RomerneKapittel 16

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige 1. Korinterne →

Jeg anbefaler dere Føbe, vår søster, som også er en tjener for menigheten i Kenkreæ.

Ta imot henne i Herren på en måte som er verdig de hellige, og hjelp henne med alt hun måtte trenge fra dere. For hun har selv vært en beskytter for mange, også for meg.

Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus.

De satte sin egen hals i fare for mitt liv, og ikke bare jeg, men alle menighetene blant hedningene takker dem.

Hils også menigheten som samles i deres hus. Hils min kjære Epainetos, som var den første i Asia som kom til Kristus.

Hils Maria, som har arbeidet hardt for dere.

Hils Andronikos og Junia, mine slektninger og medfanger, som er høyt ansett blant apostlene, og som kom til Kristus før meg.

Hils Ampliatus, min kjære i Herren.

Hils Urbanus, vår medarbeider i Kristus, og min kjære Stakys.

Hils Apelles, som har bestått prøven i Kristus. Hils dem som hører til Aristobulus' hus.

Hils Herodion, min slektning. Hils dem i Narkissus' hus som er i Herren.

Hils Tryfena og Tryfosa, som arbeider i Herren. Hils den kjære Persis, som har arbeidet hardt i Herren.

Hils Rufus, den utvalgte i Herren, og hans mor, som også har vært en mor for meg.

Hils Asynkritos, Flegon, Hermes, Patrobas, Hermas og brødrene som er hos dem.

Hils Filologos og Julia, Nereus og hans søster, og Olympas og alle de hellige som er hos dem.

Hils hverandre med et hellig kyss. Alle Kristi menigheter hilser dere.

Jeg formaner dere, søsken: Hold øye med dem som skaper splittelse og fører andre til fall, i strid med den lære dere har lært. Hold dere borte fra dem.

For slike mennesker tjener ikke vår Herre Kristus, men sin egen buk, og med fine ord og smiger forfører de hjertene til de godtroende.

Deres lydighet er blitt kjent for alle, og derfor gleder jeg meg over dere. Men jeg vil at dere skal være vise i det gode og uskyldige i det onde.

Fredens Gud skal snart knuse Satan under deres føtter. Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere.

Timoteus, min medarbeider, hilser dere, og det gjør også Lukius, Jason og Sosipater, mine slektninger.

Jeg, Tertius, som har skrevet ned dette brevet, hilser dere i Herren.

Gaius, som er vert for meg og hele menigheten, hilser dere. Erastus, byens forvalter, hilser dere, og det gjør også vår bror Kvartus.

Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle. Amen.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 16

Hovedtema: Paulus avslutter Romerbrevet med personlige hilsener, anbefalinger og advarsler til menigheten i Roma.

Innhold: Paulus anbefaler Føbe, en tjener i menigheten i Kenkreæ, og hilser en lang rekke medarbeidere, inkludert Priska og Akvilas som risikerte livet for ham. Han advarer mot dem som skaper splittelse og fører vill med smiger, og lover at fredens Gud snart skal knuse Satan. Kapitlet inkluderer hilsener fra Paulus' medarbeidere, deriblant Tertius som skrev ned brevet, og avsluttes med en nådehilsen.

Nøkkelord/bilder:

Διάκονος (tjener/diakon): Føbe beskrives som tjener i menigheten, et tidlig vitnesbyrd om kvinners tjeneste i urkirken.
Συνεργοί (medarbeidere): Paulus nevner mange medarbeidere, som viser evangeliets utbredelse gjennom teamarbeid.
Διχοστασίαι (splittelser): Advarsel mot dem som skaper splid og snublesteiner i strid med den mottatte lære.
Φίλημα ἅγιον (hellig kyss): En hilsen som uttrykker kristen kjærlighet og fellesskap mellom de troende.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Romerne 16

Personer

Romerne 16 inneholder den lengste hilsenlisten i Paulus' brev, med rundt 26-28 navngitte personer. Føbe (v. 1-2) beskrives som διάκονος (diakonos) for menigheten i Kenkreæ og som προστάτις (prostatis, "beskytter/patron"). Dette siste begrepet var en juridisk term i gresk-romersk kultur for en velstående person som ga økonomisk støtte og juridisk beskyttelse. Føbe var sannsynligvis brevbæreren som leverte Romerbrevet.

Priska (Priscilla) og Akvilas (v. 3-5) er kjent fra Apostlenes gjerninger 18. De ble utvist fra Roma under keiser Claudius' edikt (ca. 49 e.Kr.) og møtte Paulus i Korint. Nå hadde de returnert til Roma etter Claudius' død (54 e.Kr.) og ledet en husmenighet. Andronikos og Junia (v. 7) beskrives som "fremragende blant apostlene" (ἐπίσημοι ἐν τοῖς ἀποστόλοις) og kristne før Paulus selv. Junia er mest sannsynlig et kvinnenavn, noe som indikerer at kvinner hadde fremtredende roller i urkirken.

Tertius (v. 22) identifiserer seg som den som fysisk skrev ned brevet (ὁ γράψας τὴν ἐπιστολὴν). Han er den eneste av Paulus' sekretærer som navngir seg og sender sin egen personlige hilsen i brevene.

Erastus (v. 23) kalles "byens forvalter" (οἰκονόμος τῆς πόλεως), en administrativ stilling med ansvar for offentlige midler. En innskrift funnet i Korint fra det 1. århundre nevner en Erastus som bekostet et fortau som takknemlighet for sitt embete, muligens den samme personen.

Steder

Kenkreæ (v. 1) var den østlige havnebyen til Korint, omtrent 11 kilometer fra sentrum. Byen lå ved Saronbukta og håndterte handel med Egeerhavet og østlige Middelhavet. Arkeologiske utgravninger har avdekket havnestrukturer og helligdommer. At det fantes en kristen menighet der, viser at evangeliet tidlig spredte seg til handelssentrene rundt Korint. Paulus skal ifølge Apostlenes gjerninger 18:18 ha klippet håret der i forbindelse med et løfte.

Hendelser og skikker

Det hellige kyss (v. 16, φίλημα ἅγιον) var en liturgisk skikk i de tidlige menighetene. I gresk-romersk kultur var kyssing en vanlig hilsen mellom familiemedlemmer og nære venner. Den kristne praksisen markerte de troende som en åndelig familie og ble brukt i gudstjenestesammenheng. Justin Martyr (ca. 150 e.Kr.) beskriver at fredskysset ble utvekslet før nattverden.

Husmenigheter (v. 5, 14-15) var normen for tidlig kristendom. Uten egne kirkebygninger samlet de troende seg i private hjem, ofte eid av velstående medlemmer. Romerne 16 antyder flere slike husmenigheter i Roma, noe som forklarer mangfoldet og de potensielle spenningene i den romerske kristenheten.

Advarselen mot splittelsesmakere (v. 17-20) bryter med den varme tonen i hilsenene og advarer mot de som skaper "splittelse" (διχοστασίας) og "anstøt" (σκάνδαλα) i strid med den lære menigheten har mottatt. Paulus beskriver disse med det kraftfulle uttrykket at de "tjener sin egen mage" (τῇ ἑαυτῶν κοιλίᾳ) og bruker "fagre ord og smiger" (χρηστολογίας καὶ εὐλογίας) for å villede enfoldige. Løftet om at "fredens Gud skal snart knuse Satan under deres føtter" (v. 20) knytter an til skapelsesberetningen (1 Mos 3:15).

Nøkkelbegreper

Begrepet διάκονος (diakonos, v. 1) brukt om Føbe er samme ord Paulus bruker om sin egen tjeneste og om andre ledere som Apollos (1 Kor 3:5). Det betyr "tjener" eller "hjelper," men i menighetssammenheng indikerer det en anerkjent tjenesterolle. At Paulus bruker dette om en kvinne, viser at kvinner hadde offisielle funksjoner i urmenighetene.

Συγγενεῖς (syngeneis, "slektninger," v. 7, 11, 21) kan bety enten biologiske slektninger eller medlandsmenn (jøder). I konteksten refererer det sannsynligvis til jødekristne, noe som viser at Paulus' nettverk inkluderte både jødiske og hedningekristne medarbeidere.

Kapittel-spesifikke funn

Erastus-innskriften fra Korint, funnet i 1929 nær teateret, lyder: "Erastus la dette fortauet på egen bekostning som takk for sitt embete som aedil." Selv om embetsbetegnelsen (aedil vs. oikonomos) ikke er identisk, mener mange forskere dette kan være samme person, da en oikonomos kunne avansere til aedil. Innskriften dateres til midten av det 1. århundre e.Kr. og ville i så fall være et sjeldent arkeologisk vitnesbyrd om en navngitt person i Det nye testamente.

Personer37