Andronikus (slektning av Paulus)
Tidlig apostel og medfange med Paulus
Andronikus nevnes i Romerbrevet 16:7 som en høyt respektert skikkelse i den tidlige kristne bevegelsen. Han var av jødisk herkomst og ble av Paulus omtalt som både slektning og medfange, noe som vitner om felles lidelse for evangeliets skyld. Sammen med Junia ble han regnet som fremstående blant apostlene – et uttrykk som i kristen tradisjon har blitt forstått som at de to hadde apostolisk anerkjennelse, selv om noen forskere tolker det annerledes. Bemerkelsesverdig er det at begge hadde kommet til tro på Kristus før Paulus, noe som plasserer dem blant de aller første kristne. Deres relasjon til hverandre – om de var ektefeller, søsken eller medarbeidere – er ikke nærmere spesifisert i teksten, men kristen tradisjon har ofte antatt at de var et ektepar.
Familie
Nøkkelhendelser
Hilsen fra Paulus
Paulus hilser Andronikus og Junia i sitt brev til menigheten i Roma og omtaler dem med stor respekt og varme, noe som tyder på et nært og langvarig forhold mellom dem.
Identifisert som Paulus' slektning og medfange
Paulus kaller Andronikus sin slektning (gresk: syngenēs) og medfange (gresk: synaichmalōtos). Det første uttrykket indikerer jødisk herkomst og muligens slektskap, mens det andre viser at Andronikus på et ukjent tidspunkt delte fangenskap med Paulus for evangeliets skyld.
Fremstående blant apostlene
Paulus beskriver Andronikus og Junia som fremstående blant apostlene (gresk: episēmoi en tois apostolois). Dette har tradisjonelt blitt forstått som at de selv ble regnet som apostler med en betydelig rolle i den tidlige kirken, selv om noen forskere tolker det som at de var vel ansett av apostlene.
Tidlig omvendelse til Kristus
Andronikus og Junia var kommet til tro på Kristus før Paulus, noe som plasserer deres omvendelse i den aller tidligste perioden av den kristne bevegelsen, muligens allerede rundt år 30–33 e.Kr., kanskje i forbindelse med den første pinsedagen i Jerusalem.