Stefanus

Den første martyr

Den tidlige kirkeDisippelMartyr?-ca. 34 e.Kr.

Stefanus var en av de syv første diakonene, full av tro, nåde og kraft. Han gjorde store under blant folket og forsvarte troen så kraftig at ingen kunne stå imot ham. Han ble den første kristne martyr da han ble steinet etter en tale der han anklaget rådet for å drepe Messias.

Nøkkelhendelser

Valgt til diakon

Stefanus ble valgt som en av syv menn til å tjene ved bordene, full av Ånd og visdom.

3Velg derfor ut blant dere, brødre, sju menn som har godt rykte og er fylt av Ånden og visdom. Dem vil vi sette til denne oppgaven.
ἐπισκέψασθε ⸀δέ, ἀδελφοί, ἄνδρας ἐξ ὑμῶν μαρτυρουμένους ἑπτὰ πλήρεις ⸀πνεύματος καὶ σοφίας, οὓς ⸀καταστήσομεν ἐπὶ τῆς χρείας ταύτης·
5Dette forslaget falt i god jord hos hele forsamlingen. De valgte Stefanus, en mann full av tro og Den hellige ånd, Filip, Prokorus, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia.
καὶ ἤρεσεν ὁ λόγος ἐνώπιον παντὸς τοῦ πλήθους, καὶ ἐξελέξαντο Στέφανον, ἄνδρα ⸀πλήρης πίστεως καὶ πνεύματος ἁγίου, καὶ Φίλιππον καὶ Πρόχορον καὶ Νικάνορα καὶ Τίμωνα καὶ Παρμενᾶν καὶ Νικόλαον προσήλυτον Ἀντιοχέα,
6Disse ble ført frem for apostlene, som ba og la hendene på dem.
οὓς ἔστησαν ἐνώπιον τῶν ἀποστόλων, καὶ προσευξάμενοι ἐπέθηκαν αὐτοῖς τὰς χεῖρας.
8Stefanus var full av nåde og kraft, og gjorde store under og tegn blant folket.
Στέφανος δὲ πλήρης ⸀χάριτος καὶ δυνάμεως ἐποίει τέρατα καὶ σημεῖα μεγάλα ἐν τῷ λαῷ.

Debattene

Stefanus debatterte med jøder fra flere synagoger, og ingen kunne motstå hans visdom.

9Da reiste det seg noen fra den synagogen som ble kalt De frigittes synagoge – folk fra Kyréne og Alexandria, og fra Kilikia og Asia – og begynte å diskutere med Stefanus.
ἀνέστησαν δέ τινες τῶν ἐκ τῆς συναγωγῆς τῆς λεγομένης Λιβερτίνων καὶ Κυρηναίων καὶ Ἀλεξανδρέων καὶ τῶν ἀπὸ Κιλικίας καὶ Ἀσίας συζητοῦντες τῷ Στεφάνῳ,
10Men de klarte ikke å stå imot den visdom og Ånd han talte med.
καὶ οὐκ ἴσχυον ἀντιστῆναι τῇ σοφίᾳ καὶ τῷ πνεύματι ᾧ ἐλάλει.
11Da fikk de i hemmelighet noen menn til å si: «Vi har hørt ham tale spottende ord mot Moses og mot Gud.»
τότε ὑπέβαλον ἄνδρας λέγοντας ὅτι Ἀκηκόαμεν αὐτοῦ λαλοῦντος ῥήματα βλάσφημα εἰς Μωϋσῆν καὶ τὸν θεόν·
13Der stilte de opp falske vitner som sa: «Denne mannen holder ikke opp med å tale mot dette hellige stedet og mot loven.
ἔστησάν τε μάρτυρας ψευδεῖς λέγοντας· Ὁ ἄνθρωπος οὗτος οὐ παύεται ⸂λαλῶν ῥήματα⸃ κατὰ τοῦ τόπου τοῦ ⸀ἁγίου καὶ τοῦ νόμου,
14For vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal rive ned dette stedet og forandre de skikkene som Moses ga videre til oss.»
ἀκηκόαμεν γὰρ αὐτοῦ λέγοντος ὅτι Ἰησοῦς ὁ Ναζωραῖος οὗτος καταλύσει τὸν τόπον τοῦτον καὶ ἀλλάξει τὰ ἔθη ἃ παρέδωκεν ἡμῖν Μωϋσῆς.

Talen for rådet

Stefanus holdt en lang tale om Israels historie og anklaget dem for å motsi Ånden.

2Stefanus svarte: «Brødre og fedre, hør på meg! Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham mens han var i Mesopotamia, før han bosatte seg i Harran.
ὁ δὲ ἔφη· Ἄνδρες ἀδελφοὶ καὶ πατέρες, ἀκούσατε· Ὁ θεὸς τῆς δόξης ὤφθη τῷ πατρὶ ἡμῶν Ἀβραὰμ ὄντι ἐν τῇ Μεσοποταμίᾳ πρὶν ἢ κατοικῆσαι αὐτὸν ἐν Χαρράν,
51Dere stivnakkede, uomskårne på hjerte og ører! Dere står alltid Den hellige ånd imot, akkurat som deres fedre gjorde.
Σκληροτράχηλοι καὶ ἀπερίτμητοι ⸀καρδίαις καὶ τοῖς ὠσίν, ὑμεῖς ἀεὶ τῷ πνεύματι τῷ ἁγίῳ ἀντιπίπτετε, ὡς οἱ πατέρες ὑμῶν καὶ ὑμεῖς.
52Hvilken av profetene forfulgte ikke deres fedre? De drepte dem som forutsa at Den rettferdige skulle komme, og nå har dere forrådt og drept ham –
τίνα τῶν προφητῶν οὐκ ἐδίωξαν οἱ πατέρες ὑμῶν; καὶ ἀπέκτειναν τοὺς προκαταγγείλαντας περὶ τῆς ἐλεύσεως τοῦ δικαίου οὗ νῦν ὑμεῖς προδόται καὶ φονεῖς ⸀ἐγένεσθε,
53dere som mottok loven formidlet av engler, men ikke holdt den.»
οἵτινες ἐλάβετε τὸν νόμον εἰς διαταγὰς ἀγγέλων, καὶ οὐκ ἐφυλάξατε.
54Da de hørte dette, ble de rasende i sine hjerter og skar tenner mot ham.
Ἀκούοντες δὲ ταῦτα διεπρίοντο ταῖς καρδίαις αὐτῶν καὶ ἔβρυχον τοὺς ὀδόντας ἐπʼ αὐτόν.
55Men Stefanus var fylt av Den hellige ånd og rettet blikket mot himmelen. Der så han Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre side.
ὑπάρχων δὲ πλήρης πνεύματος ἁγίου ἀτενίσας εἰς τὸν οὐρανὸν εἶδεν δόξαν θεοῦ καὶ Ἰησοῦν ἑστῶτα ἐκ δεξιῶν τοῦ θεοῦ,
56Han sa: «Se, jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre side!»
καὶ εἶπεν· Ἰδοὺ θεωρῶ τοὺς οὐρανοὺς ⸀διηνοιγμένους καὶ τὸν υἱὸν τοῦ ἀνθρώπου ἐκ δεξιῶν ἑστῶτα τοῦ θεοῦ.

Steiningen

Stefanus ble steinet mens han ba for sine fiender, og Saulus så på og samtykket.

57Da skrek de høyt, holdt seg for ørene og stormet alle mot ham.
κράξαντες δὲ φωνῇ μεγάλῃ συνέσχον τὰ ὦτα αὐτῶν, καὶ ὥρμησαν ὁμοθυμαδὸν ἐπʼ αὐτόν,
58De drev ham ut av byen og begynte å steine ham. Vitnene la klærne sine ved føttene til en ung mann som het Saulus.
καὶ ἐκβαλόντες ἔξω τῆς πόλεως ἐλιθοβόλουν. καὶ οἱ μάρτυρες ἀπέθεντο τὰ ἱμάτια ⸀αὐτῶν παρὰ τοὺς πόδας νεανίου καλουμένου Σαύλου.
59Mens de steinet Stefanus, bad han: «Herre Jesus, ta imot min ånd!»
καὶ ἐλιθοβόλουν τὸν Στέφανον ἐπικαλούμενον καὶ λέγοντα· Κύριε Ἰησοῦ, δέξαι τὸ πνεῦμά μου·
60Så falt han på kne og ropte med høy røst: «Herre, tilregn dem ikke denne synden!» Da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
θεὶς δὲ τὰ γόνατα ἔκραξεν φωνῇ μεγάλῃ· Κύριε, μὴ στήσῃς αὐτοῖς ⸂ταύτην τὴν ἁμαρτίαν⸃· καὶ τοῦτο εἰπὼν ἐκοιμήθη.
1Saulus var enig i drapet på ham. Den dagen brøt det ut en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt utover områdene i Judea og Samaria, bortsett fra apostlene.
Σαῦλος δὲ ἦν συνευδοκῶν τῇ ἀναιρέσει αὐτοῦ. Ἐγένετο δὲ ἐν ἐκείνῃ τῇ ἡμέρᾳ διωγμὸς μέγας ἐπὶ τὴν ἐκκλησίαν τὴν ἐν Ἱεροσολύμοις· πάντες δὲ διεσπάρησαν κατὰ τὰς χώρας τῆς Ἰουδαίας καὶ Σαμαρείας πλὴν τῶν ἀποστόλων.

Nevnt i Bibelen (8)