Erobringendatter av Kalebhustru til Otnielhandlekraftig kvinne i landnåmstidenca. 1400 f.Kr.
Aksai var datter av den trofaste Kaleb, som sammen med Josva var en av bare to blant de tolv speiderne som ga en positiv rapport etter utforskningen av Kanaans land. Da Kaleb utlovet sin datter som belønning til den som inntok byen Kirjat-Sefer (Debir), vant Otniel – sønn av Kenas – hennes hånd gjennom sin tapperhet i kamp. Aksai viste både frimodighet og praktisk klokskap: ifølge teksten ble Otniel oppfordret til å be faren om et jordstykke, og Aksai henvendte seg deretter selv direkte til Kaleb med bønn om vannkilder i tillegg til det tørre Negev-landet hun hadde fått. Kaleb imøtekom henne raust ved å gi både de øvre og de nedre kildene, en gave av stor økonomisk og livsopprettholdende betydning. Hennes initiativ og dristighet gjør henne til en av de mest handlekraftige kvinneskikkelsene i beretningene om landnåmet.
Kaleb lovte å gi sin datter Aksai til den som erobret Kirjat-Sefer (Debir). Dette var et kjent virkemiddel for å motivere krigere under erobringen av Kanaan.
Da Aksai kom til Otniel, ble det tatt initiativ til å be Kaleb om et jordstykke. Aksai henvendte seg deretter selv direkte til sin far og ba om vannkilder, ettersom hun hadde fått tørt land i Negev. Kaleb gav henne både de øvre og de nedre kildene – en sjenerøs gave som sikret familiens livsgrunnlag i det tørre landskapet.