Absalom

Absalom, den tredje av kong Davids sønner, ble født av Maaka, datter av kong Talmai i den arameiske staten Gesjur. Han var berømt for sin skjønnhet og sitt enestående hår. Da halvbroren Amnon krenket Absaloms helsøster Tamar, svarte han med å la Amnon drepe under en saueklipping i Baal-Hasor – etter to års tålmodig venting. Han søkte deretter tilflukt hos sin morfar i Gesjur i tre år, før Joab ved en klok kvinnes list fikk ham tilbake til Jerusalem. Gradvis begynte Absalom å undergrave farens styre ved å stille seg ved byporten og vinne folkets tillit med løfter om bedre rettferdighet. Til sist utropte han seg til konge i Hebron, og opprøret tvang David til å flykte fra sin egen hovedstad. I det avgjørende slaget i Efraim-skogen red Absalom under en stor eik og ble hengende fast med hodet i greinene. Joab gjennomboret ham med tre spyd til tross for Davids inntrengende befaling om å spare sønnen. Davids hjerteskjærende klage – «Min sønn Absalom, min sønn!» – forblir et av Skriftens mest rørende uttrykk for en fars sorg, og minner om at selv opprør ikke utsletter en forelders kjærlighet.