Sjimi

Benjaminitten som forbannet kong David

Også kjent som: Shimei, Shimi

Det forente kongerikeKrigerca. 1000 f.Kr.

Sjimi, sønn av Gera, var en mann fra Benjamins stamme og fra Sauls slekt. Han er mest kjent for å ha forbannet og kastet steiner på kong David da denne flyktet fra sin sønn Absalom. Etter Absaloms fall ba Sjimi om nåde og fikk tilgivelse av David, men Salomo lot ham til slutt henrette for hans tidligere forbrytelser.

Familie

Nøkkelhendelser

Sjimi forbanner David

Da David flyktet fra Jerusalem under Absaloms opprør, kom Sjimi ut og forbannet ham, kastet steiner og jord på ham, og kalte ham en blodets mann og en Belials mann.

5Da kong David kom til Bahurim, kom en mann ut derfra som var av Sauls slekt. Han het Sjimi, sønn av Gera. Han kom ut, stadig forbannende.
וּבָ֛א הַמֶּ֥לֶךְ דָּוִ֖ד עַד־בַּֽחוּרִ֑ים וְהִנֵּ֣ה מִשָּׁם֩ אִ֨ישׁ יוֹצֵ֜א מִמִּשְׁפַּ֣חַת בֵּית־שָׁא֗וּל וּשְׁמוֹ֙ שִׁמְעִ֣י בֶן־גֵּרָ֔א יֹצֵ֥א יָצ֖וֹא וּמְקַלֵּֽל׃ ‬
6Han kastet stein på David og på alle kong Davids tjenere, mens hele folket og alle krigerne gikk på begge sider av ham.
וַיְסַקֵּ֤ל בָּֽאֲבָנִים֙ אֶת־דָּוִ֔ד וְאֶת־כָּל־עַבְדֵ֖י הַמֶּ֣לֶךְ דָּוִ֑ד וְכָל־הָעָם֙ וְכָל־הַגִּבֹּרִ֔ים מִימִינ֖וֹ וּמִשְּׂמֹאלֽוֹ׃ ‬
7Og slik ropte Sjimi mens han forbannet: «Bort, bort med deg, din blodmann, din ondskapsfulle mann!
וְכֹֽה־אָמַ֥ר שִׁמְעִ֖י בְּקַֽלְל֑וֹ צֵ֥א צֵ֛א אִ֥ישׁ הַדָּמִ֖ים וְאִ֥ישׁ הַבְּלִיָּֽעַל׃ ‬
8Herren har gjengjeldt deg for alt blodet fra Sauls hus, du som ble konge i hans sted. Nå har Herren gitt riket i din sønn Absaloms hånd. Se, ulykken har rammet deg, for du er en blodmann!»
הֵשִׁיב֩ עָלֶ֨יךָ יְהוָ֜ה כֹּ֣ל ׀ דְּמֵ֣י בֵית־שָׁא֗וּל אֲשֶׁ֤ר מָלַ֙כְתָּ֙ *תחתו **תַּחְתָּ֔יו וַיִּתֵּ֤ן יְהוָה֙ אֶת־הַמְּלוּכָ֔ה בְּיַ֖ד אַבְשָׁל֣וֹם בְּנֶ֑ךָ וְהִנְּךָ֙ בְּרָ֣עָתֶ֔ךָ כִּ֛י אִ֥ישׁ דָּמִ֖ים אָֽתָּה׃ ‬
9Da sa Absjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden få forbanne min herre kongen? La meg gå bort og hogge hodet av ham!»
וַיֹּ֨אמֶר אֲבִישַׁ֤י בֶּן־צְרוּיָה֙ אֶל־הַמֶּ֔לֶךְ לָ֣מָּה יְקַלֵּ֞ל הַכֶּ֤לֶב הַמֵּת֙ הַזֶּ֔ה אֶת־אֲדֹנִ֖י הַמֶּ֑לֶךְ אֶעְבְּרָה־נָּ֖א וְאָסִ֥ירָה אֶת־רֹאשֽׁוֹ׃ ס ‬
10Men kongen svarte: «Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? Når han forbanner, er det fordi Herren har sagt til ham: Forbann David! Hvem kan da si: Hvorfor gjør du dette?»
וַיֹּ֣אמֶר הַמֶּ֔לֶךְ מַה־לִּ֥י וְלָכֶ֖ם בְּנֵ֣י צְרֻיָ֑ה *כי **כֹּ֣ה יְקַלֵּ֗ל *וכי **כִּ֤י יְהוָה֙ אָ֤מַר לוֹ֙ קַלֵּ֣ל אֶת־דָּוִ֔ד וּמִ֣י יֹאמַ֔ר מַדּ֖וּעַ עָשִׂ֥יתָה כֵּֽן׃ ס ‬
11David sa til Absjai og til alle sine tjenere: «Se, min egen sønn, som er utgått fra mitt liv, står meg etter livet. Hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham forbanne, for Herren har sagt det til ham.
וַיֹּ֨אמֶר דָּוִ֤ד אֶל־אֲבִישַׁי֙ וְאֶל־כָּל־עֲבָדָ֔יו הִנֵּ֥ה בְנִ֛י אֲשֶׁר־יָצָ֥א מִמֵּעַ֖י מְבַקֵּ֣שׁ אֶת־נַפְשִׁ֑י וְאַ֨ף כִּֽי־עַתָּ֜ה בֶּן־הַיְמִינִ֗י הַנִּ֤חוּ לוֹ֙ וִֽיקַלֵּ֔ל כִּ֥י אָֽמַר־ל֖וֹ יְהוָֽה׃ ‬
12Kanskje Herren vil se til meg og gjengjelde meg med godt for den forbannelsen som rammer meg i dag.»
אוּלַ֛י יִרְאֶ֥ה יְהוָ֖ה *בעוני **בְּעֵינִ֑י וְהֵשִׁ֨יב יְהוָ֥ה לִי֙ טוֹבָ֔ה תַּ֥חַת קִלְלָת֖וֹ הַיּ֥וֹם הַזֶּֽה׃ ‬
13Så fortsatte David og mennene hans på veien. Sjimi gikk langs fjellsiden rett overfor ham. Han forbannet mens han gikk, og kastet stein og støv mot ham.
וַיֵּ֧לֶךְ דָּוִ֛ד וַאֲנָשָׁ֖יו בַּדָּ֑רֶךְ ס וְשִׁמְעִ֡י הֹלֵךְ֩ בְּצֵ֨לַע הָהָ֜ר לְעֻמָּת֗וֹ הָלוֹךְ֙ וַיְקַלֵּ֔ל וַיְסַקֵּ֤ל בָּֽאֲבָנִים֙ לְעֻמָּת֔וֹ וְעִפַּ֖ר בֶּעָפָֽר׃ פ ‬

Abisjaj vil drepe Sjimi

Abisjaj, sønn av Seruja, ville hugge hodet av Sjimi for å ha forbannet kongen, men David nektet og sa at Herren hadde bedt Sjimi om å forbanne ham.

9Da sa Absjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden få forbanne min herre kongen? La meg gå bort og hogge hodet av ham!»
וַיֹּ֨אמֶר אֲבִישַׁ֤י בֶּן־צְרוּיָה֙ אֶל־הַמֶּ֔לֶךְ לָ֣מָּה יְקַלֵּ֞ל הַכֶּ֤לֶב הַמֵּת֙ הַזֶּ֔ה אֶת־אֲדֹנִ֖י הַמֶּ֑לֶךְ אֶעְבְּרָה־נָּ֖א וְאָסִ֥ירָה אֶת־רֹאשֽׁוֹ׃ ס ‬
10Men kongen svarte: «Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? Når han forbanner, er det fordi Herren har sagt til ham: Forbann David! Hvem kan da si: Hvorfor gjør du dette?»
וַיֹּ֣אמֶר הַמֶּ֔לֶךְ מַה־לִּ֥י וְלָכֶ֖ם בְּנֵ֣י צְרֻיָ֑ה *כי **כֹּ֣ה יְקַלֵּ֗ל *וכי **כִּ֤י יְהוָה֙ אָ֤מַר לוֹ֙ קַלֵּ֣ל אֶת־דָּוִ֔ד וּמִ֣י יֹאמַ֔ר מַדּ֖וּעַ עָשִׂ֥יתָה כֵּֽן׃ ס ‬
11David sa til Absjai og til alle sine tjenere: «Se, min egen sønn, som er utgått fra mitt liv, står meg etter livet. Hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham forbanne, for Herren har sagt det til ham.
וַיֹּ֨אמֶר דָּוִ֤ד אֶל־אֲבִישַׁי֙ וְאֶל־כָּל־עֲבָדָ֔יו הִנֵּ֥ה בְנִ֛י אֲשֶׁר־יָצָ֥א מִמֵּעַ֖י מְבַקֵּ֣שׁ אֶת־נַפְשִׁ֑י וְאַ֨ף כִּֽי־עַתָּ֜ה בֶּן־הַיְמִינִ֗י הַנִּ֤חוּ לוֹ֙ וִֽיקַלֵּ֔ל כִּ֥י אָֽמַר־ל֖וֹ יְהוָֽה׃ ‬

Sjimi ber om tilgivelse

Etter Absaloms nederlag kom Sjimi med tusen mann fra Benjamin og kastet seg ned for David ved Jordan og ba om nåde. David sverget at han ikke skulle drepe ham.

16Så vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Juda hadde kommet til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.
וַיָּ֣שָׁב הַמֶּ֔לֶךְ וַיָּבֹ֖א עַד־הַיַּרְדֵּ֑ן וִיהוּדָ֞ה בָּ֣א הַגִּלְגָּ֗לָה לָלֶ֙כֶת֙ לִקְרַ֣את הַמֶּ֔לֶךְ לְהַעֲבִ֥יר אֶת־הַמֶּ֖לֶךְ אֶת־הַיַּרְדֵּֽן׃ ‬
17Sjimi, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim, skyndte seg og dro ned sammen med Judas menn for å møte kong David.
וַיְמַהֵ֗ר שִׁמְעִ֤י בֶן־גֵּרָא֙ בֶּן־הַיְמִינִ֔י אֲשֶׁ֖ר מִבַּֽחוּרִ֑ים וַיֵּ֙רֶד֙ עִם־אִ֣ישׁ יְהוּדָ֔ה לִקְרַ֖את הַמֶּ֥לֶךְ דָּוִֽד׃ ‬
18Med ham fulgte tusen mann fra Benjamin. Også Siba, tjeneren til Sauls hus, med sine femten sønner og tjue tjenere, krysset Jordan før kongen.
וְאֶ֨לֶף אִ֣ישׁ עִמּוֹ֮ מִבִּנְיָמִן֒ וְצִיבָ֗א נַ֚עַר בֵּ֣ית שָׁא֔‪[t]‬וּל וַחֲמֵ֨שֶׁת עָשָׂ֥ר בָּנָ֛יו וְעֶשְׂרִ֥ים עֲבָדָ֖יו אִתּ֑וֹ וְצָלְח֥וּ הַיַּרְדֵּ֖ן לִפְנֵ֥י הַמֶּֽלֶךְ׃ ‬
19De krysset vadestedet for å føre kongens husfolk over og gjøre det som var godt i hans øyne. Sjimi, sønn av Gera, kastet seg ned for kongen da han skulle krysse Jordan.
וְעָבְרָ֣ה הָעֲבָרָ֗ה לַֽעֲבִיר֙ אֶת־בֵּ֣ית הַמֶּ֔לֶךְ וְלַעֲשׂ֥וֹת הַטּ֖וֹב *בעינו **בְּעֵינָ֑יו וְשִׁמְעִ֣י בֶן־גֵּרָ֗א נָפַל֙ לִפְנֵ֣י הַמֶּ֔לֶךְ בְּעָבְר֖וֹ בַּיַּרְדֵּֽן׃ ‬
20Han sa til kongen: «Måtte min herre ikke tilregne meg skyld og ikke huske den urett din tjener gjorde den dagen min herre kongen dro ut fra Jerusalem. Måtte ikke kongen ta det til hjerte.»
וַיֹּ֣אמֶר אֶל־הַמֶּ֗לֶךְ אַל־יַחֲשָׁב־לִ֣י אֲדֹנִי֮ עָוֺן֒ וְאַל־תִּזְכֹּ֗ר אֵ֚ת אֲשֶׁ֣ר הֶעֱוָ֣ה עַבְדְּךָ֔ בַּיּ֕וֹם אֲשֶׁר־יָׄצָ֥ׄאׄ‪[4]‬ אֲדֹנִֽי־הַמֶּ֖לֶךְ מִירֽוּשָׁלָ֑͏ִם לָשׂ֥וּם הַמֶּ֖לֶךְ אֶל־לִבּֽוֹ׃ ‬
21For din tjener vet at jeg har syndet. Se, i dag er jeg kommet først av hele Josefs hus for å møte min herre kongen.»
כִּ֚י יָדַ֣ע עַבְדְּךָ֔ כִּ֖י אֲנִ֣י חָטָ֑אתִי וְהִנֵּֽה־בָ֣אתִי הַיּ֗וֹם רִאשׁוֹן֙ לְכָל־בֵּ֣ית יוֹסֵ֔ף לָרֶ֕דֶת לִקְרַ֖את אֲדֹנִ֥י הַמֶּֽלֶךְ׃ ס ‬
22Da tok Absjai, sønn av Seruja, til orde og sa: «Skal ikke Sjimi dø for dette, han som forbannet Herrens salvede?»
וַיַּ֨עַן אֲבִישַׁ֤י בֶּן־צְרוּיָה֙ וַיֹּ֔אמֶר הֲתַ֣חַת זֹ֔את לֹ֥א יוּמַ֖ת שִׁמְעִ֑י כִּ֥י קִלֵּ֖ל אֶת־מְשִׁ֥יחַ יְהוָֽה׃ ס ‬
23Men David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, at dere i dag vil være mine motstandere? Skulle noen mann i Israel drepes i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er blitt konge over Israel igjen?»
וַיֹּ֣אמֶר דָּוִ֗ד מַה־לִּ֤י וְלָכֶם֙ בְּנֵ֣י צְרוּיָ֔ה כִּי־תִֽהְיוּ־לִ֥י הַיּ֖וֹם לְשָׂטָ֑ן הַיּ֗וֹם י֤וּמַת אִישׁ֙ בְּיִשְׂרָאֵ֔ל כִּ֚י הֲל֣וֹא יָדַ֔עְתִּי כִּ֥י הַיּ֖וֹם אֲנִי־מֶ֥לֶךְ עַל־יִשְׂרָאֵֽל׃ ‬

Davids instruks til Salomo om Sjimi

På sitt dødsleie ga David sin sønn Salomo beskjed om å ikke la Sjimi slippe ustraffet, men å bringe hans grå hår ned til dødsriket med blod.

8Hos deg er også Sjimi, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim. Han forbannet meg med en bitter forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Men han kom ned til Jordan for å møte meg, og jeg sverget ved Herren og sa: Jeg skal ikke drepe deg med sverd.
וְהִנֵּ֣ה עִ֠מְּךָ שִֽׁמְעִ֨י בֶן־גֵּרָ֥א בֶן־הַיְמִינִי֮ מִבַּחֻרִים֒ וְה֤וּא קִֽלְלַ֙נִי֙ קְלָלָ֣ה נִמְרֶ֔צֶת בְּי֖וֹם לֶכְתִּ֣י מַחֲנָ֑יִם וְהֽוּא־יָרַ֤ד לִקְרָאתִי֙ הַיַּרְדֵּ֔ן וָאֶשָּׁ֨בַֽע ל֤וֹ בַֽיהוָה֙ לֵאמֹ֔ר אִם־אֲמִֽיתְךָ֖ בֶּחָֽרֶב׃ ‬
9Men nå skal du ikke la ham være uskyldig. Du er en vis mann og vet hva du skal gjøre med ham. Send hans grå hår ned til dødsriket med blod.»
וְעַתָּה֙ אַל־תְּנַקֵּ֔הוּ כִּ֛י אִ֥ישׁ חָכָ֖ם אָ֑תָּה וְיָֽדַעְתָּ֙ אֵ֣ת אֲשֶׁ֣ר תַּֽעֲשֶׂה־לּ֔וֹ וְהוֹרַדְתָּ֧ אֶת־שֵׂיבָת֛וֹ בְּדָ֖ם שְׁאֽוֹל׃ ‬

Salomo setter betingelser for Sjimi

Kong Salomo påla Sjimi å bo i Jerusalem og aldri forlate byen, med trussel om dødsstraff dersom han brøt avtalen. Sjimi aksepterte betingelsen.

36Så sendte kongen bud og kalte til seg Sjimi. Han sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der. Du skal ikke forlate byen og gå hit eller dit.
וַיִּשְׁלַ֤ח הַמֶּ֙לֶךְ֙ וַיִּקְרָ֣א לְשִׁמְעִ֔י וַיֹּ֣אמֶר ל֗וֹ בְּֽנֵה־לְךָ֥ בַ֙יִת֙ בִּיר֣וּשָׁלִַ֔ם וְיָשַׁבְתָּ֖ שָׁ֑ם וְלֹֽא־תֵצֵ֥א מִשָּׁ֖ם אָ֥נֶה וָאָֽנָה׃ ‬
37Den dagen du går ut og krysser Kedron-bekken, skal du vite at du skal dø. Ditt blod skal være over ditt eget hode.»
וְהָיָ֣ה ׀ בְּי֣וֹם צֵאתְךָ֗ וְעָֽבַרְתָּ֙ אֶת־נַ֣חַל קִדְר֔וֹן יָדֹ֥עַ תֵּדַ֖ע כִּ֣י מ֣וֹת תָּמ֑וּת דָּמְךָ֖ יִהְיֶ֥ה בְרֹאשֶֽׁךָ׃ ‬
38Sjimi sa til kongen: «Det er et godt ord. Som min herre kongen har sagt, slik skal din tjener gjøre.» Og Sjimi ble boende i Jerusalem i lang tid.
וַיֹּ֨אמֶר שִׁמְעִ֤י לַמֶּ֙לֶךְ֙ ט֣וֹב הַדָּבָ֔ר כַּאֲשֶׁ֤ר דִּבֶּר֙ אֲדֹנִ֣י הַמֶּ֔לֶךְ כֵּ֖ן יַעֲשֶׂ֣ה עַבְדֶּ֑ךָ וַיֵּ֧שֶׁב שִׁמְעִ֛י בִּירוּשָׁלַ֖͏ִם יָמִ֥ים רַבִּֽים׃ ס ‬

Sjimis henrettelse

Da to av Sjimis slaver rømte til Gat, dro Sjimi dit for å hente dem tilbake og brøt dermed avtalen med Salomo. Salomo ga ordre om at Sjimi skulle henrettes, og Benaja slo ham i hjel.

39Men etter tre år hendte det at to av Sjimis slaver rømte til Akisj, sønn av Ma'aka, kongen i Gat. Da det ble meldt til Sjimi at slavene hans var i Gat,
וַיְהִ֗י מִקֵּץ֙ שָׁלֹ֣שׁ שָׁנִ֔ים וַיִּבְרְח֤וּ שְׁנֵֽי־עֲבָדִים֙ לְשִׁמְעִ֔י אֶל־אָכִ֥ישׁ בֶּֽן־מַעֲכָ֖ה מֶ֣לֶךְ גַּ֑ת וַיַּגִּ֤ידוּ לְשִׁמְעִי֙ לֵאמֹ֔ר הִנֵּ֥ה עֲבָדֶ֖יךָ בְּגַֽת׃ ‬
40sto Sjimi opp, sadlet eselet sitt og dro til Gat, til Akisj, for å lete etter slavene sine. Sjimi dro av sted og hentet slavene sine fra Gat.
וַיָּ֣קָם שִׁמְעִ֗י וַֽיַּחֲבֹשׁ֙ אֶת־חֲמֹר֔וֹ וַיֵּ֤לֶךְ גַּ֙תָה֙ אֶל־אָכִ֔ישׁ לְבַקֵּ֖שׁ אֶת־עֲבָדָ֑יו וַיֵּ֣לֶךְ שִׁמְעִ֔י וַיָּבֵ֥א אֶת־עֲבָדָ֖יו מִגַּֽת׃ ‬
41Da Salomo fikk melding om at Sjimi hadde dratt fra Jerusalem til Gat og kommet tilbake,
וַיֻּגַּ֖ד לִשְׁלֹמֹ֑ה כִּי־הָלַ֨ךְ שִׁמְעִ֧י מִירוּשָׁלַ֛͏ִם גַּ֖ת וַיָּשֹֽׁב׃ ‬
42sendte kongen bud og kalte til seg Sjimi. Han sa til ham: «Lot jeg deg ikke sverge ved Herren og advarte deg: Den dagen du går ut og drar hit eller dit, skal du vite at du skal dø? Og du sa til meg: Det er et godt ord. Jeg har hørt det.
וַיִּשְׁלַ֨ח הַמֶּ֜לֶךְ וַיִּקְרָ֣א לְשִׁמְעִ֗י וַיֹּ֨אמֶר אֵלָ֜יו הֲל֧וֹא הִשְׁבַּעְתִּ֣יךָ בַֽיהוָ֗ה וָאָעִ֤ד בְּךָ֙ לֵאמֹ֔ר בְּי֣וֹם צֵאתְךָ֗ וְהָֽלַכְתָּ֙ אָ֣נֶה וָאָ֔נָה יָדֹ֥עַ תֵּדַ֖ע כִּ֣י מ֣וֹת תָּמ֑וּת וַתֹּ֧אמֶר אֵלַ֛י ט֥וֹב הַדָּבָ֖ר שָׁמָֽעְתִּי׃ ‬
43Hvorfor har du da ikke holdt eden ved Herren og det budet jeg påla deg?»
וּמַדּ֕וּעַ לֹ֣א שָׁמַ֔רְתָּ אֵ֖ת שְׁבֻעַ֣ת יְהוָ֑ה וְאֶת־הַמִּצְוָ֖ה אֲשֶׁר־צִוִּ֥יתִי עָלֶֽיךָ׃ ‬
44Kongen sa til Sjimi: «Du kjenner selv i ditt hjerte all den ondskap du gjorde mot min far David. Herren lar nå din ondskap komme tilbake over ditt eget hode.
וַיֹּ֨אמֶר הַמֶּ֜לֶךְ אֶל־שִׁמְעִ֗י אַתָּ֤ה יָדַ֙עְתָּ֙ אֵ֣ת כָּל־הָרָעָ֗ה אֲשֶׁ֤ר יָדַע֙ לְבָ֣בְךָ֔ אֲשֶׁ֥ר עָשִׂ֖יתָ לְדָוִ֣ד אָבִ֑י וְהֵשִׁ֧יב יְהוָ֛ה אֶת־רָעָתְךָ֖ בְּרֹאשֶֽׁךָ׃ ‬
46Kongen ga Benaja, sønn av Jojada, ordre, og han gikk ut og slo ham ned så han døde. Slik ble kongedømmet grunnfestet i Salomos hånd.
וַיְצַ֣ו הַמֶּ֗לֶךְ אֶת־בְּנָיָ֙הוּ֙ בֶּן־יְה֣וֹיָדָ֔ע וַיֵּצֵ֕א וַיִּפְגַּע־בּ֖וֹ וַיָּמֹ֑ת וְהַמַּמְלָכָ֥ה נָכ֖וֹנָה בְּיַד־שְׁלֹמֹֽה׃ ‬

Nevnt i Bibelen (40)