Augustus

Romerrikets første keiser

Også kjent som: Octavian, Gaius Octavius, Caesar Augustus

Jesu tidLederKonge63 f.Kr. – 14 e.Kr.

Augustus (Gaius Octavius), også kjent som Cæsar Augustus, var den første keiseren av Romerriket. Han er kjent i Bibelen for å ha utstedt dekretet om folketelling som førte til at Josef og Maria reiste til Betlehem, der Jesus ble født. Hans styre markerte begynnelsen av Pax Romana, en fredsperiode som la til rette for spredningen av evangeliet.

Nøkkelhendelser

Dekretet om folketelling

Augustus utstedte et dekret om at hele den romerske verden skulle skrives inn i manntall. Dette dekretet førte direkte til at Josef og Maria reiste fra Nasaret til Betlehem, der Jesus ble født.

1I de dager gikk det ut en befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle skrives inn i manntall.
Ἐγένετο δὲ ἐν ταῖς ἡμέραις ἐκείναις ἐξῆλθεν δόγμα παρὰ Καίσαρος Αὐγούστου ἀπογράφεσθαι πᾶσαν τὴν οἰκουμένην·
2Dette var den første innskrivningen, og den fant sted mens Kvirinius var landshøvding i Syria.
(⸀αὕτη ἀπογραφὴ πρώτη ἐγένετο ἡγεμονεύοντος τῆς Συρίας Κυρηνίου·)
3Alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
καὶ ἐπορεύοντο πάντες ἀπογράφεσθαι, ἕκαστος εἰς τὴν ⸀ἑαυτοῦ πόλιν.
4Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt.
Ἀνέβη δὲ καὶ Ἰωσὴφ ἀπὸ τῆς Γαλιλαίας ἐκ πόλεως Ναζαρὲθ εἰς τὴν Ἰουδαίαν εἰς πόλιν Δαυὶδ ἥτις καλεῖται Βηθλέεμ, διὰ τὸ εἶναι αὐτὸν ἐξ οἴκου καὶ πατριᾶς Δαυίδ,
5Han skulle la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn.
ἀπογράψασθαι σὺν Μαριὰμ τῇ ⸂ἐμνηστευμένῃ αὐτῷ⸃, οὔσῃ ἐγκύῳ.

Jesu fødsel under Augustus' styre

Under Augustus' keiserdømme ble Jesus Kristus født i Betlehem i Judea, en begivenhet som oppfylte Mikas profeti om Messias' fødested.

6Mens de var der, kom tiden da hun skulle føde.
ἐγένετο δὲ ἐν τῷ εἶναι αὐτοὺς ἐκεῖ ἐπλήσθησαν αἱ ἡμέραι τοῦ τεκεῖν αὐτήν,
7Hun fødte sin førstefødte sønn, svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke plass til dem i herberget.
καὶ ἔτεκεν τὸν υἱὸν αὐτῆς τὸν πρωτότοκον, καὶ ἐσπαργάνωσεν αὐτὸν καὶ ἀνέκλινεν αὐτὸν ⸀ἐν φάτνῃ, διότι οὐκ ἦν αὐτοῖς τόπος ἐν τῷ καταλύματι.
1Men du, Betlehem Efrata, som er liten blant Judas tusener, fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker i Israel. Hans opprinnelse er fra gammel tid, fra evighets dager.
וְאַתָּ֞ה בֵּֽית־לֶ֣חֶם אֶפְרָ֗תָה צָעִיר֙ לִֽהְיוֹת֙ בְּאַלְפֵ֣י יְהוּדָ֔ה מִמְּךָ֙ לִ֣י יֵצֵ֔א לִֽהְי֥וֹת מוֹשֵׁ֖ל בְּיִשְׂרָאֵ֑ל וּמוֹצָאֹתָ֥יו מִקֶּ֖דֶם מִימֵ֥י עוֹלָֽם׃ ‬
2Derfor skal han overgi dem inntil den tid da hun som skal føde, har født. Da skal resten av hans brødre vende tilbake til Israels barn.
לָכֵ֣ן יִתְּנֵ֔ם עַד־עֵ֥ת יוֹלֵדָ֖ה יָלָ֑דָה וְיֶ֣תֶר אֶחָ֔יו יְשׁוּב֖וּן עַל־בְּנֵ֥י יִשְׂרָאֵֽל׃ ‬

Herodes den store som vasallkonge

Augustus innsatte og opprettholdt Herodes den store som klientkonge over Judea. Herodes' regjeringstid under Augustus' overherredømme danner den politiske rammen for Jesu fødsel.

1Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes' dager, se, da kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem
*
oversettelse

Det greske 'μάγοι' (magoi) er oversatt med 'vismenn'. Ordet kan også bety 'astrologer', 'stjernekyndige' eller 'magikere'. I persisk kultur betegnet det en klasse av prester eller lærde. Tradisjonelt er de blitt kalt 'de tre vise menn', men teksten nevner verken antall eller at de var menn – selv om flertallsformen antyder mer enn én. 'Vismenn' er valgt fordi det formidler visdom og lærdom uten de negative konnotasjonene av 'magikere'. 'Østen' gjengir 'ἀπὸ ἀνατολῶν' (flertall), som betyr 'fra (sol)oppgangene', altså fra østlige land.

Lingvistisk

'Μάγοι' (magoi) er opprinnelig et persisk lånord som betegner en kaste av mediske og persiske prester som drev med stjernetydning, drømmetydning og andre former for visdom. I den gresk-romerske verden kunne ordet ha negative konnotasjoner (jf. Simon Magus i Apg 8), men Matteus presenterer dem positivt.

Historisk

Betlehem var Davids fødeby (1 Sam 16:1), og forventningen om at Messias skulle komme derfra var knyttet til Davids slektslinje. Herodes den store regjerte som klientkonge under Roma fra ca. 37 til 4 f.Kr., noe som daterer Jesu fødsel til senest 4 f.Kr.

liturgisk

Teksten leses tradisjonelt på Kristi åpenbaringsdag (Epifani/Helligtrekongersdag) den 6. januar, som feirer Jesu åpenbaring for folkeslagene, representert ved vismennene fra Østen.

Τοῦ δὲ Ἰησοῦ γεννηθέντος ἐν Βηθλέεμ τῆς Ἰουδαίας ἐν ἡμέραις Ἡρῴδου τοῦ βασιλέως, ἰδοὺ μάγοι ἀπὸ ἀνατολῶν παρεγένοντο εἰς Ἱεροσόλυμα
2De spurte: «Hvor er han som er født til jødenes konge? Vi har sett hans stjerne i Østen og er kommet for å tilbe ham.»
*
oversettelse

'Ὁ τεχθεὶς βασιλεὺς τῶν Ἰουδαίων' er gjengitt med 'han som er født til jødenes konge' for å fremheve at det greske uttrykket legger vekt på kongeverdigheten han er født til, ikke bare at han nylig er født. 'Ἐν τῇ ἀνατολῇ' (entall) er oversatt 'i Østen', men kan også bety 'ved dens oppgang' – altså at de så stjernen da den steg opp. Verbet 'προσκυνῆσαι' er oversatt 'tilbe', som innebærer en dypere handling enn bare 'hylle'. Ordet kan bety alt fra ærbødig hilsen til full tilbedelse.

Teologisk

Uttrykket 'βασιλεὺς τῶν Ἰουδαίων' (jødenes konge) forekommer i Matteus også i lidelseshistorien (27:11, 29, 37). Denne inklusjonen rammer hele evangeliet – fra fødsel til kors er Jesus jødenes konge.

Lingvistisk

'Ἐν τῇ ἀνατολῇ' (entall) skiller seg fra 'ἀπὸ ἀνατολῶν' (flertall) i vers 1. Entallsformen kan bety 'ved (stjernens) oppgang' snarere enn 'i øst'. Astronomisk kan dette referere til et fenomen der en stjerne stiger opp ved horisonten – en teknisk term i antikk astrologi kalt 'heliacal rising'.

λέγοντες· Ποῦ ἐστιν ὁ τεχθεὶς βασιλεὺς τῶν Ἰουδαίων; εἴδομεν γὰρ αὐτοῦ τὸν ἀστέρα ἐν τῇ ἀνατολῇ καὶ ἤλθομεν προσκυνῆσαι αὐτῷ.
3Da kong Herodes hørte dette, ble han urolig, og hele Jerusalem med ham.
*
oversettelse

'Ἐταράχθη' er oversatt med 'ble urolig'. Verbet betyr å bli rystet, foruroliget eller opprørt. 'Urolig' er valgt som en dekkende gjengivelse som favner både frykt og opprørthet. 'Kong Herodes' gjengir 'ὁ βασιλεὺς Ἡρῴδης' der kongetittelen er plassert foran navnet, muligens for å understreke kontrasten med den nyfødte kongen.

Historisk

At 'hele Jerusalem' ble urolig sammen med Herodes gjenspeiler den historiske virkeligheten: Befolkningen hadde grunn til å frykte Herodes' uforutsigbare og voldelige reaksjoner. Herodes var kjent for å henrette selv familiemedlemmer han mistenkte for å true hans makt.

oversettelse

'Ἐταράχθη' er oversatt 'ble urolig'. Verbet kan også gjengis 'ble rystet' eller 'ble skremt'. 'Urolig' er valgt som en bred gjengivelse. Ordstillingen 'kong Herodes' gjenspeiler det greske 'ὁ βασιλεὺς Ἡρῴδης' der kongetittelen står først.

ἀκούσας δὲ ⸂ὁ βασιλεὺς Ἡρῴδης⸃ ἐταράχθη καὶ πᾶσα Ἱεροσόλυμα μετʼ αὐτοῦ,
5I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest ved navn Sakarja, av Abias vaktskift. Hans kone var av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
Ἐγένετο ἐν ταῖς ἡμέραις ⸀Ἡρῴδου βασιλέως τῆς Ἰουδαίας ἱερεύς τις ὀνόματι Ζαχαρίας ἐξ ἐφημερίας Ἀβιά, ⸀καὶ γυνὴ ⸀αὐτῷ ἐκ τῶν θυγατέρων Ἀαρών, καὶ τὸ ὄνομα αὐτῆς Ἐλισάβετ.

Pax Romana og evangeliets spredning

Augustus' etablering av fred og stabilitet i Romerriket, med gode veier og felles språk, la det praktiske grunnlaget for den senere spredningen av kristendommen gjennom hele imperiet.

4Men da tidens fylde kom, sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,
ὅτε δὲ ἦλθεν τὸ πλήρωμα τοῦ χρόνου, ἐξαπέστειλεν ὁ θεὸς τὸν υἱὸν αὐτοῦ, γενόμενον ἐκ γυναικός, γενόμενον ὑπὸ νόμον,
5for å kjøpe fri dem som var under loven, så vi skulle få barnekår.
ἵνα τοὺς ὑπὸ νόμον ἐξαγοράσῃ, ἵνα τὴν υἱοθεσίαν ἀπολάβωμεν.

Den romerske skattlegging

Augustus' system for skattlegging og folketelling påvirket dagliglivet i hele imperiet, inkludert i Judea og Galilea, og er bakgrunnen for flere nytestamentlige beretninger.

1I de dager gikk det ut en befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle skrives inn i manntall.
Ἐγένετο δὲ ἐν ταῖς ἡμέραις ἐκείναις ἐξῆλθεν δόγμα παρὰ Καίσαρος Αὐγούστου ἀπογράφεσθαι πᾶσαν τὴν οἰκουμένην·
2Dette var den første innskrivningen, og den fant sted mens Kvirinius var landshøvding i Syria.
(⸀αὕτη ἀπογραφὴ πρώτη ἐγένετο ἡγεμονεύοντος τῆς Συρίας Κυρηνίου·)
3Alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
καὶ ἐπορεύοντο πάντες ἀπογράφεσθαι, ἕκαστος εἰς τὴν ⸀ἑαυτοῦ πόλιν.

Nevnt i Bibelen (1)