FLOGVIT
Tema
.bible

OrdspråkeneKapittel 1

+ UndertekstGrunntekstNeste →
Ordtaka til Salomo, son til David, konge i Israel.
Ordspråkene til Salomo, Davids sønn, Israels konge.
Dei er til å kjenna visdom og tukt, til å forstå ord med innsikt,
For å lære visdom og tukt, for å forstå forstandige ord.
til å ta imot oppseding i klokskap, i rettferd, rett og rettsinn,
For å ta imot tukt som gir klokskap, rettferdighet, rett og rettsinn.
til å gje dei uvitande kløkt, og dei unge kunnskap og omtanke.
For å gi de uerfarne klokskap, og den unge kunnskap og omtanke.
Den vise skal høyra og auka si lærdom, og den forstandige skal vinna kloke råd,
Den vise hører og øker sin lærdom, og den forstandige vinner veiledning.
så han forstår ordtak og biletspråk, ord frå dei vise og gåtene deira.
For å forstå ordspråk og lignelser, de vises ord og deres gåter.
Frykt for Herren er opphavet til kunnskap, men dårar foraktar visdom og tukt.
Frykt for Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt forakter dårer.
Høyr, son min, på opplæringa frå far din, og forlat ikkje læra frå mor di.
Hør, min sønn, på din fars formaning, og forlat ikke din mors undervisning.
For dei er ein vakker krans for hovudet ditt og kjeder om halsen din.
For de er en vakker krans for ditt hode og en kjede om din hals.
Son min, om syndarar lokkar deg, så følg dei ikkje!
Min sønn, hvis syndere lokker deg, så gi ikke etter.
Om dei seier: «Kom med oss! Lat oss liggja på lur etter blod, lat oss løyna oss for den uskuldige utan grunn.
Hvis de sier: «Kom med oss! Vi vil ligge på lur etter blod, vi vil lure på uskyldige uten grunn.
Vi skal sluka dei levande som dødsriket, heile og haldne, som dei som går ned i grava.
Vi vil sluke dem levende som dødsriket, i sin fulle kraft som de som går ned i graven.
Vi skal finna all slags kostbar rikdom, vi skal fylla husa våre med rov.
Vi skal finne all slags kostbar rikdom, vi fyller våre hus med bytte.
Kast loddet ditt inn saman med oss, vi skal alle ha éin felles pung.»
Du skal kaste lodd sammen med oss, vi skal alle ha én felles pung.»
Son min, gå ikkje på vegen saman med dei! Hald foten din borte frå stigen deira!
Min sønn, gå ikke på veien sammen med dem, hold din fot borte fra deres sti.
For føtene deira spring mot det vonde, dei hastar av stad for å utøsa blod.
For deres føtter løper mot det onde, og de skynder seg for å utøse blod.
For det er fåfengt å spenna ut garnet for augo på alle fuglar.
For det er forgjeves å sette opp nettet for øynene på enhver fugl.
Men desse ligg på lur etter sitt eige blod, dei set feller for sine eigne liv.
Men de ligger på lur etter sitt eget blod, de lurer på sine egne liv.
Slik går det med alle som jagar etter urett vinning – vinningen tek livet av den som eig henne.
Slik er veien for alle som jager etter urettferdig vinning; den tar livet av den som holder fast ved den.
Visdomen ropar høgt på gata, ho lèt røysta si lyda på torga.
Visdommen roper høyt på gaten, den lar sin stemme høre på torgene.
På toppen av dei bråkete stadene ropar ho, ved inngangen til byportane forkynner ho orda sine:
Der folkemengden larmer, roper hun ut, ved byportenes inngang taler hun sine ord:
«Kor lenge, de uvitande, vil de elska uvitenheit? Kor lenge vil spottarane elska spott, og dårane hata kunnskap?
«Hvor lenge, dere uerfarne, vil dere elske enfoldighet? Hvor lenge vil spotterne ha lyst til spott, og dårene hate kunnskap?
Vend om når eg refsar dykk! Sjå, eg vil ausa ut ånda mi over dykk, eg vil kunngjera orda mine for dykk.
Vend om til min irettesettelse! Se, jeg vil utøse min ånd over dere, jeg vil kunngjøre mine ord for dere.
Fordi eg ropa og de nekta å høyra, fordi eg rekte ut handa mi og ingen gav akt,
Fordi jeg ropte og dere nektet, jeg rakte ut min hånd og ingen ga akt,
fordi de vraka alle råda mine og ikkje ville ta imot refs frå meg,
og dere forkastet alle mine råd og ikke ville ha min irettesettelse,
difor skal eg le når ulukka rammar dykk, eg skal spotta når redsla kjem over dykk,
derfor vil jeg også le når ulykken rammer dere, jeg vil spotte når det dere frykter kommer.
når redsla kjem over dykk som ein storm, og ulukka kjem som ein kvervelvind, når naud og trengsle kjem over dykk.
Når det dere frykter kommer som en ødeleggelse, og ulykken kommer som en virvelvind, når nød og trengsel rammer dere.
Då skal dei ropa til meg, men eg vil ikkje svara. Dei skal søkja meg ivrig, men ikkje finna meg.
Da skal de rope til meg, men jeg vil ikke svare. De skal søke meg ivrig, men ikke finne meg.
Fordi dei hata kunnskap og ikkje valde å frykta Herren,
Fordi de hatet kunnskap og ikke valgte frykt for Herren,
fordi dei ikkje ville ha råda mine og forakta all refs frå meg,
ikke ville ha mine råd og foraktet all min irettesettelse,
difor skal dei eta frukta av sin eigen veg og mettast av sine eigne råd.
derfor skal de spise frukten av sin egen ferd og bli mette av sine egne planer.
For dei uvitande sin fråfall skal drepa dei, og dårane si sorgløyse skal øydeleggja dei.
For de uerfarnes frafall skal drepe dem, og dårenes sorgløshet skal ødelegge dem.
Men den som høyrer på meg, skal bu trygt og vera utan frykt for ulukke.»
Men den som hører på meg, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.»
←→