Den Hellige Ånd
Den Hellige Ånd er den tredje personen i Treenigheten - Gud som bor i de troende. Ånden overbeviser om synd, gjenføder, veileder, trøster og utruster til tjeneste. Å leve i Ånden er kjernen i kristenlivet.
Løftet om Ånden
Jesus lovte at Ånden skulle komme som Talsmannen.
16Og eg skal be Far, og han skal gje dykk ein annan talsmann, som skal vera hos dykk for alltid:
κἀγὼ ἐρωτήσω τὸν πατέρα καὶ ἄλλον παράκλητον δώσει ὑμῖν ἵνα ⸀ᾖ μεθʼ ὑμῶν εἰς τὸν ⸀αἰῶνα,
17Sanningsanden, som verda ikkje kan ta imot, for verda ser han ikkje og kjenner han ikkje. De kjenner han, for han bur hos dykk og skal vera i dykk.
τὸ πνεῦμα τῆς ἀληθείας, ὃ ὁ κόσμος οὐ δύναται λαβεῖν, ὅτι οὐ θεωρεῖ αὐτὸ οὐδὲ ⸀γινώσκει· ⸀ὑμεῖς γινώσκετε αὐτό, ὅτι παρʼ ὑμῖν μένει καὶ ἐν ὑμῖν ⸀ἔσται.
26Men talsmannen, Den Heilage Ande, som Far skal senda i mitt namn, han skal læra dykk alt og minna dykk om alt det eg har sagt dykk.
ὁ δὲ παράκλητος, τὸ πνεῦμα τὸ ἅγιον ὃ πέμψει ὁ πατὴρ ἐν τῷ ὀνόματί μου, ἐκεῖνος ὑμᾶς διδάξει πάντα καὶ ὑπομνήσει ὑμᾶς πάντα ἃ εἶπον ⸀ὑμῖν.
7Men eg seier dykk sanninga: Det er til gagn for dykk at eg går bort. For går eg ikkje bort, kjem ikkje Talsmannen til dykk. Men når eg går bort, skal eg senda han til dykk.
ἀλλʼ ἐγὼ τὴν ἀλήθειαν λέγω ὑμῖν, συμφέρει ὑμῖν ἵνα ἐγὼ ἀπέλθω. ἐὰν ⸀γὰρ μὴ ἀπέλθω, ὁ παράκλητος ⸂οὐ μὴ ἔλθῃ⸃ πρὸς ὑμᾶς· ἐὰν δὲ πορευθῶ, πέμψω αὐτὸν πρὸς ὑμᾶς.
13Men når han kjem, Sanningsanden, skal han leia dykk fram til heile sanninga. For han skal ikkje tala av seg sjølv, men det han høyrer, skal han tala, og det som skal koma, skal han forkynna for dykk.
ὅταν δὲ ἔλθῃ ἐκεῖνος, τὸ πνεῦμα τῆς ἀληθείας, ὁδηγήσει ὑμᾶς ⸂ἐν τῇ ἀληθείᾳ πάσῃ⸃, οὐ γὰρ λαλήσει ἀφʼ ἑαυτοῦ, ἀλλʼ ὅσα ⸀ἀκούσει λαλήσει, καὶ τὰ ἐρχόμενα ἀναγγελεῖ ὑμῖν.
4Medan han åt saman med dei, baud han dei at dei ikkje skulle fara bort frå Jerusalem, men venta på det Faderen hadde lova, det som de har høyrt om frå meg.
καὶ συναλιζόμενος παρήγγειλεν αὐτοῖς ἀπὸ Ἱεροσολύμων μὴ χωρίζεσθαι, ἀλλὰ περιμένειν τὴν ἐπαγγελίαν τοῦ πατρὸς ἣν ἠκούσατέ μου·
5For Johannes døypte med vatn, men de skal bli døypte med Den Heilage Ande om ikkje mange dagar.
ὅτι Ἰωάννης μὲν ἐβάπτισεν ὕδατι, ὑμεῖς δὲ ⸂ἐν πνεύματι βαπτισθήσεσθε⸃ ἁγίῳ οὐ μετὰ πολλὰς ταύτας ἡμέρας.
8Men de skal få kraft når Den Heilage Ande kjem over dykk, og de skal vera mine vitne i Jerusalem og i heile Judea og Samaria og heilt til enden av jorda.»
ἀλλὰ λήμψεσθε δύναμιν ἐπελθόντος τοῦ ἁγίου πνεύματος ἐφʼ ὑμᾶς, καὶ ἔσεσθέ ⸀μου μάρτυρες ἔν τε Ἰερουσαλὴμ καὶ ἐν πάσῃ τῇ Ἰουδαίᾳ καὶ Σαμαρείᾳ καὶ ἕως ἐσχάτου τῆς γῆς.
Pinsedag
Ånden ble utøst over menigheten på pinsedag.
1Då pinsedagen kom, var dei alle samla på same stad.
Καὶ ἐν τῷ συμπληροῦσθαι τὴν ἡμέραν τῆς πεντηκοστῆς ἦσαν ⸂πάντες ὁμοῦ⸃ ἐπὶ τὸ αὐτό,
2Brått kom det ein lyd frå himmelen, som av ein kraftig stormvind, og han fylte heile huset der dei sat.
καὶ ἐγένετο ἄφνω ἐκ τοῦ οὐρανοῦ ἦχος ὥσπερ φερομένης πνοῆς βιαίας καὶ ἐπλήρωσεν ὅλον τὸν οἶκον οὗ ἦσαν καθήμενοι,
3Og det synte seg for dei tunger som av eld, som delte seg og sette seg på kvar einskild av dei.
καὶ ὤφθησαν αὐτοῖς διαμεριζόμεναι γλῶσσαι ὡσεὶ πυρός, ⸂καὶ ἐκάθισεν⸃ ἐφʼ ἕνα ἕκαστον αὐτῶν,
4Då vart dei alle fylte med Den Heilage Ande og tok til å tala på andre tungemål, alt etter som Anden gav dei ord å tala.
καὶ ἐπλήσθησαν ⸀πάντες πνεύματος ἁγίου, καὶ ἤρξαντο λαλεῖν ἑτέραις γλώσσαις καθὼς τὸ πνεῦμα ἐδίδου ⸂ἀποφθέγγεσθαι αὐτοῖς⸃.
1Og det skal skje etter dette at eg vil ausa ut min Ande over alt kjøt. Sønene og døtrene dykkar skal profetere, dei eldste dykkar skal drøyma draumar, og dei unge mennene dykkar skal sjå syner.
וְהָיָ֣ה אַֽחֲרֵי־כֵ֗ן אֶשְׁפּ֤וֹךְ אֶת־רוּחִי֙ עַל־כָּל־בָּשָׂ֔ר וְנִבְּא֖וּ בְּנֵיכֶ֣ם וּבְנֽוֹתֵיכֶ֑ם זִקְנֵיכֶם֙ חֲלֹמ֣וֹת יַחֲלֹמ֔וּן בַּח֣וּרֵיכֶ֔ם חֶזְיֹנ֖וֹת יִרְאֽוּ׃
2Jamvel over tenarane og tenestekvinnene vil eg i dei dagane ausa ut min Ande.
וְגַ֥ם עַל־הָֽעֲבָדִ֖ים וְעַל־הַשְּׁפָח֑וֹת בַּיָּמִ֣ים הָהֵ֔מָּה אֶשְׁפּ֖וֹךְ אֶת־רוּחִֽי׃
Åndens gjerning
Ånden overbeviser om synd, gjenføder og helliggjør.
8Og når han kjem, skal han avsløra for verda kva som er synd, rettferd og dom.
καὶ ἐλθὼν ἐκεῖνος ἐλέγξει τὸν κόσμον περὶ ἁμαρτίας καὶ περὶ δικαιοσύνης καὶ περὶ κρίσεως·
9Om synd, fordi dei ikkje trur på meg.
περὶ ἁμαρτίας μέν, ὅτι οὐ πιστεύουσιν εἰς ἐμέ·
10Om rettferd, fordi eg går til Faderen, og de ser meg ikkje lenger.
περὶ δικαιοσύνης δέ, ὅτι πρὸς τὸν ⸀πατέρα ὑπάγω καὶ οὐκέτι θεωρεῖτέ με·
11Om dom, fordi hovdingen over denne verda er dømd.
περὶ δὲ κρίσεως, ὅτι ὁ ἄρχων τοῦ κόσμου τούτου κέκριται.
5Jesus svara: «Sanneleg, sanneleg seier eg deg: Ingen kan koma inn i Guds rike utan å bli fødd av vatn og Ande.»
⸀ἀπεκρίθη Ἰησοῦς· Ἀμὴν ἀμὴν λέγω σοι, ἐὰν μή τις γεννηθῇ ἐξ ὕδατος καὶ πνεύματος, οὐ δύναται εἰσελθεῖν εἰς τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ.
6Det som er fødd av kjøt, er kjøt, og det som er fødd av Anden, er ånd.
τὸ γεγεννημένον ἐκ τῆς σαρκὸς σάρξ ἐστιν, καὶ τὸ γεγεννημένον ἐκ τοῦ πνεύματος πνεῦμά ἐστιν.
5frelste han oss, ikkje på grunn av rettferdige gjerningar vi hadde gjort, men etter si miskunn, ved badet som gjev atterføding og fornying i Den Heilage Ande.
οὐκ ἐξ ἔργων τῶν ἐν δικαιοσύνῃ ⸀ἃ ἐποιήσαμεν ἡμεῖς ἀλλὰ κατὰ ⸂τὸ αὐτοῦ ἔλεος⸃ ἔσωσεν ἡμᾶς διὰ λουτροῦ παλιγγενεσίας καὶ ἀνακαινώσεως πνεύματος ἁγίου,
Åndens frukt
Livet i Ånden produserer frukt som viser Kristi karakter.
22Men Andens frukt er kjærleik, glede, fred, langmod, velvilje, godleik, truskap,
Ὁ δὲ καρπὸς τοῦ πνεύματός ἐστιν ἀγάπη, χαρά, εἰρήνη, μακροθυμία, χρηστότης, ἀγαθωσύνη, πίστις,
23audmjuk mildskap, sjølvkontroll. Mot slike ting finst det inga lov.
πραΰτης, ἐγκράτεια· κατὰ τῶν τοιούτων οὐκ ἔστιν νόμος.
16Men eg seier: Lev i Anden, så skal de ikkje fullføra lysta til kjøtet.
Λέγω δέ, πνεύματι περιπατεῖτε καὶ ἐπιθυμίαν σαρκὸς οὐ μὴ τελέσητε.
17For kjøtet har lyst mot Anden, og Anden mot kjøtet. Desse står kvarandre imot, slik at de ikkje gjer det de vil.
ἡ γὰρ σὰρξ ἐπιθυμεῖ κατὰ τοῦ πνεύματος, τὸ δὲ πνεῦμα κατὰ τῆς σαρκός, ταῦτα ⸀γὰρ ⸂ἀλλήλοις ἀντίκειται⸃, ἵνα μὴ ἃ ⸀ἐὰν θέλητε ταῦτα ποιῆτε.
25Om me lever ved Anden, lat oss òg vandra ved Anden.
εἰ ζῶμεν πνεύματι, πνεύματι καὶ στοιχῶμεν.
Åndens gaver
Ånden gir ulike gaver til oppbyggelse av menigheten.
4Det finst ulike nådegåver, men Anden er den same.
Διαιρέσεις δὲ χαρισμάτων εἰσίν, τὸ δὲ αὐτὸ πνεῦμα·
7Kvar einskild får ei openberring av Anden til det som er til gagn for alle.
ἑκάστῳ δὲ δίδοται ἡ φανέρωσις τοῦ πνεύματος πρὸς τὸ συμφέρον.
11Alt dette verkar den eine og same Anden, som deler ut til kvar einskild slik han vil.
πάντα δὲ ταῦτα ἐνεργεῖ τὸ ἓν καὶ τὸ αὐτὸ πνεῦμα, διαιροῦν ἰδίᾳ ἑκάστῳ καθὼς βούλεται.
6Vi har ulike nådegåver etter den nåden som er gjeven oss. Har ein profetisk gåve, så bruk henne i samsvar med trua.
ἔχοντες δὲ χαρίσματα κατὰ τὴν χάριν τὴν δοθεῖσαν ἡμῖν διάφορα, εἴτε προφητείαν κατὰ τὴν ἀναλογίαν τῆς πίστεως,
7Er det teneste, så lat det vera i tenesta. Er det å undervisa, så lat det vera i undervisninga.
εἴτε διακονίαν ἐν τῇ διακονίᾳ, εἴτε ὁ διδάσκων ἐν τῇ διδασκαλίᾳ,
8Er det å formana, så lat det vera i formaninga. Den som gjev, skal gjera det med rausheit. Den som leier, skal gjera det med iver. Den som viser miskunn, skal gjera det med glede.
εἴτε ὁ παρακαλῶν ἐν τῇ παρακλήσει, ὁ μεταδιδοὺς ἐν ἁπλότητι, ὁ προϊστάμενος ἐν σπουδῇ, ὁ ἐλεῶν ἐν ἱλαρότητι.
11Og han gav nokre til å vera apostlar, nokre til profetar, nokre til evangelistar, nokre til hyrdingar og lærarar.
καὶ αὐτὸς ἔδωκεν τοὺς μὲν ἀποστόλους, τοὺς δὲ προφήτας, τοὺς δὲ εὐαγγελιστάς, τοὺς δὲ ποιμένας καὶ διδασκάλους,
12for å utrusta dei heilage til tenestegjerning, til oppbygging av Kristi kropp,
πρὸς τὸν καταρτισμὸν τῶν ἁγίων εἰς ἔργον διακονίας, εἰς οἰκοδομὴν τοῦ σώματος τοῦ Χριστοῦ,