FLOGVIT
.bible

OrdspråkeneKapittel 8

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Ropar ikkje visdomen? Lèt ikkje forstanden røysta si høyra?
Roper ikke visdommen? Løfter ikke forstanden sin røst?
På toppen av høgdene, langs vegen, der stigane møtest, står ho.
På toppen av høydene, ved veien, der stiene møtes, har hun stilt seg opp.
Ved portane, ved inngangen til byen, ved døropningane ropar ho høgt:
Ved portene, ved inngangen til byen, ved dørene roper hun høyt:
Til dykk, de menn, ropar eg, mi røyst går til menneskeborn.
Til dere, mennesker, roper jeg, min røst lyder til menneskenes barn.
Lær klokskap, de uerfarne, og de dårlege, få vit!
Lær klokskap, dere uerfarne, og dere dårer, få forstand i hjertet!
Høyr, for eg talar om edle ting, og leppene mine opnar seg med det som er rett.
Hør, for jeg taler om viktige ting, og mine lepper åpner seg med det som er rett.
For munnen min talar sanning, og vondskap er ein styggedom for leppene mine.
For min munn taler sannhet, og ondskap er en styggedom for mine lepper.
Alle orda frå munnen min er rettferdige, det finst ikkje noko falskt eller rangt i dei.
Alle ord fra min munn er rettferdige, det er ikke noe falskt eller forvrengt i dem.
Dei er alle beine for den som forstår, og rette for dei som har funne kunnskap.
De er alle klare for den som forstår, og rette for dem som finner kunnskap.
Ta imot rettleiinga mi heller enn sølv, og kunnskap framfor det finaste gull.
Ta imot min formaning fremfor sølv, og kunnskap fremfor det fineste gull.
For visdom er betre enn perler, og ingen skattar kan målast med henne.
For visdom er bedre enn perler, og ingen skatter kan måle seg med den.
Eg, visdomen, bur saman med klokskap, og eg finn kunnskap og god dømmekraft.
Jeg, visdommen, bor sammen med klokskapen, og jeg finner kunnskap og omtanke.
Å frykta HERREN er å hata det vonde. Hovmod og stoltheit, vond ferd og falsk tale hatar eg.
Å frykte Herren er å hate det onde. Hovmod og stolthet, ond ferd og falsk tale – det hater jeg.
Hjå meg er råd og sunn innsikt, eg er forståing, og eg har styrke.
Hos meg er råd og visdom, jeg er forstand, hos meg er styrke.
Ved meg styrer kongar, og fyrstar gjev rettferdige lover.
Ved meg regjerer konger, og fyrster fastsetter det som er rett.
Ved meg rår leiarar, og stormenn, alle som dømer rettferdig.
Ved meg styrer ledere, og stormenn dømmer rettferdig.
Eg elskar dei som elskar meg, og dei som søkjer meg ivrigt, finn meg.
Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker meg iherdig, finner meg.
Rikdom og ære er hjå meg, varig velstand og rettferd.
Rikdom og ære er hos meg, varig velstand og rettferdighet.
Frukta mi er betre enn gull, ja, det finaste gull, og utbyttet mitt er betre enn utvalt sølv.
Min frukt er bedre enn gull, ja, det fineste gull, og min avkastning er bedre enn utvalgt sølv.
Eg vandrar på rettferds veg, midt på stiane til retten.
Jeg vandrer på rettferdighetens vei, midt på rettens stier.
Slik gjev eg arv til dei som elskar meg, og fyller opp skattane deira.
Slik lar jeg dem som elsker meg, arve rikdom, og jeg fyller deres skattkamre.
HERREN skapte meg ved byrjinga av si ferd, den første av hans gjerningar i gamal tid.
Herren skapte meg som begynnelsen av sin vei, den første av hans gjerninger i gammel tid.
Frå æva av vart eg innsett, frå byrjinga, før jorda vart til.
Fra evighet av ble jeg innsatt, fra begynnelsen, før jorden ble til.
Då det ikkje fanst havdjup, vart eg fødd, då det ikkje fanst kjelder fulle av vatn.
Da dypene ikke fantes, ble jeg født, da det ennå ikke var kilder rike på vann.
Før fjella vart grunnfesta, før haugane, vart eg fødd.
Før fjellene ble grunnfestet, før haugene ble jeg født.
Før han hadde skapt jorda og markene, det første av støvet i verda.
Før han hadde skapt jorden og markene, og det første av jordens støv.
Då han grunnfesta himmelen, var eg der, då han teikna ein sirkel over djupet.
Da han grunnla himmelen, var jeg der. Da han tegnet en sirkel over dypet,
Då han feste skyene der oppe, då han gav kjeldene i djupet styrke.
da han festet skyene der oppe, da han gjorde dypets kilder sterke,
Då han sette grense for havet, så vatnet ikkje skulle gå over hans grense, då han la grunnvollane for jorda.
da han satte grense for havet, så vannet ikke skulle overtre hans bud, da han la jordens grunnvoller –
Då var eg hjå han som meisterbyggjar, og eg var hans glede dag etter dag, medan eg leika for hans åsyn til alle tider.
da var jeg hos ham som en mesterbygger. Jeg var hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for hans ansikt.
Eg leika på hans vide jord, og mi glede var å vera hjå menneskeborn.
Jeg frydet meg over hans jord, og min glede var hos menneskenes barn.
Så no, born, høyr på meg! Sæle er dei som held vegane mine.
Så hør nå på meg, mine barn! Salige er de som holder seg til mine veier.
Høyr på rettleiing og bli vise, og la det ikkje fara!
Hør på formaningen og bli vise, forsøm den ikke!
Sælt er det mennesket som høyrer på meg, som vaktar ved dørene mine dag etter dag, som ventar ved dørstolpane mine.
Salig er det mennesket som hører på meg, som våker ved mine dører dag etter dag og holder vakt ved mine dørstolper.
For den som finn meg, finn livet og får nåde frå HERREN.
For den som finner meg, finner livet og får nåde fra Herren.
Men den som syndar mot meg, skadar seg sjølv. Alle som hatar meg, elskar døden.
Men den som synder mot meg, skader sin egen sjel. Alle som hater meg, elsker døden.
←→