FLOGVIT
Tema
.bible

DommerneKapittel 1

+ UndertekstGrunntekstNeste →
Etter Josvas død spurte Israels barn Herren: «Hvem av oss skal først dra opp mot kanaaneerne og kjempe mot dem?»
Da sa Juda til sin bror Simeon: «Dra opp med meg til mitt tildelte område, så vi kan kjempe mot kanaaneerne. Så skal jeg også gå med deg til ditt område.» Og Simeon gikk med ham.
Juda dro opp, og Herren ga kanaaneerne og perisittene i deres hånd. De slo dem ved Besek, ti tusen mann.
I Besek fant de Adoni-Besek og kjempet mot ham, og de slo kanaaneerne og perisittene.
Adoni-Besek flyktet, men de forfulgte ham, grep ham og hogg av tommelfingrene og stortærne hans.
Da sa Adoni-Besek: «Sytti konger med avhogde tommelfingre og stortær sanket smuler under mitt bord. Som jeg har gjort, slik har Gud gjengjeldt meg.» De førte ham til Jerusalem, og der døde han.
Judas sønner kjempet mot Jerusalem og inntok byen. De slo den med sverd og satte ild på byen.
Deretter dro Judas sønner ned for å kjempe mot kanaaneerne som bodde i fjelltraktene, i Negev og i lavlandet.
Juda dro mot kanaaneerne som bodde i Hebron – Hebron het tidligere Kirjat-Arba – og de slo Sjesjai, Akiman og Talmai.
Derfra dro de mot innbyggerne i Debir. Debir het tidligere Kirjat-Sefer.
Kaleb sa: «Den som angriper Kirjat-Sefer og inntar byen, vil jeg gi min datter Aksa til kone.»
Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror, inntok byen, og Kaleb ga ham sin datter Aksa til kone.
Da hun kom, oppmuntret han henne til å be faren om et jordstykke. Hun steg ned fra eselet, og Kaleb spurte henne: «Hva ønsker du?»
Hun svarte: «Gi meg en velsignelse! Du har gitt meg land i Negev, gi meg også vannkilder.» Og Kaleb ga henne de øvre og de nedre kildene.
Kenittens etterkommere, Moses' svigerfars etterkommere, dro opp fra Palmebyen sammen med Judas sønner til Juda-ørkenen, som ligger sør for Arad. Der slo de seg ned blant folket.
Juda dro ut sammen med sin bror Simeon, og de slo kanaaneerne som bodde i Sefat. De lyste byen i bann og kalte den Horma.
Juda inntok Gaza med tilhørende områder, Asjkelon med tilhørende områder og Ekron med tilhørende områder.
Herren var med Juda, og de drev ut dem som bodde i fjellandet. Men de kunne ikke drive ut dem som bodde i dalen, for de hadde jernvogner.
De ga Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han drev ut de tre Anak-sønnene derfra.
Men benjaminittene drev ikke ut jebusittene som bodde i Jerusalem. Jebusittene har bodd sammen med benjaminittene i Jerusalem til denne dag.
Også Josefs hus dro opp, mot Betel, og Herren var med dem.
Josefs hus sendte speidere til Betel – byen het tidligere Lus.
Speiderne så en mann komme ut av byen og sa til ham: «Vis oss veien inn i byen, så skal vi vise deg barmhjertighet.»
Han viste dem veien inn i byen, og de slo byen med sverd, men mannen og hele hans familie lot de gå.
Mannen dro til hetittenes land og bygde en by som han kalte Lus. Det er navnet på den til denne dag.
Manasse drev ikke ut innbyggerne i Bet-Sjean og landsbyene omkring, heller ikke i Taanak, Dor, Jibleam eller Megiddo med tilhørende landsbyer. Kanaaneerne var fast bestemt på å bli boende i dette landet.
Da Israel ble sterkere, satte de kanaaneerne til tvangsarbeid, men de drev dem ikke ut.
Efraim drev ikke ut kanaaneerne som bodde i Geser, så kanaaneerne ble boende blant dem i Geser.
Sebulon drev ikke ut innbyggerne i Kitron eller Nahalol. Kanaaneerne ble boende blant dem og ble satt til tvangsarbeid.
Asjer drev ikke ut innbyggerne i Akko, Sidon, Aklab, Aksib, Helba, Afik eller Rehob.
Asjerittene ble boende midt blant kanaaneerne som bodde i landet, for de drev dem ikke ut.
Naftali drev ikke ut innbyggerne i Bet-Sjemesj eller Bet-Anat, men ble boende blant kanaaneerne i landet. Innbyggerne i Bet-Sjemesj og Bet-Anat ble satt til tvangsarbeid for dem.
Amorittene trengte Dans sønner opp i fjelltraktene og lot dem ikke komme ned i dalen.
Amorittene var fast bestemt på å bli boende i Har-Heres, Ajjalon og Sjaalbim. Men da Josefs hus fikk overtaket, ble de satt til tvangsarbeid.
Amorittenes grense gikk fra Skorpionkleiva, fra Sela og oppover.
←→