Jefunne (Kalebs far)
Kenitten som ble en del av Juda
Jefunne var far til Kaleb, en av de to speiderne som ga en positiv rapport om Kanaans land. Han beskrives som kenitt, noe som indikerer at han var fra en ikke-israelittisk stamme som ble inkorporert i Juda stamme. Gjennom sin sønn Kaleb ble Jefunne stamfar til en betydningsfull slekt i Israel.
Familie
Nøkkelhendelser
Identifisert som kenitt
Jefunne beskrives som kenitt, en stamme som var alliert med Israel og senere ble integrert i Juda stamme.
12Unntaket er kenissitten Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun, for de fulgte Herren helt.»
בִּלְתִּ֞י כָּלֵ֤ב בֶּן־יְפֻנֶּה֙ הַקְּנִזִּ֔י וִיהוֹשֻׁ֖עַ בִּן־נ֑וּן כִּ֥י מִלְא֖וּ אַחֲרֵ֥י יְהוָֽה׃
Far til Kaleb speideren
Jefunne var far til Kaleb, som sammen med Josva var de eneste speiderne som oppmuntret folket til å innta Kanaan.
6Fra Judas stamme: Kaleb, Jefunnes sønn.
לְמַטֵּ֣ה יְהוּדָ֔ה כָּלֵ֖ב בֶּן־יְפֻנֶּֽה׃
Kalebs arv nevnes med referanse til Jefunne
Da Kaleb ba om Hebron som sin arv, ble han identifisert som 'Kaleb, sønn av Jefunne, kenitten'.
6Da kom Judas barn til Josva i Gilgal, og kenissitten Kaleb, Jefunnes sønn, sa til ham: «Du vet hva Herren sa til gudsmannen Moses om meg og om deg i Kadesj-Barnea.
וַיִּגְּשׁ֨וּ בְנֵֽי־יְהוּדָ֤ה אֶל־יְהוֹשֻׁ֙עַ֙ בַּגִּלְגָּ֔ל וַיֹּ֣אמֶר אֵלָ֔יו כָּלֵ֥ב בֶּן־יְפֻנֶּ֖ה הַקְּנִזִּ֑י אַתָּ֣ה יָדַ֡עְתָּ אֶֽת־הַדָּבָר֩ אֲשֶׁר־דִּבֶּ֨ר יְהוָ֜ה אֶל־מֹשֶׁ֣ה אִישׁ־הָאֱלֹהִ֗ים עַ֧ל אֹדוֹתַ֛י וְעַ֥ל אֹדוֹתֶ֖יךָ בְּקָדֵ֥שׁ בַּרְנֵֽעַ׃
14Derfor har Hebron tilhørt kenissitten Kaleb, Jefunnes sønn, som arv til denne dag, fordi han fulgte Herren, Israels Gud, fullt ut.
עַל־כֵּ֣ן הָיְתָֽה־חֶ֠בְרוֹן לְכָלֵ֨ב בֶּן־יְפֻנֶּ֤ה הַקְּנִזִּי֙ לְֽנַחֲלָ֔ה עַ֖ד הַיּ֣וֹם הַזֶּ֑ה יַ֚עַן אֲשֶׁ֣ר מִלֵּ֔א אַחֲרֵ֕י יְהוָ֖ה אֱלֹהֵ֥י יִשְׂרָאֵֽל׃
Slektslinjen opprettholdt
Jefunnes navn nevnes gjentatte ganger i forbindelse med Kalebs trofasthet og hans arv i det lovede land.
13Kaleb, sønn av Jefunne, fikk en del blant Judas etterkommere, slik Herren hadde befalt Josva: Kirjat-Arba – det vil si Hebron. Arba var far til Anak.
וּלְכָלֵ֣ב בֶּן־יְפֻנֶּ֗ה נָ֤תַן חֵ֙לֶק֙ בְּת֣וֹךְ בְּנֵֽי־יְהוּדָ֔ה אֶל־פִּ֥י יְהוָ֖ה לִֽיהוֹשֻׁ֑עַ אֶת־קִרְיַ֥ת אַרְבַּ֛ע אֲבִ֥י הָעֲנָ֖ק הִ֥יא חֶבְרֽוֹן׃