Hjem Personer Naam Naam var en sønn av Kaleb, sønn av Jefunne, fra Juda stamme. Han nevnes kort i Første Krønikebok som en del av Kalebs slektslinje. Selv om lite er kjent om hans personlige handlinger, er han en del av den viktige slektslinjen til Kaleb, en av de tolv speiderne som var tro mot Gud.
Nøkkelhendelser Naam er oppført som en sønn av Kaleb i Juda stammes slektsregister i Første Krønikebok.
15 Sønnene til Kaleb, Jefunnes sønn, var Iru, Ela og Naam. Elas sønn var Kenas. hebr וּבְנֵי֙ כָּלֵ֣ב בֶּן־יְפֻנֶּ֔ה עִ֥ירוּ אֵלָ֖ה וָנָ֑עַם וּבְנֵ֥י אֵלָ֖ה וּקְנַֽז׃
Naam tilhørte slekten til Kaleb, som fikk tildelt landområder i Juda etter erobringen av Kanaan, noe som knytter Naam til denne viktige arven.
13 Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv. hebr וַֽיְבָרְכֵ֖הוּ יְהוֹשֻׁ֑עַ וַיִּתֵּ֧ן אֶת־חֶבְר֛וֹן לְכָלֵ֥ב בֶּן־יְפֻנֶּ֖ה לְנַחֲלָֽה׃
14 Derfor har Hebron tilhørt kenissitten Kaleb, Jefunnes sønn, som arv til denne dag, fordi han fulgte Herren, Israels Gud, fullt ut. hebr עַל־כֵּ֣ן הָיְתָֽה־חֶ֠בְרוֹן לְכָלֵ֨ב בֶּן־יְפֻנֶּ֤ה הַקְּנִזִּי֙ לְֽנַחֲלָ֔ה עַ֖ד הַיּ֣וֹם הַזֶּ֑ה יַ֚עַן אֲשֶׁ֣ר מִלֵּ֔א אַחֲרֵ֕י יְהוָ֖ה אֱלֹהֵ֥י יִשְׂרָאֵֽל׃
Naams far Kaleb var en av de to speiderne som stolte på Guds løfte om å gi israelittene det lovede land, noe som preget hele hans slektslinje.
30 Kaleb brakte folket til taushet overfor Moses og sa: «La oss dra rett opp og innta landet, for vi er absolutt i stand til det!» hebr וַיַּ֧הַס כָּלֵ֛ב אֶת־הָעָ֖ם אֶל־מֹשֶׁ֑ה וַיֹּ֗אמֶר עָלֹ֤ה נַעֲלֶה֙ וְיָרַ֣שְׁנוּ אֹתָ֔הּ כִּֽי־יָכ֥וֹל נוּכַ֖ל לָֽהּ׃
6 Og Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant dem som hadde utforsket landet, flerret klærne sine. hebr וִיהוֹשֻׁ֣עַ בִּן־נ֗וּן וְכָלֵב֙ בֶּן־יְפֻנֶּ֔ה מִן־הַתָּרִ֖ים אֶת־הָאָ֑רֶץ קָרְע֖וּ בִּגְדֵיהֶֽם׃
7 De sa til hele Israels menighet: «Landet vi dro gjennom for å utforske, er et overmåte godt land. hebr וַיֹּ֣אמְר֔וּ אֶל־כָּל־עֲדַ֥ת בְּנֵֽי־יִשְׂרָאֵ֖ל לֵאמֹ֑ר הָאָ֗רֶץ אֲשֶׁ֨ר עָבַ֤רְנוּ בָהּ֙ לָת֣וּר אֹתָ֔הּ טוֹבָ֥ה הָאָ֖רֶץ מְאֹ֥ד מְאֹֽד׃
8 Om Herren har behag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss – et land som flyter av melk og honning. hebr אִם־חָפֵ֥ץ בָּ֙נוּ֙ יְהוָ֔ה וְהֵבִ֤יא אֹתָ֙נוּ֙ אֶל־הָאָ֣רֶץ הַזֹּ֔את וּנְתָנָ֖הּ לָ֑נוּ אֶ֕רֶץ אֲשֶׁר־הִ֛וא זָבַ֥ת חָלָ֖ב וּדְבָֽשׁ׃
9 Men gjør ikke opprør mot Herren! Og frykt ikke folket i landet, for de er vårt brød. Beskyttelsen deres er veket fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke!» hebr אַ֣ךְ בַּֽיהוָה֮ אַל־תִּמְרֹדוּ֒ וְאַתֶּ֗ם אַל־תִּֽירְאוּ֙ אֶת־עַ֣ם הָאָ֔רֶץ כִּ֥י לַחְמֵ֖נוּ הֵ֑ם סָ֣ר צִלָּ֧ם מֵעֲלֵיהֶ֛ם וַֽיהוָ֥ה אִתָּ֖נוּ אַל־תִּירָאֻֽם׃
Kalebs erobring av Hebron-området la grunnlaget for hans families bosetting, inkludert Naams plass i slektslinjen.
13 Kaleb, sønn av Jefunne, fikk en del blant Judas etterkommere, slik Herren hadde befalt Josva: Kirjat-Arba – det vil si Hebron. Arba var far til Anak. hebr וּלְכָלֵ֣ב בֶּן־יְפֻנֶּ֗ה נָ֤תַן חֵ֙לֶק֙ בְּת֣וֹךְ בְּנֵֽי־יְהוּדָ֔ה אֶל־פִּ֥י יְהוָ֖ה לִֽיהוֹשֻׁ֑עַ אֶת־קִרְיַ֥ת אַרְבַּ֛ע אֲבִ֥י הָעֲנָ֖ק הִ֥יא חֶבְרֽוֹן׃
14 Kaleb drev bort derfra de tre Anak-sønnene: Sjesjai, Ahiman og Talmai, etterkommere av Anak. hebr וַיֹּ֤רֶשׁ מִשָּׁם֙ כָּלֵ֔ב אֶת־שְׁלוֹשָׁ֖ה בְּנֵ֣י הָעֲנָ֑ק אֶת־שֵׁשַׁ֤י וְאֶת־אֲחִימַן֙ וְאֶת־תַּלְמַ֔י יְלִידֵ֖י הָעֲנָֽק׃