֥֖א תִּֿרְצָ֖͏ֽח׃ ס
21De har høyrt det vart sagt til dei gamle: 'Du skal ikkje slå i hel.' Den som slår i hel, skal vera skuldig for domstolen.
Ἠκούσατε ὅτι ἐρρέθη τοῖς ἀρχαίοις· Οὐ φονεύσεις· ὃς δʼ ἂν φονεύσῃ, ἔνοχος ἔσται τῇ κρίσει.
22Men eg seier dykk: Kvar den som er sint på bror sin, skal vera skuldig for domstolen. Den som seier til bror sin: 'Raka!' skal vera skuldig for Rådet. Og den som seier: 'Din gudlause narr!' skal vera skuldig til helvetes eld.
ἐγὼ δὲ λέγω ὑμῖν ὅτι πᾶς ὁ ὀργιζόμενος τῷ ἀδελφῷ ⸀αὐτοῦ ἔνοχος ἔσται τῇ κρίσει· ὃς δʼ ἂν εἴπῃ τῷ ἀδελφῷ αὐτοῦ· Ῥακά, ἔνοχος ἔσται τῷ συνεδρίῳ· ὃς δʼ ἂν εἴπῃ· Μωρέ, ἔνοχος ἔσται εἰς τὴν γέενναν τοῦ πυρός.
Du skal ikke bryte ekteskapet
Ekteskapet er hellig og skal vernes.
14Du skal ikkje bryta ekteskapet.
לֹ֣֖א תִּֿנְאָ֑͏ֽף׃ ס
27De har høyrt det vart sagt: 'Du skal ikkje bryta ekteskapet.'
Ἠκούσατε ὅτι ἐρρέθη· Οὐ μοιχεύσεις.
28Men eg seier dykk: Kvar den som ser på ei kvinne med lyst etter henne, har alt brote ekteskapet med henne i hjartet sitt.
ἐγὼ δὲ λέγω ὑμῖν ὅτι πᾶς ὁ βλέπων γυναῖκα πρὸς τὸ ἐπιθυμῆσαι αὐτὴν ἤδη ἐμοίχευσεν αὐτὴν ἐν τῇ καρδίᾳ αὐτοῦ.
Du skal ikke stjele
Respekt for andres eiendom og ærlig livsførsel.
15Du skal ikkje stela.
לֹ֣֖א תִּֿגְנֹֽ֔ב׃ ס
28Den som stal, må ikkje stela meir, men heller arbeida og gjera noko godt med sine eigne hender, så han har noko å dela med den som treng det.
ὁ κλέπτων μηκέτι κλεπτέτω, μᾶλλον δὲ κοπιάτω ἐργαζόμενος ⸂ταῖς ἰδίαις χερσὶν τὸ ἀγαθόν⸃, ἵνα ἔχῃ μεταδιδόναι τῷ χρείαν ἔχοντι.
Du skal ikke lyve
Sannhet og ærlighet i ord og handling.
16Du skal ikkje vitna falskt mot nesten din.
לֹֽא־תַעֲנֶ֥ה בְרֵעֲךָ֖ עֵ֥ד שָֽׁקֶר׃ ס
25Legg difor av løgna og tal sanning, kvar og ein med nesten sin, for vi er lemer på kvarandre.
Διὸ ἀποθέμενοι τὸ ψεῦδος λαλεῖτε ἀλήθειαν ἕκαστος μετὰ τοῦ πλησίον αὐτοῦ, ὅτι ἐσμὲν ἀλλήλων μέλη.
Du skal ikke begjære
Hjertets renhet - ikke begjære det som tilhører andre.
17Du skal ikkje trå etter huset til nesten din. Du skal ikkje trå etter kona til nesten din, tenaren eller tenestejenta hans, oksen eller eselet hans, eller noko anna som høyrer nesten din til.»
לֹ֥א תַחְמֹ֖ד בֵּ֣ית רֵעֶ֑ךָ לֹֽא־תַחְמֹ֞ד אֵ֣שֶׁת רֵעֶ֗ךָ וְעַבְדּ֤וֹ וַאֲמָתוֹ֙ וְשׁוֹר֣וֹ וַחֲמֹר֔וֹ וְכֹ֖ל אֲשֶׁ֥ר לְרֵעֶֽךָ׃ פ
5Lat livsførselen dykkar vera fri frå pengekjærleik, og ver nøgde med det de har. For han har sjølv sagt: «Eg skal aldri forlata deg og aldri svikta deg.»
ἀφιλάργυρος ὁ τρόπος· ἀρκούμενοι τοῖς παροῦσιν· αὐτὸς γὰρ εἴρηκεν· Οὐ μή σε ἀνῶ οὐδʼ οὐ μή σε ⸀ἐγκαταλίπω·