Erobringendatter av Kalebhustru til Otniellandnåmskvinnejordbesitterca. 1400 f.Kr.
Aksa var datter av Kaleb, en kenasitt innlemmet i Juda stamme, som var blant de tolv speiderne sendt for å utforske Kanaan. Hun ble gitt som hustru til Otniel, sønn av Kenas, etter hans erobring av byen Kirjat-Sefer (Debir). Aksa viste bemerkelsesverdig handlekraft og praktisk visdom da hun steg av eselet sitt og ba sin far om vannkilder utover det tørre Negev-landet hun allerede hadde fått tildelt. Kaleb imøtekom hennes bønn og ga henne både de øvre og de nedre kildene – en gave av avgjørende betydning for livberging i det tørre sørlige landskapet. Ved å ta initiativ og tale på egne vegne i en patriarkalsk kontekst, fremstår Aksa som en distinkt og handlekraftig kvinneskikkelse i Israels landnåmsfortellinger. Hennes ektemann Otniel ble siden Israels første dommer.
Kaleb lovet å gi sin datter Aksa til den som erobret byen Kirjat-Sefer (Debir), en kanaaneisk by i Juda-fjellene. Tilbudet knyttet militær tapperhet til ekteskapsallianse og landfordeling.
Otniel, sønn av Kenas – Kalebs yngre bror eller nær slektning – erobret Kirjat-Sefer og fikk Aksa til hustru som lovet. Ekteskapet befestet båndet mellom to betydelige kenasittiske familier.
Da Aksa kom til Otniel, tok hun initiativ til å be sin far om en velsignelse. Hun steg av eselet og ba Kaleb om vannkilder til det tørre Negev-landet hun hadde fått. Kaleb ga henne både de øvre og de nedre kildene – en gave av stor praktisk betydning for livsgrunnlaget i det tørre sørlige landskapet.
Historien om Aksas ekteskap med Otniel og hennes bønn om vannkilder gjenfortelles i Dommernes bok, noe som understreker hendelsens betydning i Israels tidlige landnåmshistorie og stammenes allokering av Kanaan.