Malaki

Oversettelsen legger til «kom» etter «Johannes» for å gjøre setningen mer komplett på norsk. Det greske ἕως Ἰωάννου betyr bokstavelig «inntil Johannes». Rekkefølgen «profetene og loven» (i stedet for den vanlige «loven og profetene») er uvanlig og beholdt fra originalen – det kan understreke den profetiske funksjonen.

Den uvanlige rekkefølgen «profetene og loven» (i stedet for det vanlige «loven og profetene») er bemerkelsesverdig. Noen forskere mener Matteus bevisst setter profetene først for å understreke det profetiske aspektet ved hele GT, inkludert loven. Andre mener det simpelthen er stilistisk variasjon.

Tanken om at GT-profetien strekker seg «fram til Johannes» plasserer Johannes i et unikt skjæringspunkt: han er den siste av GT-profetene og samtidig den som innleder den nye messianske tiden. I jødisk tradisjon ble det antatt at profetiens ånd hadde opphørt etter Esra/Malaki-perioden.

Oversettelsesnotat allerede dekket i eksisterende fotnoter.

Bruken av ἐπροφήτευσαν (aorist aktiv) dekker hele lovens og profetenes virke som én samlet profetisk handling som nå er avsluttet med Johannes' komme. At også «loven» sies å ha «profetert», er teologisk betydningsfullt – det innebærer at Mosebøkene har en profetisk dimensjon som peker framover mot Messias.

«Om dere vil ta imot det» gjengir εἰ θέλετε δέξασθαι, der Jesus lar det være opp til tilhørerne å akseptere budskapet. «Den Elia som skulle komme» gjengir Ἠλίας ὁ μέλλων ἔρχεσθαι. Oversettelsen beholder den litt mystiske formuleringen som antyder at Johannes oppfyller Elias-rollen profetert i Mal 4:5.

Identifikasjonen av Johannes med Elia bygger på Mal 3:23-24 (4:5-6), der Elia skal komme tilbake før «Herrens store og forferdelige dag». Jødisk tradisjon forventet en bokstavelig tilbakekomst av Elia. Jesus identifiserer Johannes med denne rollen, men med forbehold («om dere vil ta imot det»), noe som antyder en typologisk snarere enn bokstavelig oppfyllelse.

Forventningen om Elias tilbakekomst var levende i samtiden og er knyttet til Mal 3:23–24 (4:5–6 i mange oversettelser). Under den jødiske påskefeiringen (seder) settes det tradisjonelt et beger til side for Elia, og døren åpnes for ham – en skikk som gjenspeiler forventningen om hans komme som forløper for Messias.

Oversettelsesnotat allerede dekket i eksisterende fotnoter.

I Joh 1:21 benekter Johannes selv at han er Elia, noe som skaper en tilsynelatende spenning med Jesu utsagn her. Løsningen ligger i at Johannes ikke er Elia i bokstavelig forstand (gjenfødt eller tilbakevendt), men fyller Elias profetiske rolle som forløper for Messias, slik det er profetert i Mal 3:23–24.

Konstruksjonen εἰ θέλετε δέξασθαι er unik i evangeliene – Jesus bruker en betingelsessetning med vilje-verb (θέλετε) og et mottakelses-verb (δέξασθαι) som understreker at tilhørerne aktivt må velge å akseptere det som følger. Partisippkonstruksjonen ὁ μέλλων ἔρχεσθαι («den som skal/er i ferd med å komme») er nærmest en teknisk term for den eskatologiske forventningen (jf. Matt 11:3 ὁ ἐρχόμενος).

«Og om dere vil ta imot det» gjengir καὶ εἰ θέλετε δέξασθαι. Konjunksjonen καί («og») binder verset til den foregående argumentasjonen om Johannes som mer enn en profet. Betingelsen εἰ θέλετε («om dere vil») signaliserer at aksept krever en viljeshandling. «Han er den Elia som skulle komme» gjengir αὐτός ἐστιν Ἠλίας ὁ μέλλων ἔρχεσθαι, der det emfatiske αὐτός understreker identifikasjonen. «Skulle komme» (preteritum) ble valgt framfor «skal komme» for å markere at profetien nå har fått sin oppfyllelse i Johannes.

Jesu identifikasjon av Johannes med Elia kobler til den bredere messianske forventningen. I Sirach 48:10 beskrives Elias fremtidige rolle, og i Mal 3:23–24 (4:5–6) loves Elias tilbakekomst «før Herrens store og forferdelige dag». Matteus utvikler dette motivet videre i 17:10–13, der disiplene forstår at Jesus taler om Johannes døperen.