Jekolja
Mor til kong Asarja (Ussia) av Juda
Også kjent som: Jekulja, Jecolia, Jecoliah
Jekolja var en kvinne fra Jerusalem som var mor til kong Asarja (også kjent som Ussia), en av Judas konger. Hun er nevnt i 2. Kongebok og 2. Krønikebok som konen til kong Amasja. Selv om lite er skrevet om henne, hadde hun en viktig rolle som kongemor i Juda-rikets historie.
Familie
Nøkkelhendelser
Nevnt som Asarjas mor
Jekolja nevnes som mor til kong Asarja (Ussia) av Juda, og det opplyses at hun var fra Jerusalem.
2Han var seksten år gammel da han ble konge, og han regjerte i femtito år i Jerusalem. Hans mor het Jekolja og var fra Jerusalem.
בֶּן־שֵׁ֨שׁ עֶשְׂרֵ֤ה שָׁנָה֙ הָיָ֣ה בְמָלְכ֔וֹ וַחֲמִשִּׁ֤ים וּשְׁתַּ֙יִם֙ שָׁנָ֔ה מָלַ֖ךְ בִּירוּשָׁלָ֑͏ִם וְשֵׁ֣ם אִמּ֔וֹ יְכָלְיָ֖הוּ מִירוּשָׁלָֽ͏ִם׃
Nevnt i Krønikebøkene
I 2. Krønikebok nevnes Jekolja igjen som mor til Ussia, med opplysningen om at hun var fra Jerusalem.
3Ussia var seksten år gammel da han ble konge, og han regjerte i femtito år i Jerusalem. Hans mor het Jekolja og var fra Jerusalem.
בֶּן־שֵׁ֨שׁ עֶשְׂרֵ֤ה שָׁנָה֙ עֻזִּיָּ֣הוּ בְמָלְכ֔וֹ וַחֲמִשִּׁ֤ים וּשְׁתַּ֙יִם֙ שָׁנָ֔ה מָלַ֖ךְ בִּירוּשָׁלָ֑͏ִם וְשֵׁ֣ם אִמּ֔וֹ *יכיליה **יְכָלְיָ֖ה מִן־יְרוּשָׁלָֽ͏ִם׃
Amasjas regjeringstid og død
Jekoljass ektemann kong Amasja regjerte i Jerusalem, men ble til slutt drept i en sammensvergelse, noe som førte til at sønnen Ussia ble konge.
17Amasja, sønn av Joasj, Judas konge, levde femten år etter at Joasj, sønn av Joakas, Israels konge, var død.
וַיְחִ֨י אֲמַצְיָ֤הוּ בֶן־יוֹאָשׁ֙ מֶ֣לֶךְ יְהוּדָ֔ה אַֽחֲרֵ֣י מ֔וֹת יְהוֹאָ֥שׁ בֶּן־יְהֽוֹאָחָ֖ז מֶ֣לֶךְ יִשְׂרָאֵ֑ל חֲמֵ֥שׁ עֶשְׂרֵ֖ה שָׁנָֽה׃
18Det som ellers er å fortelle om Amasja, er det ikke skrevet i krøniken for Judas konger?
וְיֶ֖תֶר דִּבְרֵ֣י אֲמַצְיָ֑הוּ הֲלֹא־הֵ֣ם כְּתוּבִ֗ים עַל־סֵ֛פֶר דִּבְרֵ֥י הַיָּמִ֖ים לְמַלְכֵ֥י יְהוּדָֽה׃
19Det ble smidd en sammensvergelse mot ham i Jerusalem, og han flyktet til Lakisj. Men de sendte folk etter ham til Lakisj og drepte ham der.
וַיִּקְשְׁר֨וּ עָלָ֥יו קֶ֛שֶׁר בִּירוּשָׁלַ֖͏ִם וַיָּ֣נָס לָכִ֑ישָׁה וַיִּשְׁלְח֤וּ אַֽחֲרָיו֙ לָכִ֔ישָׁה וַיְמִתֻ֖הוּ שָֽׁם׃
20De fraktet ham på hester, og han ble gravlagt i Jerusalem hos sine fedre, i Davids by.
וַיִּשְׂא֥וּ אֹת֖וֹ עַל־הַסּוּסִ֑ים וַיִּקָּבֵ֧ר בִּירוּשָׁלַ֛͏ִם עִם־אֲבֹתָ֖יו בְּעִ֥יר דָּוִֽד׃
21Hele Judas folk tok Asarja, som var seksten år gammel, og gjorde ham til konge i stedet for hans far Amasja.
וַיִּקְח֞וּ כָּל־עַ֤ם יְהוּדָה֙ אֶת־עֲזַרְיָ֔ה וְה֕וּא בֶּן־שֵׁ֥שׁ עֶשְׂרֵ֖ה שָׁנָ֑ה וַיַּמְלִ֣כוּ אֹת֔וֹ תַּ֖חַת אָבִ֥יו אֲמַצְיָֽהוּ׃
Ussias innsettelse som konge
Etter farens død ble Jekoljass sønn Ussia (Asarja) gjort til konge over Juda da han var seksten år gammel.
1Hele Judas folk tok Ussia, som var seksten år gammel, og gjorde ham til konge i hans far Amasjas sted.
וַיִּקְח֞וּ כָּל־עַ֤ם יְהוּדָה֙ אֶת־עֻזִּיָּ֔הוּ וְה֕וּא בֶּן־שֵׁ֥שׁ עֶשְׂרֵ֖ה שָׁנָ֑ה וַיַּמְלִ֣יכוּ אֹת֔וֹ תַּ֖חַת אָבִ֥יו אֲמַצְיָֽהוּ׃
2Det var han som bygde opp Elat og vant den tilbake til Juda etter at kongen hadde lagt seg til hvile hos sine fedre.
ה֚וּא בָּנָ֣ה אֶת־אֵיל֔וֹת וַיְשִׁיבֶ֖הָ לִֽיהוּדָ֑ה אַחֲרֵ֥י שְׁכַֽב־הַמֶּ֖לֶךְ עִם־אֲבֹתָֽיו׃ פ
3Ussia var seksten år gammel da han ble konge, og han regjerte i femtito år i Jerusalem. Hans mor het Jekolja og var fra Jerusalem.
בֶּן־שֵׁ֨שׁ עֶשְׂרֵ֤ה שָׁנָה֙ עֻזִּיָּ֣הוּ בְמָלְכ֔וֹ וַחֲמִשִּׁ֤ים וּשְׁתַּ֙יִם֙ שָׁנָ֔ה מָלַ֖ךְ בִּירוּשָׁלָ֑͏ִם וְשֵׁ֣ם אִמּ֔וֹ *יכיליה **יְכָלְיָ֖ה מִן־יְרוּשָׁלָֽ͏ִם׃
4Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik hans far Amasja hadde gjort.
וַיַּ֥עַשׂ הַיָּשָׁ֖ר בְּעֵינֵ֣י יְהוָ֑ה כְּכֹ֥ל אֲשֶׁר־עָשָׂ֖ה אֲמַצְיָ֥הוּ אָבִֽיו׃
Ussias storhetstid
Jekoljass sønn Ussia ble en mektig konge som styrket Juda militært og økonomisk, og han søkte Gud i sine tidlige regjeringsår.
5Han søkte Gud i Sakarjas dager, han som hadde forstand på Guds syner. Og så lenge han søkte Herren, lot Gud ham ha fremgang.
וַיְהִי֙ לִדְרֹ֣שׁ אֱלֹהִ֔ים בִּימֵ֣י זְכַרְיָ֔הוּ הַמֵּבִ֖ין בִּרְאֹ֣ת הָאֱלֹהִ֑ים וּבִימֵי֙ דָּרְשׁ֣וֹ אֶת־יְהוָ֔ה הִצְלִיח֖וֹ הָאֱלֹהִֽים׃ ס
6Han dro ut og førte krig mot filisterne. Han rev ned murene i Gat, Jabne og Asjdod, og bygde byer i Asjdod-området og blant filisterne.
וַיֵּצֵא֙ וַיִּלָּ֣חֶם בַּפְּלִשְׁתִּ֔ים וַיִּפְרֹ֞ץ אֶת־ח֣וֹמַת גַּ֗ת וְאֵת֙ חוֹמַ֣ת יַבְנֵ֔ה וְאֵ֖ת חוֹמַ֣ת אַשְׁדּ֑וֹד וַיִּבְנֶ֣ה עָרִ֔ים בְּאַשְׁדּ֖וֹד וּבַפְּלִשְׁתִּֽים׃
7Gud hjalp ham mot filisterne, mot araberne som bodde i Gur-Baal, og mot meunittene.
וַיַּעְזְרֵ֨הוּ הָֽאֱלֹהִ֜ים עַל־פְּלִשְׁתִּ֧ים וְעַל־*הערביים **הָֽעַרְבִ֛ים הַיֹּשְׁבִ֥ים בְּגוּר־בָּ֖עַל וְהַמְּעוּנִֽים׃
8Ammonittene betalte skatt til Ussia, og hans ry nådde helt til grensen mot Egypt, for han ble overmåte mektig.
וַיִּתְּנ֧וּ הָֽעַמּוֹנִ֛ים מִנְחָ֖ה לְעֻזִּיָּ֑הוּ וַיֵּ֤לֶךְ שְׁמוֹ֙ עַד־לְב֣וֹא מִצְרַ֔יִם כִּ֥י הֶחֱזִ֖יק עַד־לְמָֽעְלָה׃
9Ussia bygde tårn i Jerusalem ved Hjørneporten, ved Dalporten og ved vinkelen i muren, og han befestet dem.
וַיִּ֨בֶן עֻזִּיָּ֤הוּ מִגְדָּלִים֙ בִּיר֣וּשָׁלִַ֔ם עַל־שַׁ֧עַר הַפִּנָּ֛ה וְעַל־שַׁ֥עַר הַגַּ֖יְא וְעַל־הַמִּקְצ֑וֹעַ וַֽיְחַזְּקֵֽם׃
10Han bygde også tårn i ørkenen og hogg ut mange brønner, for han hadde store buskaper både i lavlandet og på sletten. Han hadde bønder og vindyrkere i fjellene og på Karmel, for han elsket jorden.
וַיִּ֨בֶן מִגְדָּלִ֜ים בַּמִּדְבָּ֗ר וַיַּחְצֹב֙ בֹּר֣וֹת רַבִּ֔ים כִּ֤י מִקְנֶה־רַּב֙ הָ֣יָה ל֔וֹ וּבַשְּׁפֵלָ֖ה וּבַמִּישׁ֑וֹר אִכָּרִ֣ים וְכֹֽרְמִ֗ים בֶּהָרִים֙ וּבַכַּרְמֶ֔ל כִּֽי־אֹהֵ֥ב אֲדָמָ֖ה הָיָֽה׃ ס
1I det tjuende og sjuende året av Jeroboam, Israels konges, regjeringstid ble Asarja, sønn av Amasja, konge over Juda.
בִּשְׁנַ֨ת עֶשְׂרִ֤ים וָשֶׁ֙בַע֙ שָׁנָ֔ה לְיָרָבְעָ֖ם מֶ֣לֶךְ יִשְׂרָאֵ֑ל מָלַ֛ךְ עֲזַרְיָ֥ה בֶן־אֲמַצְיָ֖ה מֶ֥לֶךְ יְהוּדָֽה׃
2Han var seksten år gammel da han ble konge, og han regjerte i femtito år i Jerusalem. Hans mor het Jekolja og var fra Jerusalem.
בֶּן־שֵׁ֨שׁ עֶשְׂרֵ֤ה שָׁנָה֙ הָיָ֣ה בְמָלְכ֔וֹ וַחֲמִשִּׁ֤ים וּשְׁתַּ֙יִם֙ שָׁנָ֔ה מָלַ֖ךְ בִּירוּשָׁלָ֑͏ִם וְשֵׁ֣ם אִמּ֔וֹ יְכָלְיָ֖הוּ מִירוּשָׁלָֽ͏ִם׃
3Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, helt slik hans far Amasja hadde gjort.
וַיַּ֥עַשׂ הַיָּשָׁ֖ר בְּעֵינֵ֣י יְהוָ֑ה כְּכֹ֥ל אֲשֶׁר־עָשָׂ֖ה אֲמַצְיָ֥הוּ אָבִֽיו׃
4Men offerhaugene ble ikke fjernet. Folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
רַ֥ק הַבָּמ֖וֹת לֹא־סָ֑רוּ ע֥וֹד הָעָ֛ם מְזַבְּחִ֥ים וּֽמְקַטְּרִ֖ים בַּבָּמֽוֹת׃