Simon Seloten

Ordet πρῶτος (først) foran Simon kan bety «den fremste» og ikke bare «den første i listen». Dette er oversatt med «Først» som bevarer begge mulige tolkninger. «Apostel» (ἀπόστολος) betyr «utsending» – dette er første gang Matteus bruker dette ordet om de tolv, etter å ha kalt dem «disipler» (μαθηταί) i vers 1.

Skiftet fra μαθητάς (disipler) i vers 1 til ἀποστόλων (apostler) i vers 2 er teologisk signifikant. Som disipler er de lærende elever; som apostler er de utsendte representanter med fullmakt. Matteus bruker ellers sjelden ordet «apostel» – dette er eneste gang i hele evangeliet.

Alle fire evangeliene og Apostlenes gjerninger har apostellister, men rekkefølgen varierer noe. Peter står alltid først, og Judas Iskariot alltid sist. Listene ordnes gjerne i tre grupper på fire, der de samme navnene opptrer i hver gruppe men i varierende rekkefølge.

«Seloten» gjengir Καναναῖος, som er en gresk translitterasjon av det arameiske qan'anā (den nidkjære/ivrige). Dette er ikke en geografisk betegnelse knyttet til Kana eller Kanaan. Lukas bruker det greske ekvivalentet ζηλωτής (Luk 6:15). «Forrådte» gjengir παραδούς, som bokstavelig betyr «overga» – samme ord brukes om å overgi til myndigheter.

Selotene var en jødisk motstandsbevegelse som ivret for nasjonalt selvstyre og motstand mot romersk okkupasjon. At Jesus hadde både en selot (Simon) og en toller (Matteus) – en som samarbeidet med romerne – blant sine tolv nærmeste, er bemerkelsesverdig.

Ἰσκαριώτης er omdiskutert etymologisk. Den vanligste forklaringen er «mannen fra Keriot» (hebr. ish-Qeriyyot), en by i Judea, noe som ville gjøre Judas til den eneste ikke-galileiske apostelen. Andre forslag inkluderer en kobling til det latinske sicarius (dolkmann/leiemorder).