Bikri
Far til opprøreren Sjeba
Også kjent som: Bicri, Bichri
Bikri var en benjaminitt som er kjent som far til Sjeba, mannen som ledet et opprør mot kong David etter Absaloms opprør. Bikri selv spiller ingen direkte rolle i fortellingen, men hans navn er knyttet til sønnen Sjebas opprør, som truet med å splitte Davids rike. Sjeba omtales gjentatte ganger som «Sjeba, sønn av Bikri» i 2. Samuelsbok.
Nøkkelhendelser
Sjebas opprør mot David
Bikris sønn Sjeba blåste i horn og oppfordret Israels stammer til å forlate David, noe som utløste et alvorlig opprør etter Absaloms fall.
1Der var en ondskapsfull mann som het Sjeba, sønn av Bikri, en benjaminitt. Han blåste i hornet og ropte: «Vi har ingen del i David, ingen arv i Isais sønn! Hver mann til sitt telt, Israel!»
וְשָׁ֨ם נִקְרָ֜א אִ֣ישׁ בְּלִיַּ֗עַל וּשְׁמ֛וֹ שֶׁ֥בַע בֶּן־בִּכְרִ֖י אִ֣ישׁ יְמִינִ֑י וַיִּתְקַ֣ע בַּשֹּׁפָ֗ר וַ֠יֹּאמֶר אֵֽין־לָ֨נוּ חֵ֜לֶק בְּדָוִ֗ד וְלֹ֤א נֽ͏ַחֲלָה־לָ֙נוּ֙ בְּבֶן־יִשַׁ֔י אִ֥ישׁ לְאֹהָלָ֖יו יִשְׂרָאֵֽל׃
2Da forlot alle Israels menn David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men Judas menn holdt seg til sin konge, fra Jordan helt til Jerusalem.
וַיַּ֜עַל כָּל־אִ֤ישׁ יִשְׂרָאֵל֙ מֵאַחֲרֵ֣י דָוִ֔ד אַחֲרֵ֖י שֶׁ֣בַע בֶּן־בִּכְרִ֑י וְאִ֤ישׁ יְהוּדָה֙ דָּבְק֣וּ בְמַלְכָּ֔ם מִן־הַיַּרְדֵּ֖ן וְעַד־יְרוּשָׁלָֽ͏ִם׃
David beordrer forfølgelse av Sjeba
Kong David erkjente at Sjeba, sønn av Bikri, var en større trussel enn Absalom hadde vært, og sendte sine menn for å forfølge ham.
6Da sa David til Abisjai: «Nå kommer Sjeba, sønn av Bikri, til å gjøre oss mer skade enn Absalom. Ta med din herres menn og forfølg ham, så han ikke finner befestede byer og slipper unna for øynene våre.»
וַיֹּ֤אמֶר דָּוִד֙ אֶל־אֲבִישַׁ֔י עַתָּ֗ה יֵ֧רַֽע לָ֛נוּ שֶׁ֥בַע בֶּן־בִּכְרִ֖י מִן־אַבְשָׁל֑וֹם אַ֠תָּה קַ֞ח אֶת־עַבְדֵ֤י אֲדֹנֶ֙יךָ֙ וּרְדֹ֣ף אַחֲרָ֔יו פֶּן־מָ֥צָא ל֛וֹ עָרִ֥ים בְּצֻר֖וֹת וְהִצִּ֥יל עֵינֵֽנוּ׃
Joab forfølger Sjeba til Abel-Bet-Maaka
Joab og hans styrker forfulgte Sjeba, sønn av Bikri, helt til byen Abel-Bet-Maaka, der de beleiret byen.
13Da han var fjernet fra veien, dro alle videre etter Joab for å forfølge Sjeba, sønn av Bikri.
כַּאֲשֶׁ֥ר הֹגָ֖ה מִן־הַֽמְסִלָּ֑ה עָבַ֤ר כָּל־אִישׁ֙ אַחֲרֵ֣י יוֹאָ֔ב לִרְדֹּ֕ף אַחֲרֵ֖י שֶׁ֥בַע בֶּן־בִּכְרִֽי׃
14Sjeba dro gjennom alle Israels stammer til Abel-Bet-Maaka, og alle berittene samlet seg og fulgte ham dit.
וַֽיַּעֲבֹ֞ר בְּכָל־שִׁבְטֵ֣י יִשְׂרָאֵ֗ל אָבֵ֛לָה וּבֵ֥ית מַעֲכָ֖ה וְכָל־הַבֵּרִ֑ים ס *ויקלהו **וַיִּקָּ֣הֲל֔וּ וַיָּבֹ֖אוּ אַף־אַחֲרָֽיו׃
15De kom og beleiret ham i Abel-Bet-Maaka. De kastet opp en beleiringsramp mot byen, som sto mot yttermuren. Alt folket som var med Joab, arbeidet med å rive ned muren.
וַיָּבֹ֜אוּ וַיָּצֻ֣רוּ עָלָ֗יו בְּאָבֵ֙לָה֙ בֵּ֣ית הַֽמַּעֲכָ֔ה וַיִּשְׁפְּכ֤וּ סֹֽלְלָה֙ אֶל־הָעִ֔יר וַֽתַּעֲמֹ֖ד בַּחֵ֑ל וְכָל־הָעָם֙ אֲשֶׁ֣ר אֶת־יוֹאָ֔ב מַשְׁחִיתִ֖ם לְהַפִּ֥יל הַחוֹמָֽה׃
En vis kvinne redder byen
En vis kvinne i Abel-Bet-Maaka forhandlet med Joab og overtalte byens innbyggere til å halshugge Sjeba, sønn av Bikri, og kaste hodet hans over muren, slik at opprøret ble avsluttet.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: «Hør! Hør! Si til Joab at han må komme hit, så jeg kan tale med ham!»
וַתִּקְרָ֛א אִשָּׁ֥ה חֲכָמָ֖ה מִן־הָעִ֑יר שִׁמְע֤וּ שִׁמְעוּ֙ אִמְרוּ־נָ֣א אֶל־יוֹאָ֔ב קְרַ֣ב עַד־הֵ֔נָּה וַאֲדַבְּרָ֖ה אֵלֶֽיךָ׃
17Han kom bort til henne, og kvinnen spurte: «Er du Joab?» Han svarte: «Ja.» Hun sa til ham: «Hør din tjenerinnes ord.» Han svarte: «Jeg hører.»
וַיִּקְרַ֣ב אֵלֶ֔יהָ וַתֹּ֧אמֶר הָאִשָּׁ֛ה הַאַתָּ֥ה יוֹאָ֖ב וַיֹּ֣אמֶר אָ֑נִי וַתֹּ֣אמֶר ל֗וֹ שְׁמַע֙ דִּבְרֵ֣י אֲמָתֶ֔ךָ וַיֹּ֖אמֶר שֹׁמֵ֥עַ אָנֹֽכִי׃
18Hun sa: «I gamle dager pleide man å si: Man bør først spørre i Abel! Og slik avgjorde de saken.»
וַתֹּ֖אמֶר לֵאמֹ֑ר דַּבֵּ֨ר יְדַבְּר֤וּ בָרִֽאשֹׁנָה֙ לֵאמֹ֔ר שָׁאֹ֧ל יְשָׁאֲל֛וּ בְּאָבֵ֖ל וְכֵ֥ן הֵתַֽמּוּ׃
19Jeg representerer de fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by som er en mor i Israel. Hvorfor vil du sluke Herrens arv?»
אָנֹכִ֕י שְׁלֻמֵ֖י אֱמוּנֵ֣י יִשְׂרָאֵ֑ל אַתָּ֣ה מְבַקֵּ֗שׁ לְהָמִ֨ית עִ֤יר וְאֵם֙ בְּיִשְׂרָאֵ֔ל לָ֥מָּה תְבַלַּ֖ע נַחֲלַ֥ת יְהוָֽה׃ פ
20Joab svarte: «Langt, langt fra meg å ville sluke eller ødelegge!
וַיַּ֥עַן יוֹאָ֖ב וַיֹּאמַ֑ר חָלִ֤ילָה חָלִ֙ילָה֙ לִ֔י אִם־אֲבַלַּ֖ע וְאִם־אַשְׁחִֽית׃
21Slik er det ikke. En mann fra Efraims fjell, Sjeba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kongen, mot David. Utlever ham alene, så skal jeg dra bort fra byen.» Kvinnen sa til Joab: «Hans hode skal kastes ut til deg over muren.»
לֹא־כֵ֣ן הַדָּבָ֗ר כִּ֡י אִישׁ֩ מֵהַ֨ר אֶפְרַ֜יִם שֶׁ֧בַע בֶּן־בִּכְרִ֣י שְׁמ֗וֹ נָשָׂ֤א יָדוֹ֙ בַּמֶּ֣לֶךְ בְּדָוִ֔ד תְּנֽוּ־אֹת֣וֹ לְבַדּ֔וֹ וְאֵלְכָ֖ה מֵעַ֣ל הָעִ֑יר וַתֹּ֤אמֶר הָֽאִשָּׁה֙ אֶל־יוֹאָ֔ב הִנֵּ֥ה רֹאשׁ֛וֹ מֻשְׁלָ֥ךְ אֵלֶ֖יךָ בְּעַ֥ד הַחוֹמָֽה׃
22Kvinnen gikk til alt folket med sin klokskap. De hogg av hodet på Sjeba, sønn av Bikri, og kastet det ut til Joab. Da blåste han i hornet, og de trakk seg bort fra byen, hver til sitt telt. Joab vendte tilbake til kongen i Jerusalem.
וַתָּבוֹא֩ הָאִשָּׁ֨ה אֶל־כָּל־הָעָ֜ם בְּחָכְמָתָ֗הּ וַֽיִּכְרְת֞וּ אֶת־רֹ֨אשׁ שֶׁ֤בַע בֶּן־בִּכְרִי֙ וַיַּשְׁלִ֣כוּ אֶל־יוֹאָ֔ב וַיִּתְקַע֙ בַּשּׁוֹפָ֔ר וַיָּפֻ֥צוּ מֵֽעַל־הָעִ֖יר אִ֣ישׁ לְאֹהָלָ֑יו וְיוֹאָ֛ב שָׁ֥ב יְרוּשָׁלַ֖͏ִם אֶל־הַמֶּֽלֶךְ׃ ס