Amnon

Davids førstefødte sønn

Det forente kongerikeprinstronfølgerDavids førstefødte sønnca. 1010–990 f.Kr.

Amnon var den eldste av kong Davids sønner og ble født i Hebron. Hans mor var Ahinoam fra Jisreel. Som førstefødt hadde han i utgangspunktet en fremtredende posisjon i tronfølgen, men hans handlinger ledet til hans egen undergang. Han forgikk seg mot sin halvsøster Tamar gjennom en utspekulert plan utarbeidet sammen med fetteren Jonadab. Overgrepet utløste en kjede av vold og sorg i Davids kongefamilie: Absalom næret et stille hat i to år før han lot sine tjenere drepe Amnon under et gjestebud ved saueklippingen i Baal-Hasor. Hele denne tragiske hendelsesrekken reflekterer den dommen profeten Natan hadde uttalt over Davids hus etter kongens egen synd med Batseba, og viser hvordan vold og urett videreføres fra generasjon til generasjon når rettferdighet uteblir.

Familie

Nøkkelhendelser

Født som Davids førstefødte i Hebron

Amnon ble født i Hebron som Davids førstefødte sønn under hans regjering over Juda. Hans mor var Ahinoam fra Jisreel.

2I Hebron ble det født sønner til David. Hans førstefødte var Amnon, med Akinoam fra Jisreel.
*וילדו **וַיִּוָּלְד֧וּ לְדָוִ֛ד בָּנִ֖ים בְּחֶבְר֑וֹן וַיְהִ֤י בְכוֹרוֹ֙ אַמְנ֔וֹן לַאֲחִינֹ֖עַם הַיִּזְרְעֵאלִֽת׃ ‬

Begjær etter halvsøsteren Tamar

Amnon ble grepet av et intenst begjær etter sin vakre halvsøster Tamar, Absaloms søster. Begjæret plaget ham så sterkt at han ble syk, ettersom hun var jomfru og det virket umulig for ham å nærme seg henne.

1En tid senere hendte dette: Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar, og Amnon, Davids sønn, ble forelsket i henne.
וַיְהִ֣י אֽ͏ַחֲרֵי־כֵ֗ן וּלְאַבְשָׁל֧וֹם בֶּן־דָּוִ֛ד אָח֥וֹת יָפָ֖ה וּשְׁמָ֣הּ תָּמָ֑ר וַיֶּאֱהָבֶ֖הָ אַמְנ֥וֹן בֶּן־דָּוִֽד׃ ‬
2Amnon var så plaget at han ble syk av begjær etter sin søster Tamar, for hun var jomfru, og det syntes umulig for Amnon å gjøre noe med henne.
וַיֵּ֨צֶר לְאַמְנ֜וֹן לְהִתְחַלּ֗וֹת בַּֽעֲבוּר֙ תָּמָ֣ר אֲחֹת֔וֹ כִּ֥י בְתוּלָ֖ה הִ֑יא וַיִּפָּלֵא֙ בְּעֵינֵ֣י אַמְנ֔וֹן לַעֲשׂ֥וֹת לָ֖הּ מְאֽוּמָה׃ ‬

Jonadabs utspekulerte plan

Amnons fetter Jonadab, beskrevet som en listig mann, ga ham råd om å late som han var syk og be kong David sende Tamar for å stelle til mat ved hans sykeleie – slik at han kunne få henne alene.

3Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Sjimea, Davids bror. Jonadab var en svært listig mann.
וּלְאַמְנ֣וֹן רֵ֗עַ וּשְׁמוֹ֙ יֽוֹנָדָ֔ב בֶּן־שִׁמְעָ֖ה אֲחִ֣י דָוִ֑ד וְי֣וֹנָדָ֔ב אִ֥ישׁ חָכָ֖ם מְאֹֽד׃ ‬
4Han sa til ham: «Hvorfor blir du magrere for hver morgen, du som er kongens sønn? Vil du ikke fortelle meg det?» Amnon svarte: «Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.»
וַיֹּ֣אמֶר ל֗וֹ מַדּ֣וּעַ אַ֠תָּה כָּ֣כָה דַּ֤ל בֶּן־הַמֶּ֙לֶךְ֙ בַּבֹּ֣קֶר בַּבֹּ֔קֶר הֲל֖וֹא תַּגִּ֣יד לִ֑י וַיֹּ֤אמֶר לוֹ֙ אַמְנ֔וֹן אֶת־תָּמָ֗ר אֲח֛וֹת אַבְשָׁלֹ֥ם אָחִ֖י אֲנִ֥י אֹהֵֽב׃ ‬
5Jonadab sa til ham: «Legg deg på sengen og lat som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, skal du si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg mat. La henne lage maten for øynene mine, så jeg kan se på, og la meg spise av hennes hånd.»
וַיֹּ֤אמֶר לוֹ֙ יְה֣וֹנָדָ֔ב שְׁכַ֥ב עַל־מִשְׁכָּבְךָ֖ וְהִתְחָ֑ל וּבָ֧א אָבִ֣יךָ לִרְאוֹתֶ֗ךָ וְאָמַרְתָּ֣ אֵלָ֡יו תָּ֣בֹא נָא֩ תָמָ֨ר אֲחוֹתִ֜י וְתַבְרֵ֣נִי לֶ֗חֶם וְעָשְׂתָ֤ה לְעֵינַי֙ אֶת־הַבִּרְיָ֔ה לְמַ֙עַן֙ אֲשֶׁ֣ר אֶרְאֶ֔ה וְאָכַלְתִּ֖י מִיָּדָֽהּ׃ ‬

Overgrepet mot Tamar

Amnon fikk Tamar inn i sitt soverom og voldtok henne til tross for hennes inntrengende bønner og protester. Umiddelbart etterpå slo begjæret om til et intenst hat, og han jaget henne ut i vanære.

11Da hun kom bort til ham med maten, grep han tak i henne og sa: «Kom og ligg med meg, søster.»
וַתַּגֵּ֥שׁ אֵלָ֖יו לֽ͏ֶאֱכֹ֑ל וַיַּֽחֲזֶק־בָּהּ֙ וַיֹּ֣אמֶר לָ֔הּ בּ֛וֹאִי שִׁכְבִ֥י עִמִּ֖י אֲחוֹתִֽי׃ ‬
12Hun svarte ham: «Nei, bror! Ikke krenk meg! Slikt gjør man ikke i Israel. Gjør ikke denne skammelige handlingen!»
וַתֹּ֣אמֶר ל֗וֹ אַל־אָחִי֙ אַל־תְּעַנֵּ֔נִי כִּ֛י לֹא־יֽ͏ֵעָשֶׂ֥ה כֵ֖ן בְּיִשְׂרָאֵ֑ל אַֽל־תַּעֲשֵׂ֖ה אֶת־הַנְּבָלָ֥ה הַזֹּֽאת׃ ‬
13Hvor skulle jeg gjøre av min skam? Og du ville bli regnet som en av dårene i Israel. Snakk heller med kongen, for han vil ikke nekte deg meg.»
וַאֲנִ֗י אָ֤נָה אוֹלִיךְ֙ אֶת־חֶרְפָּתִ֔י וְאַתָּ֗ה תִּהְיֶ֛ה כְּאַחַ֥ד הַנְּבָלִ֖ים בְּיִשְׂרָאֵ֑ל וְעַתָּה֙ דַּבֶּר־נָ֣א אֶל־הַמֶּ֔לֶךְ כִּ֛י לֹ֥א יִמְנָעֵ֖נִי מִמֶּֽךָּ׃ ‬
14Men han ville ikke høre på henne. Han var sterkere enn henne, og han krenket henne og lå med henne.
וְלֹ֥א אָבָ֖ה לִשְׁמֹ֣עַ בְּקוֹלָ֑הּ וַיֶּחֱזַ֤ק מִמֶּ֙נָּה֙ וַיְעַנֶּ֔הָ וַיִּשְׁכַּ֖ב אֹתָֽהּ׃ ‬
15Så ble Amnon fylt av et voldsomt hat mot henne. Hatet han følte mot henne, var større enn kjærligheten han hadde hatt til henne. Amnon sa til henne: «Reis deg og gå!»
וַיִּשְׂנָאֶ֣הָ אַמְנ֗וֹן שִׂנְאָה֙ גְּדוֹלָ֣ה מְאֹ֔ד כִּ֣י גְדוֹלָ֗ה הַשִּׂנְאָה֙ אֲשֶׁ֣ר שְׂנֵאָ֔הּ מֵאַהֲבָ֖ה אֲשֶׁ֣ר אֲהֵבָ֑הּ וַֽיֹּאמֶר־לָ֥הּ אַמְנ֖וֹן ק֥וּמִי לֵֽכִי׃ ‬
16Hun sa til ham: «Nei! Denne store ondskapen å sende meg bort er verre enn den andre du har gjort mot meg.» Men han ville ikke høre på henne.
וַתֹּ֣אמֶר ל֗וֹ אַל־אוֹדֹ֞ת הָרָעָ֤ה הַגְּדוֹלָה֙ הַזֹּ֔את מֵאַחֶ֛רֶת אֲשֶׁר־עָשִׂ֥יתָ עִמִּ֖י לְשַׁלְּחֵ֑נִי וְלֹ֥א אָבָ֖ה לִשְׁמֹ֥עַֽ לָֽהּ׃ ‬
17Han ropte på tjenestegutten sin og sa: «Få denne kvinnen ut herfra, bort fra meg, og lås døren etter henne!»
וַיִּקְרָ֗א אֶֽת־נַעֲרוֹ֙ מְשָׁ֣רְת֔וֹ וַיֹּ֕אמֶר שִׁלְחוּ־נָ֥א אֶת־זֹ֛את מֵעָלַ֖י הַח֑וּצָה וּנְעֹ֥ל הַדֶּ֖לֶת אַחֲרֶֽיהָ׃ ‬

Davids vrede og passivitet

Da kong David fikk vite hva som hadde skjedd, ble han svært harm, men han grep ikke inn for å straffe Amnon. Denne passiviteten bidro til at Absalom tok hevnen i egne hender.

21Da kong David hørte om alt dette, ble han meget vred.
וְהַמֶּ֣לֶךְ דָּוִ֔ד שָׁמַ֕ע אֵ֥ת כָּל־הַדְּבָרִ֖ים הָאֵ֑לֶּה וַיִּ֥חַר ל֖וֹ מְאֹֽד׃ ‬

Absaloms hevn og Amnons død

To år etter overgrepet inviterte Absalom alle kongens sønner til saueklippingsfest i Baal-Hasor. Da Amnon var blitt beruset, befalte Absalom sine tjenere å drepe ham – en lenge planlagt hevnaksjon for det han hadde gjort mot Tamar.

23To år senere hadde Absalom saueklipping i Baal-Hasor, nær Efraim. Absalom innbød alle kongens sønner.
וַֽיְהִי֙ לִשְׁנָתַ֣יִם יָמִ֔ים וַיִּהְי֤וּ גֹֽזְזִים֙ לְאַבְשָׁל֔וֹם בְּבַ֥עַל חָצ֖וֹר אֲשֶׁ֣ר עִם־אֶפְרָ֑יִם וַיִּקְרָ֥א אַבְשָׁל֖וֹם לְכָל־בְּנֵ֥י הַמֶּֽלֶךְ׃ ‬
24Absalom kom til kongen og sa: «Se, din tjener har saueklipping. La kongen og hans tjenere bli med din tjener!»
וַיָּבֹ֤א אַבְשָׁלוֹם֙ אֶל־הַמֶּ֔לֶךְ וַיֹּ֕אמֶר הִנֵּה־נָ֥א גֹזְזִ֖ים לְעַבְדֶּ֑ךָ יֵֽלֶךְ־נָ֥א הַמֶּ֛לֶךְ וַעֲבָדָ֖יו עִם־עַבְדֶּֽךָ׃ ‬
25Kongen svarte Absalom: «Nei, min sønn, vi kan ikke alle komme og være til byrde for deg.» Absalom ba ham inntrengende, men han ville ikke gå. Han velsignet ham likevel.
וַיֹּ֨אמֶר הַמֶּ֜לֶךְ אֶל־אַבְשָׁל֗וֹם אַל־בְּנִי֙ אַל־נָ֤א נֵלֵךְ֙ כֻּלָּ֔נוּ וְלֹ֥א נִכְבַּ֖ד עָלֶ֑יךָ וַיִּפְרָץ־בּ֛וֹ וְלֹֽא־אָבָ֥ה לָלֶ֖כֶת וַֽיְבָרֲכֵֽהוּ׃ ‬
26Da sa Absalom: «Kan ikke i det minste min bror Amnon få bli med oss?» Kongen spurte ham: «Hvorfor skal han gå med deg?»
וַיֹּ֙אמֶר֙ אַבְשָׁל֔וֹם וָלֹ֕א יֵֽלֶךְ־נָ֥א אִתָּ֖נוּ אַמְנ֣וֹן אָחִ֑י וַיֹּ֤אמֶר לוֹ֙ הַמֶּ֔לֶךְ לָ֥מָּה יֵלֵ֖ךְ עִמָּֽךְ׃ ‬
27Men Absalom ba ham så inntrengende at han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
וַיִּפְרָץ־בּ֖וֹ אַבְשָׁל֑וֹם וַיִּשְׁלַ֤ח אִתּוֹ֙ אֶת־אַמְנ֔וֹן וְאֵ֖ת כָּל־בְּנֵ֥י הַמֶּֽלֶךְ׃ ס ‬
28Absalom befalte sine tjenere: «Pass på! Når Amnon blir lystig av vinen og jeg sier til dere: Slå Amnon! – da skal dere drepe ham. Frykt ikke! Er det ikke jeg som har befalt dere det? Vær modige og vis dere som tapre menn!»
וַיְצַו֩ אַבְשָׁל֨וֹם אֶת־נְעָרָ֜יו לֵאמֹ֗ר רְא֣וּ נָ֠א כְּט֨וֹב לֵב־אַמְנ֤וֹן בַּיַּ֙יִן֙ וְאָמַרְתִּ֣י אֲלֵיכֶ֔ם הַכּ֧וּ אֶת־אַמְנ֛וֹן וַהֲמִתֶּ֥ם אֹת֖וֹ אַל־תִּירָ֑אוּ הֲל֗וֹא כִּ֤י אָֽנֹכִי֙ צִוִּ֣יתִי אֶתְכֶ֔ם חִזְק֖וּ וִהְי֥וּ לִבְנֵי־חָֽיִל׃ ‬
29Absaloms tjenere gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da sprang alle kongens sønner opp, satte seg på hvert sitt muldyr og flyktet.
וַֽיַּעֲשׂ֞וּ נַעֲרֵ֤י אַבְשָׁלוֹם֙ לְאַמְנ֔וֹן כַּאֲשֶׁ֥ר צִוָּ֖ה אַבְשָׁל֑וֹם וַיָּקֻ֣מוּ ׀ כָּל־בְּנֵ֣י הַמֶּ֗לֶךְ וַֽיִּרְכְּב֛וּ אִ֥ישׁ עַל־פִּרְדּ֖וֹ וַיָּנֻֽסוּ׃ ‬

Nevnt i Bibelen (21)