Rispa (Sauls medhustru)
Den sørgende mor
Rispa var Sauls medhustru og mor til to av hans sønner. Hun er mest kjent for sin rørende og standhaftige vokting over sine døde sønners kropper etter at de ble henrettet av gibeonittene, en handling som varte i flere måneder og rørte kong David til å gi dem en skikkelig begravelse.
Familie
Nøkkelhendelser
Nevnt som Sauls medhustru
Rispa introduseres som Sauls medhustru og mor til to av hans sønner, Armoni og Mefiboset.
8Kongen tok de to sønnene som Rispa, Ajjas datter, hadde født Saul, Armoni og Mefibosjét, og de fem sønnene som Merab, Sauls datter, hadde født Adriel, sønn av Barsillai fra Mehola. [Fotnote: Den hebraiske teksten har «Mikal», men det var Merab som ble gift med Adriel (jf. 1 Sam 18:19).]
וַיִּקַּ֣ח הַמֶּ֡לֶךְ אֶת־שְׁ֠נֵי בְּנֵ֨י רִצְפָּ֤ה בַת־אַיָּה֙ אֲשֶׁ֣ר יָלְדָ֣ה לְשָׁא֔וּל אֶת־אַרְמֹנִ֖י וְאֶת־מְפִבֹ֑שֶׁת וְאֶת־חֲמֵ֗שֶׁת בְּנֵי֙ מִיכַ֣ל בַּת־שָׁא֔וּל אֲשֶׁ֥ר יָלְדָ֛ה לְעַדְרִיאֵ֥ל בֶּן־בַּרְזִלַּ֖י הַמְּחֹלָתִֽי׃
Abners påståtte forhold til Rispa
Etter Sauls død anklaget Isj-Bosjet hærføreren Abner for å ha gått inn til Rispa, noe som førte til en alvorlig konflikt og Abners overgang til David.
7Saul hadde hatt en medhustru som het Rispa, datter av Ajja. Isjbosjet sa til Abner: «Hvorfor har du gått inn til min fars medhustru?»
וּלְשָׁא֣וּל פִּלֶ֔גֶשׁ וּשְׁמָ֖הּ רִצְפָּ֣ה בַת־אַיָּ֑ה וַיֹּ֙אמֶר֙ אֶל־אַבְנֵ֔ר מַדּ֥וּעַ בָּ֖אתָה אֶל־פִּילֶ֥גֶשׁ אָבִֽי׃
8Abner ble rasende over Isjbosjets ord og sa: «Er jeg et hundehode fra Juda? Til denne dag har jeg vist troskap mot din far Sauls hus, mot hans brødre og hans venner. Jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd. Og nå anklager du meg for en synd med denne kvinnen!
וַיִּחַר֩ לְאַבְנֵ֨ר מְאֹ֜ד עַל־דִּבְרֵ֣י אִֽישׁ־בֹּ֗שֶׁת וַיֹּ֙אמֶר֙ הֲרֹ֨אשׁ כֶּ֥לֶב אָנֹ֘כִי֮ אֲשֶׁ֣ר לִֽיהוּדָה֒ הַיּ֨וֹם אֶֽעֱשֶׂה־חֶ֜סֶד עִם־בֵּ֣ית ׀ שָׁא֣וּל אָבִ֗יךָ אֶל־אֶחָיו֙ וְאֶל־מֵ֣רֵעֵ֔הוּ וְלֹ֥א הִמְצִיתִ֖ךָ בְּיַד־דָּוִ֑ד וַתִּפְקֹ֥ד עָלַ֛י עֲוֺ֥ן הָאִשָּׁ֖ה הַיּֽוֹם׃
Sønnene utleveres til gibeonittene
På grunn av Sauls brudd på pakten med gibeonittene, ble Rispas to sønner sammen med fem andre av Sauls etterkommere utlevert for å bli henrettet.
1I Davids dager var det hungersnød i tre år, år etter år. David søkte Herrens ansikt, og Herren sa: «Det hviler blodskyld på Saul og hans hus fordi han drepte gibeonittene.»
וַיְהִ֣י רָעָב֩ בִּימֵ֨י דָוִ֜ד שָׁלֹ֣שׁ שָׁנִ֗ים שָׁנָה֙ אַחֲרֵ֣י שָׁנָ֔ה וַיְבַקֵּ֥שׁ דָּוִ֖ד אֶת־פְּנֵ֣י יְהוָ֑ה ס וַיֹּ֣אמֶר יְהוָ֗ה אֶל־שָׁאוּל֙ וְאֶל־בֵּ֣ית הַדָּמִ֔ים עַֽל־אֲשֶׁר־הֵמִ֖ית אֶת־הַגִּבְעֹנִֽים׃
2Kongen kalte gibeonittene til seg og talte med dem. Gibeonittene var ikke av Israels barn, men en rest av amorittene. Israels barn hadde sverget å spare dem, men Saul hadde søkt å slå dem ned i sin nidkjærhet for Israels og Judas barn.
וַיִּקְרָ֥א הַמֶּ֛לֶךְ לַגִּבְעֹנִ֖ים וַיֹּ֣אמֶר אֲלֵיהֶ֑ם וְהַגִּבְעֹנִ֞ים לֹ֣א מִבְּנֵ֧י יִשְׂרָאֵ֣ל הֵ֗מָּה כִּ֚י אִם־מִיֶּ֣תֶר הָאֱמֹרִ֔י וּבְנֵ֤י יִשְׂרָאֵל֙ נִשְׁבְּע֣וּ לָהֶ֔ם וַיְבַקֵּ֤שׁ שָׁאוּל֙ לְהַכֹּתָ֔ם בְּקַנֹּאת֥וֹ לִבְנֵֽי־יִשְׂרָאֵ֖ל וִיהוּדָֽה׃
8Kongen tok de to sønnene som Rispa, Ajjas datter, hadde født Saul, Armoni og Mefibosjét, og de fem sønnene som Merab, Sauls datter, hadde født Adriel, sønn av Barsillai fra Mehola. [Fotnote: Den hebraiske teksten har «Mikal», men det var Merab som ble gift med Adriel (jf. 1 Sam 18:19).]
וַיִּקַּ֣ח הַמֶּ֡לֶךְ אֶת־שְׁ֠נֵי בְּנֵ֨י רִצְפָּ֤ה בַת־אַיָּה֙ אֲשֶׁ֣ר יָלְדָ֣ה לְשָׁא֔וּל אֶת־אַרְמֹנִ֖י וְאֶת־מְפִבֹ֑שֶׁת וְאֶת־חֲמֵ֗שֶׁת בְּנֵי֙ מִיכַ֣ל בַּת־שָׁא֔וּל אֲשֶׁ֥ר יָלְדָ֛ה לְעַדְרִיאֵ֥ל בֶּן־בַּרְזִלַּ֖י הַמְּחֹלָתִֽי׃
9Han overgav dem til gibeonittene, og de hengte dem opp på fjellet for Herrens ansikt. Alle sju falt sammen. De ble drept i de første dagene av innhøstingen, ved begynnelsen av byggskurden.
וַֽיִּתְּנֵ֞ם בְּיַ֣ד הַגִּבְעֹנִ֗ים וַיֹּקִיעֻ֤ם בָּהָר֙ לִפְנֵ֣י יְהוָ֔ה וַיִּפְּל֥וּ *שבעתים **שְׁבַעְתָּ֖ם יָ֑חַד *והם **וְהֵ֨מָּה הֻמְת֜וּ בִּימֵ֤י קָצִיר֙ בָּרִ֣אשֹׁנִ֔ים *תחלת **בִּתְחִלַּ֖ת קְצִ֥יר שְׂעֹרִֽים׃
Den lange vaktholdet over de døde
Rispa holdt vakt ved de dødes kropper fra begynnelsen av byggskurden til regnet falt, og beskyttet dem mot fugler og ville dyr - en periode på flere måneder.
10Rispa, Ajjas datter, tok sekkestrie og bredte det ut på klippen. Der holdt hun vakt fra innhøstingen begynte til regnet strømmet ned over dem fra himmelen. Hun lot ikke himmelens fugler slå seg ned på dem om dagen eller markens dyr om natten.
וַתִּקַּ֣ח רִצְפָּה֩ בַת־אַיָּ֨ה אֶת־הַשַּׂ֜ק וַתַּטֵּ֨הוּ לָ֤הּ אֶל־הַצּוּר֙ מִתְּחִלַּ֣ת קָצִ֔יר עַ֛ד נִתַּךְ־מַ֥יִם עֲלֵיהֶ֖ם מִן־הַשָּׁמָ֑יִם וְלֹֽא־נָתְנָה֩ ע֨וֹף הַשָּׁמַ֜יִם לָנ֤וּחַ עֲלֵיהֶם֙ יוֹמָ֔ם וְאֶת־חַיַּ֥ת הַשָּׂדֶ֖ה לָֽיְלָה׃
David gir de døde en verdig begravelse
Da David hørte om Rispas trofaste vokting, ble han rørt og sørget for at alle de henrettede samt Saul og Jonatans bein ble begravet i familiens grav.
11Da David fikk høre hva Rispa, Ajjas datter, Sauls medhustru, hadde gjort,
וַיֻּגַּ֖ד לְדָוִ֑ד אֵ֧ת אֲשֶׁר־עָשְׂתָ֛ה רִצְפָּ֥ה בַת־אַיָּ֖ה פִּלֶ֥גֶשׁ שָׁאֽוּל׃
12dro han av sted og hentet knoklene til Saul og hans sønn Jonatan fra innbyggerne i Jabesj i Gilead. De hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjean, der filisterne hadde hengt dem opp den dagen filisterne slo Saul på Gilboa.
וַיֵּ֣לֶךְ דָּוִ֗ד וַיִּקַּ֞ח אֶת־עַצְמ֤וֹת שָׁאוּל֙ וְאֶת־עַצְמוֹת֙ יְהוֹנָתָ֣ן בְּנ֔וֹ מֵאֵ֕ת בַּעֲלֵ֖י יָבֵ֣ישׁ גִּלְעָ֑ד אֲשֶׁר֩ גָּנְב֨וּ אֹתָ֜ם מֵרְחֹ֣ב בֵּֽית־שַׁ֗ן אֲשֶׁ֨ר *תלום **תְּלָא֥וּם *שם *הפלשתים **שָׁ֙מָּה֙ **פְּלִשְׁתִּ֔ים בְּי֨וֹם הַכּ֧וֹת פְּלִשְׁתִּ֛ים אֶת־שָׁא֖וּל בַּגִּלְבֹּֽעַ׃
13Han førte knoklene til Saul og hans sønn Jonatan opp derfra, og de samlet også knoklene til dem som var hengt opp.
וַיַּ֤עַל מִשָּׁם֙ אֶת־עַצְמ֣וֹת שָׁא֔וּל וְאֶת־עַצְמ֖וֹת יְהוֹנָתָ֣ן בְּנ֑וֹ וַיַּ֣אַסְפ֔וּ אֶת־עַצְמ֖וֹת הַמּוּקָעִֽים׃
14De begravde knoklene til Saul og hans sønn Jonatan i Benjamins land, i Sela, i graven til hans far Kisj. De gjorde alt kongen hadde påbudt. Etter dette lot Gud seg be for landet.
וַיִּקְבְּר֣וּ אֶת־עַצְמוֹת־שָׁא֣וּל וִיהוֹנָֽתָן־בְּ֠נוֹ בְּאֶ֨רֶץ בִּנְיָמִ֜ן בְּצֵלָ֗ע בְּקֶ֙בֶר֙ קִ֣ישׁ אָבִ֔יו וַֽיַּעֲשׂ֔וּ כֹּ֥ל אֲשֶׁר־צִוָּ֖ה הַמֶּ֑לֶךְ וַיֵּעָתֵ֧ר אֱלֹהִ֛ים לָאָ֖רֶץ אַֽחֲרֵי־כֵֽן׃ פ