Arkelaus (Herodes' sønn)
Etnark over Judea, Samaria og Idumea
Da Herodes den store døde i 4 f.Kr., fordelte keiser Augustus hans rike mellom tre sønner. Arkelaus, født av Herodes og hans samaritanske hustru Maltake, mottok den mest betydningsfulle delen – Judea, Samaria og Idumea – men fikk bare rang som etnark, ikke den kongetittelen han hadde søkt om. Hans styre ble preget av brutalitet og vilkårlighet fra første stund, og nettopp frykten for denne herskeren er årsaken til at Josef, veiledet av Gud gjennom en drøm, valgte å føre Maria og Jesusbarnet til Nasaret i Galilea i stedet for å vende tilbake til Judea (Matt 2:22–23). Misnøyen med Arkelaus var så utbredt at delegasjoner av både jøder og samaritanere reiste til Roma for å kreve ham avsatt. I 6 e.Kr. grep Augustus inn, avsatte Arkelaus og forviste ham til Gallia. Judea ble deretter lagt direkte under romerske prefekter – en administrativ endring som fikk vidtrekkende konsekvenser for det politiske landskapet i Jesu samtid.
Familie
Nøkkelhendelser
Arkelaus innsettes som etnark over Judea
Etter Herodes den stores død i 4 f.Kr. reiste Arkelaus til Roma for å få sitt styre godkjent av keiser Augustus. Keiseren delte riket mellom Herodes' sønner og ga Arkelaus den største delen – Judea, Samaria og Idumea – men bare med tittelen etnark, ikke konge. Matteus bruker likevel det greske verbet 'basileuei' (regjerer som konge) om hans styre, noe som gjenspeiler hans faktiske maktposisjon slik folket opplevde den.
*
'Βασιλεύει' (hersker/er konge) er gjengitt med 'var blitt konge'. Arkelaus var teknisk sett etnark, ikke konge, men det greske verbet bruker kongetermen. 'Χρηματισθεὶς κατʼ ὄναρ' (varslet i en drøm) er det femte drømmevarselet i Matteus' barndomsfortelling. 'Τὰ μέρη τῆς Γαλιλαίας' (Galileas områder/deler) er gjengitt med 'Galilea-området'.
Arkelaus, sønn av Herodes den store, arvet Judea, Samaria og Idumea etter farens død i 4 f.Kr. Han var så brutal at romerne avsatte ham i 6 e.Kr. og erstattet ham med en romersk prefekt. At Josef fryktet ham var vel begrunnet. Galilea ble styrt av en annen sønn, Herodes Antipas, som var noe mildere.
'Βασιλεύει' (hersker som konge) er gjengitt 'var blitt konge' – Arkelaus var teknisk sett etnark, men det greske verbet bruker kongetermen. 'Χρηματισθεὶς κατʼ ὄναρ' er gjengitt 'ble varslet i en drøm', konsistent med vers 12. 'Τὰ μέρη τῆς Γαλιλαίας' er gjengitt 'Galilea-området'.
Josef unngår Judea og bosetter seg i Nasaret
Da Josef fikk vite at Arkelaus hersket i Judea etter sin far, fryktet han å ta familien dit. Advart gjennom en drøm, førte han Maria og Jesusbarnet til Galilea og slo seg ned i byen Nasaret, som lå under Herodes Antipas' mildere jurisdiksjon. Matteus knytter dette til en profetisk tradisjon om at Messias skulle kalles nasareer – et uttrykk som trolig har sammenheng med det hebraiske 'netser' (skudd/kvist) fra Jesaja 11:1.
*
'Βασιλεύει' (hersker/er konge) er gjengitt med 'var blitt konge'. Arkelaus var teknisk sett etnark, ikke konge, men det greske verbet bruker kongetermen. 'Χρηματισθεὶς κατʼ ὄναρ' (varslet i en drøm) er det femte drømmevarselet i Matteus' barndomsfortelling. 'Τὰ μέρη τῆς Γαλιλαίας' (Galileas områder/deler) er gjengitt med 'Galilea-området'.
Arkelaus, sønn av Herodes den store, arvet Judea, Samaria og Idumea etter farens død i 4 f.Kr. Han var så brutal at romerne avsatte ham i 6 e.Kr. og erstattet ham med en romersk prefekt. At Josef fryktet ham var vel begrunnet. Galilea ble styrt av en annen sønn, Herodes Antipas, som var noe mildere.
'Βασιλεύει' (hersker som konge) er gjengitt 'var blitt konge' – Arkelaus var teknisk sett etnark, men det greske verbet bruker kongetermen. 'Χρηματισθεὶς κατʼ ὄναρ' er gjengitt 'ble varslet i en drøm', konsistent med vers 12. 'Τὰ μέρη τῆς Γαλιλαίας' er gjengitt 'Galilea-området'.
*
'Ναζωραῖος κληθήσεται' (han skal kalles nasareer) er oversatt direkte. 'Διὰ τῶν προφητῶν' (ved profetene, flertall) er uvanlig – de andre sitatene refererer til én profet. Det finnes ingen eksakt profettekst som sier dette. Mulige forklaringer inkluderer en kobling til Jesaja 11:1 ('netser' = skudd), en referanse til nasireerrollen (4 Mos 6), eller en generell profetisk forventning.
Koblingen mellom 'Ναζωραῖος' (nasareer) og 'נֵצֶר' (netser, skudd/kvist) i Jesaja 11:1 er en mulig ordspill. 'Netser' brukes om det messianske skuddet fra Isais rot. Bynavnet Nasaret (נָצְרַת) kan ha samme rot. Matteus kan spille på denne lydlikheten for å knytte Jesu hjemby til en messiansk profeti.
At Matteus skriver 'profetene' (flertall) antyder at dette ikke er et direkte sitat, men en oppsummering av en bredere profetisk forventning. Nasaret var en ubetydelig landsby, og å bli kalt 'nasareer' hadde sannsynligvis negative konnotasjoner (jf. Joh 1:46: 'Kan det komme noe godt fra Nasaret?'). Profetiene om Messias' ydmykhet kan ligge bak denne referansen.
'Ναζωραῖος κληθήσεται' er gjengitt direkte: 'han skal kalles en nasareer'. 'Διὰ τῶν προφητῶν' (ved profetene, flertall) er uvanlig – ingen eksakt profettekst sier dette. 'Slik ble det oppfylt' gjengir 'ὅπως πληρωθῇ', en tredje variant av oppfyllelsesformelen i dette kapittelet.
Matteus bruker tre ulike oppfyllelsesformler i kapittel 2: 'ἵνα πληρωθῇ' (v. 15, formålsbestemt), 'τότε ἐπληρώθη' (v. 17, konstaterende) og 'ὅπως πληρωθῇ' (v. 23, hensiktsbestemt). De subtile forskjellene kan gjenspeile ulike grader av guddommelig styring som Matteus ser i de forskjellige hendelsene.