De vise menn

Det greske 'μάγοι' (magoi) er oversatt med 'vismenn'. Ordet kan også bety 'astrologer', 'stjernekyndige' eller 'magikere'. I persisk kultur betegnet det en klasse av prester eller lærde. Tradisjonelt er de blitt kalt 'de tre vise menn', men teksten nevner verken antall eller at de var menn – selv om flertallsformen antyder mer enn én. 'Vismenn' er valgt fordi det formidler visdom og lærdom uten de negative konnotasjonene av 'magikere'. 'Østen' gjengir 'ἀπὸ ἀνατολῶν' (flertall), som betyr 'fra (sol)oppgangene', altså fra østlige land.

'Μάγοι' (magoi) er opprinnelig et persisk lånord som betegner en kaste av mediske og persiske prester som drev med stjernetydning, drømmetydning og andre former for visdom. I den gresk-romerske verden kunne ordet ha negative konnotasjoner (jf. Simon Magus i Apg 8), men Matteus presenterer dem positivt.

Betlehem var Davids fødeby (1 Sam 16:1), og forventningen om at Messias skulle komme derfra var knyttet til Davids slektslinje. Herodes den store regjerte som klientkonge under Roma fra ca. 37 til 4 f.Kr., noe som daterer Jesu fødsel til senest 4 f.Kr.

Teksten leses tradisjonelt på Kristi åpenbaringsdag (Epifani/Helligtrekongersdag) den 6. januar, som feirer Jesu åpenbaring for folkeslagene, representert ved vismennene fra Østen.

'Ὁ τεχθεὶς βασιλεὺς τῶν Ἰουδαίων' er gjengitt med 'han som er født til jødenes konge' for å fremheve at det greske uttrykket legger vekt på kongeverdigheten han er født til, ikke bare at han nylig er født. 'Ἐν τῇ ἀνατολῇ' (entall) er oversatt 'i Østen', men kan også bety 'ved dens oppgang' – altså at de så stjernen da den steg opp. Verbet 'προσκυνῆσαι' er oversatt 'tilbe', som innebærer en dypere handling enn bare 'hylle'. Ordet kan bety alt fra ærbødig hilsen til full tilbedelse.

Uttrykket 'βασιλεὺς τῶν Ἰουδαίων' (jødenes konge) forekommer i Matteus også i lidelseshistorien (27:11, 29, 37). Denne inklusjonen rammer hele evangeliet – fra fødsel til kors er Jesus jødenes konge.

'Ἐν τῇ ἀνατολῇ' (entall) skiller seg fra 'ἀπὸ ἀνατολῶν' (flertall) i vers 1. Entallsformen kan bety 'ved (stjernens) oppgang' snarere enn 'i øst'. Astronomisk kan dette referere til et fenomen der en stjerne stiger opp ved horisonten – en teknisk term i antikk astrologi kalt 'heliacal rising'.

'Ἐταράχθη' er oversatt med 'ble urolig'. Verbet betyr å bli rystet, foruroliget eller opprørt. 'Urolig' er valgt som en dekkende gjengivelse som favner både frykt og opprørthet. 'Kong Herodes' gjengir 'ὁ βασιλεὺς Ἡρῴδης' der kongetittelen er plassert foran navnet, muligens for å understreke kontrasten med den nyfødte kongen.

At 'hele Jerusalem' ble urolig sammen med Herodes gjenspeiler den historiske virkeligheten: Befolkningen hadde grunn til å frykte Herodes' uforutsigbare og voldelige reaksjoner. Herodes var kjent for å henrette selv familiemedlemmer han mistenkte for å true hans makt.

'Ἐταράχθη' er oversatt 'ble urolig'. Verbet kan også gjengis 'ble rystet' eller 'ble skremt'. 'Urolig' er valgt som en bred gjengivelse. Ordstillingen 'kong Herodes' gjenspeiler det greske 'ὁ βασιλεὺς Ἡρῴδης' der kongetittelen står først.

'Ἀρχιερεῖς' (overprester) er gjengitt med 'overprestene' og inkluderer den sittende øverstepresten samt tidligere øversteprester og medlemmer av de ledende presteslektene. 'Γραμματεῖς τοῦ λαοῦ' (folkets skriftlærde) var eksperter på Moseloven. 'Ὁ χριστός' (den salvede) er gjengitt med 'Messias' for å beholde den jødiske konteksten i spørsmålet.

'Χριστός' (christos) er den greske oversettelsen av det hebraiske 'mashiach' (messias), som betyr 'den salvede'. Herodes bruker tittelen 'Messias' snarere enn 'jødenes konge' – muligens fordi han henvender seg til religiøse ledere med deres eget begrepsapparat.

'Ὁ χριστός' er gjengitt med 'Messias' for å beholde den jødiske konteksten. 'Ἐπυνθάνετο' (imperfektum) kan antyde gjentatte eller inntrengende spørsmål, ikke bare et enkelt spørsmål. 'Fødes' er valgt fremfor 'bli født' for bedre muntlig rytme.

'Οἱ δὲ εἶπαν αὐτῷ' er gjengitt med 'De svarte ham' snarere enn det mer bokstavelige 'De sa til ham', fordi konteksten er et svar på et spørsmål. 'Διὰ τοῦ προφήτου' (ved/gjennom profeten) angir profeten som formidler av Guds ord. Profeten som siteres er Mika (5:1), men Matteus navngir ham ikke.

'Οἱ δὲ εἶπαν αὐτῷ' er gjengitt 'De svarte ham' fordi det dreier seg om svar på et direkte spørsmål. Profeten som siteres er Mika (5:1), men Matteus navngir ham ikke – bare 'profeten'.

Sitatet er fra Mika 5:1 (5:2 i norske bibler), men Matteus siterer det fritt med tilpasninger. Der Mika har 'minst blant Judas klaner' har Matteus 'slett ikke den minste blant Judas fyrster' – en bevisst endring som understreker Betlehems storhet. 'Ἡγούμενος' (høvding/leder) og 'ποιμανεῖ' (skal være hyrde) er gjengitt direkte. Hyrdemetaforen er sentral i bibelsk lederskap.

Matteus' sitat avviker merkbart fra både den hebraiske Mika-teksten og Septuaginta. Vendingen 'οὐδαμῶς ἐλαχίστη' (slett ikke den minste) snur Mikas 'minst' til det motsatte. Dette kan reflektere en midrasj-tradisjon som tolker Mika positivt i lys av Messias' fødsel.

Hyrdemetaforen ('ποιμανεῖ') for kongelig lederskap har dype røtter i GT. David var gjeter før han ble konge (1 Sam 16:11), og Gud selv beskrives som Israels hyrde (Sal 23; Esek 34). At Messias skal 'vokte/gjete mitt folk Israel' knytter Jesus direkte til denne tradisjonen.

Matteus siterer Mika 5:1 fritt. 'Γῆ Ἰούδα' er gjengitt 'Juda land' som apposisjon til Betlehem. 'Ἡγεμόσιν' (fyrster/ledere) er oversatt 'fyrster'. 'Ποιμανεῖ' (skal gjete/vokte) er gjengitt 'skal være hyrde for' for å beholde den sentrale hyrdemetaforen.

'Λάθρᾳ' (i hemmelighet) er oversatt direkte og viser Herodes' beregning. 'Ἠκρίβωσεν' betyr 'spurte nøye ut' eller 'fant ut nøyaktig' – verbet innebærer grundig undersøkelse. 'Τοῦ φαινομένου ἀστέρος' (presens partisipp) er gjengitt med 'hadde begynt å vise seg' for å fange den vedvarende aspekten ved stjernens tilsynekomst.

'Λάθρᾳ' (i hemmelighet) er direkte gjengitt og viser Herodes' beregnende natur. 'Ἠκρίβωσεν' er oversatt 'spurte nøye ut' – verbet innebærer grundig undersøkelse for å få presise opplysninger. 'Τοῦ φαινομένου ἀστέρος' (presens partisipp) gjengis med 'hadde begynt å vise seg' for å fange den pågående tilsynekomsten.

'Ἐξετάσατε ἀκριβῶς' (undersøk nøye) er gjengitt med 'let nøye etter'. Det greske uttrykket innebærer systematisk granskning. 'Προσκυνήσω' (tilbe) i Herodes' munn er ironisk – han hevder å ville tilbe, men planlegger å drepe. Oversettelsen beholder den samme verbbetydningen som i vers 2 for å markere denne ironien.

Herodes' ord 'så jeg også kan komme og tilbe det' er et eksempel på dramatisk ironi i Matteus' fortelling. Leseren vet allerede fra vers 3 at Herodes' motiver er helt andre. Verbet 'προσκυνέω' brukes av vismennene i oppriktig tilbedelse (v. 2, 11), men av Herodes som bedrag.

'Ἐξετάσατε ἀκριβῶς' (undersøk nøye) er gjengitt 'let nøye etter'. Utropstegnet markerer den greske imperativens styrke. 'Προσκυνήσω' (tilbe) brukes ironisk i Herodes' munn – samme ord som vismennene bruker oppriktig.

'Ἰδοὺ' (se!) markerer det mirakuløse ved at stjernen igjen viser seg og leder dem. 'Προῆγεν' (gikk foran) er imperfektum og beskriver en pågående handling – stjernen fortsatte å gå foran dem. 'Ἐστάθη ἐπάνω' (ble stående over) er aorist og markerer at stjernen stanset på et bestemt punkt. Oversettelsen gjengir denne overgangen med 'gikk foran dem til den ble stående over'.

'Προῆγεν' (imperfektum: gikk foran) beskriver en vedvarende handling, mens 'ἐστάθη' (aorist: ble stående) markerer at stjernen stanset. Overgangen mellom disse to aspektene er gjengitt med 'gikk foran dem til den ble stående over'. 'Ἰδοὺ' (se!) markerer det mirakuløse ved stjernens gjenkomst.

Det greske 'ἐχάρησαν χαρὰν μεγάλην σφόδρα' er en kraftig forsterket konstruksjon: verbet 'gledet seg' + det beslektede substantivet 'glede' (cognate accusative) + adjektivet 'stor' + adverbet 'i høy grad'. Bokstavelig: 'de gledet seg med en svært stor glede'. 'Overmåte stor glede' er valgt for å fange denne opphopningen av forsterkende ledd.

Konstruksjonen 'ἐχάρησαν χαρὰν μεγάλην σφόδρα' bruker en semittisk figur (cognate accusative / figura etymologica) der verb og substantiv har samme rot. Dette er typisk for hebraisk og viser Matteus' semittiske språkpreg.

Det greske 'ἐχάρησαν χαρὰν μεγάλην σφόδρα' er en firedobbelt forsterkning: verb + cognate accusative + adjektiv + adverb. 'Ble fylt av overmåte stor glede' er valgt for å fange intensiteten i det greske uttrykket, selv om det ikke er mulig å gjengi den etymologiske figuren (verb og substantiv av samme rot) fullt ut på norsk.

'Οἰκίαν' (hus) er oversatt med 'huset', ikke 'stallen' – Matteus nevner ikke noen stall, i motsetning til Lukas' fortelling. 'Παιδίον' (lite barn) er mer generelt enn 'βρέφος' (spedbarn) som Lukas bruker. 'Θησαυροὺς' (skatter) kan bety både skattekister/beholdere og selve skattene. 'Χρυσὸν καὶ λίβανον καὶ σμύρναν' er gjengitt direkte med 'gull, røkelse og myrra'.

De tre gavene – gull, røkelse og myrra – har tradisjonelt blitt tolket symbolsk: gull for kongeverdighet, røkelse (virak) for guddommelighet, og myrra for lidelse og død (myrra ble brukt ved balsamering). Antallet gaver (tre) er grunnen til den senere tradisjonen om tre vismenn, men teksten nevner ikke antallet.

Røkelse (λίβανος, libanos) var en kostbar harpiksprodukt fra Boswellia-treet, hovedsakelig fra Sør-Arabia og Øst-Afrika. Myrra (σμύρνα, smyrna) er harpiks fra Commiphora-treet, brukt i parfyme, medisin og balsamering. Begge var luksusvarer som ble handlet langs de store handelsrutene.

'Οἰκίαν' (hus) er oversatt med 'huset' – Matteus nevner ikke noen stall. 'Θησαυροὺς' er gjengitt 'skattene', som beholder dobbeltbetydningen av beholder og innhold. 'Λίβανον' er gjengitt 'røkelse' (egentlig virak/frankincense). 'Σμύρναν' er gjengitt 'myrra'.

'Χρηματισθέντες κατʼ ὄναρ' (varslet i en drøm) bruker det samme verbet som i 22:12. 'Χρηματίζω' har en nyanse av guddommelig veiledning eller offisiell beskjed. 'Δι' ἄλλης ὁδοῦ' (en annen vei) er gjengitt med 'en annen vei', som er bokstavelig og fungerer godt.

Drømmer som middel for guddommelig kommunikasjon er et gjennomgående tema i Matteus' barndomsfortelling (1:20; 2:12, 13, 19, 22). Dette mønsteret knytter Josef og vismennene til den gammeltestamentlige Josef som også var drømmetyder (1 Mos 37–50).

'Χρηματισθέντες κατʼ ὄναρ' er gjengitt 'i en drøm ble de varslet'. Verbet 'χρηματίζω' innebærer guddommelig veiledning snarere enn bare et vanlig drømmesyn. 'Δι' ἄλλης ὁδοῦ' (en annen vei) er gjengitt bokstavelig. 'Ἀνεχώρησαν εἰς τὴν χώραν αὐτῶν' er gjengitt 'dro hjem til sitt land'.